USA ødelegger Amerika til applaus fra Europa

Latin-Amerika er full av fagforeningsfolk, kvinner, urbefolkning og småbønder, intellektuelle og fattigfolk generelt som støtter en fordeling av ressursene som USA har motarbeidet i alle år og fremdeles motarbeider.

I norsk media har USAs angrep mot Venezuela fått fullt gjennomslag. Akademiske lettvektere med klippekort i media er til og med freidige nok til å ta ordet demokrati i sin munn. Men fins det noe mer udemokratisk enn et statskupp? Anders Magnus og Urix serverer fortellinger fra opposisjonen i Venezuela, som om regjeringen til Nicolás Maduro overhodet ikke skulle ha støtte. Media, med andre ord, saumfarer hver krok på jakt etter opposisjonelle venezuelanere.

Ingen tar seg bryet med å slippe til talspersoner for Maduros legitime regjering. Venezuela har tross alt en ambassade i Norge og opp mot 150 taleføre personer demonstrerte mot USA utenfor UD 1. februar. Hva slags journalistikk er dette?

I USAs mediekrig mot Venezuela inngår følgende øvelse: ved enhver anledning å vise til det «ugyldige» valget av Maduro i 2018. Men det var imidlertid ingen andre enn USA som hindret opposisjonen i å stemme ved presidentvalget i mai i fjor.

LES OGSÅ: Tross trusler fra USA — 23. februar ble ikke en latinamerikansk D-dag

Monroedoktrinen
I 1823 la USAs president James Monroe frem en utenrikspolitisk doktrine som går ut på at USA ikke vil blande seg inn i, men respektere europeiske kolonier, dog ikke i Latin-Amerika. Dette var på den tida da de fleste latinamerikanske landene frigjorde seg fra Spania, og USA siktet seg inn på å overta styringen av ressursene i disse landene. Etter at USA i 1904 hadde undertegnet en fredsavtale med Spania som sikret dem Cubas eneste dypvannshavn, Guantánamo, kom det et tillegg til Monroedoktrinen. President Theodor Roosevelt påberopte seg USAs rett til å intervenere der lokale regjeringer i Sør- og Mellom-Amerika ikke var i stand til å holde orden innenfor egne grenser, eller ikke overholdt sine økonomiske forpliktelser — begge deler definert av USA. I 1906 ble Theodor Roosevelt tildelt Nobels Fredspris.

USAs lavintensive krigføring i Latin-Amerika er ikke av ny dato. Den går ut på å forhindre at landene får hånd om egne ressurser slik at de kan bygge opp en infrastruktur med helse- og skolevesen. Jo fattigere land, desto viktigere for USA å bevise at dette er en umulighet, blant annet gjennom drap på nøkkelpersoner. Der landene likevel er på vei til å få til noe, gjelder det med økonomiske midler, handels- og finansiell boikott, samt ved hjelp av media, å få folk til å gjøre opprør mot egen regjering.

LES OGSÅ: Jeremy Corbyn ut mot saksjonene: — Venezuelas framtid er venezuelanernes sak

Invasjon, kupp og valgfusk
I 60 år har hovedfokus vært rettet mot Cuba, der invasjonsforsøket i 1961 mislyktes. I 1973 lyktes derimot kuppet mot Allendes sosialistiske regjering i Chile. I 40 år har USA drevet sin lavintensive krigføring mot Nicaragua. I 2002 gjorde USA et mislykket forsøk på å kuppe Hugo Chávez regjering i Venezuela. I 2009 kuppet USA Manuel Zelayas regjering og innsatte sin mann i Honduras. Høsten 2017 vant Salvador Nasralla, leder av Partido Anticorrupción (PAC), valget i Honduras. Etter 36 timers mediataushet, erklærte USA sin mann, den sittende presidenten Juan Orlando Hernández , som valgets vinner. Dette er bare noen eksempler på USAs politikk i Latin-Amerika, og det er bare snakk om tid før imperiet på alvor begynner å rette fokus mot Bolivia.

Høsten 2017 vant den sittende presidenten Nicolás Maduro fra sosialistpartiet regionvalget i Venezuela i 17 av 23 delstater. I mai 2018 skulle det være presidentvalg. USA visste meget godt at Nicolás Maduro ville bli gjenvalgt med stort flertall. Derfor gikk de til det skritt å oppfordre opposisjonen til å boikotte valget. I tiltro til at opposisjonen ville adlyde ordre fra Washington, gikk USA, med EU på laget, til det skritt på forhånd å erklære valget for være ugyldig.

LES OGSÅ: I 20 år har USA forsøkt å velte Venezuelas regjeringer — nå prøver de igjen

De USA kjemper mot
Det gikk som fryktet, venezuelanerne sto opp for sin president: Maduro vant valget. Etter at USA fikset valget Brasil gjennom å sørge for eller «godkjenne» at opposisjonslederen Ignacio Lula da Silva ble buret inne, er turen igjen kommet til Venezuela. Nå er det ikke lenger tid for å vente på valg, et valg USA ikke vil vinne. USA «anerkjenner» derimot sin stråmann som president i Venezuela, i samme øyeblikk kuppet finner sted. Dette er Trumps — og EUs — «demokrati»!

Latin-Amerika er full av fagforeningsfolk, kvinner, urbefolkning og småbønder, intellektuelle og fattigfolk generelt som støtter en fordeling av ressursene som USA har motarbeidet i alle år og fremdeles motarbeider — til og med i sitt eget land. USA har gjort det til en merkevare å forhindre at infrastruktur blir bygget, organisering finner sted, og river dette ned der det finnes. Listen er lang. Det nye er at EU – og Norge – er blitt spydspiss for USA i den økonomiske og militære krigføringen, best illustrert gjennom Stoltenbergs «vellykkede militærøvelse» som rev oljelandet Libya i stykker, muligens for all tid.

Hatet dette skaper kan aldri bortforklares og kommer til å forfølge oss. Nå er det Nato-partner Columbia sin tur. Men litt nødhjelp, ja se det kan vi jo sende, for syns skyld.