Regjeringas spill med abortloven

I den nye regjeringsplattformen som ble presentert 17. januar ble det klart at Høyre og Frp gir Krf en aldri så liten seier med endringen i abortloven vedrørende såkalt tvillingabort. Etter først å ha prøvd seg på paragraf 2c i abortloven, hvor de spilte på myten om sorteringssamfunnet, kommer de nå altså drassende med tvillingabort. I forrige runde endte det nærmest katastrofalt for Krf, og både Ropstad, Solberg og Jensen ble heldigvis avslørt i sitt forsøk på bløff. Det vi nå har vært vitne til er et spill som kan få følger langt ut over endringer i abortloven.

Selv om Ropstad uttaler seg noe flåsete under partilederdebatten på Nrk 17. januar, må man likevel erkjenne at det for mange er vanskeligere å se sammenhengen mellom kroppslig selvbestemmelse og fosterreduksjon enn det er i tilfellet med §2c. Før jul hadde vi en tydelig og selvsagt motstand mot endring i abortloven, mens man nå kan ane noen små tendenser til at spørsmålet om fosterreduksjon ikke i samme grad skal besvares på kvinnens premisser – argumentet om kroppslig selvbestemmelse møtes her med en beskyldning om umoral og forakt for liv. Eller som Ropstad selv sa det så fint: «Klarer du å bære fram ett barn, klarer du to.»

Hva Krf får ut av dette er åpenbart: de kan krysse av for politisk gjennomslag. Hva får så Høyre og Frp ut av dette spillet, utenom det mest åpenbare: at de kan klappe seg på brystet for å ha dannet Norges første ikke-sosialistiske flertallsregjering siden 1985? Deres gevinst er ikke like åpenbar, og krever at man anerkjenner disiplinen høyresiden, med sine støttespillere, har utvist i sitt arbeid for å snu språklige, politiske og holdningsmessige premisser til sin fordel.

På kort sikt kan man ha oppnådd at en noe høyere andel av befolkninga synes venstresida representerer umoral og forakt for menneskeliv; på litt lengre sikt har regjeringa mindre motstand i folket når de omsider går løs på §2c igjen. Om man kan få venstresida til å framstå som umoralske bakstrevere som er mer opptatte av å kritisere regjeringa for «filleting» (les: abortloven) enn å snakke om sin egen politikk, har man lagt til rette for at Høyre og Frp sine bemidlede bestevenner får valuta for pengene.

For Høyre og Frp er det nok ikke abortloven i seg selv som er det viktige – den skulle de nok aller helst ha latt være – men den er et ypperlig våpen i kampen om makta. Dersom det igjen skulle vise seg å være ønskelig å bruke abortloven som forhandlingskort, denne gangen tilbake til §2c, vil de ha lagt til rette for at historien om sorteringssamfunnet vil ha større resonans i befolkninga. For husk: venstresida er jo umoralske.

Tilfeldigheter, eller planlagt spill? Resultatet er uansett det samme. Det vi nå har vært vitne til, og fortsatt kommer til å være vitne til, er kalkulert retorisk skyggelegging. Hverken Høyre, Frp eller Venstre har problemer med å ofre kvinners rett til å bestemme over egen kropp på sitt nyliberalistiske og fagforeningsfiendtlige politiske alter. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er kun ett av mange uhellige midler for å nå målet om fortsatt makt. Så får høyrekreftene være fornøyde med innsatsen de har lagt ned for flertallsregjering. Vi andre får holde stand på barrikadene!