Kadyrovs heksejakt

Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov. Foto: Kremlin.ru

Ramzan Kadyrovs heksejakt på homofile er igjen trappet opp i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus. Fra Norge kan vi øke presset mot Putin, som bryr seg om Russlands anseelse, og støtte de lokale lhbt-aktivistene.

Torbjørn Monsen
Om Torbjørn Monsen (25 artikler)
Torbjørn Monsen journalist bosatt i Sør-Varanger.

Det begynner å bli en relativt kjent sak at lhbt-personer har uakseptable kår i Russland, og da spesielt i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus. Situasjonen i Nord-Kaukasus ble først gjort kjent for et videre publikum gjennom undersøkende journalistikk gjort av Novaja Gazeta i 2017. Forfølgelsene foregikk fra slutten av 2016 og nådde toppen i skiftet februar/mars 2017, men holdt frem til situasjonen roet seg etter januar 2018.

Nå har heksejakten dessverre trappet opp igjen, og fra slutten av 2018 har ca 40 personer blitt arrestert på grunn av deres antatte seksuelle legning, og to personer skal ha blitt drept. Forfølgelsen av lhbt-personer er åpenbart svært alvorlig, vi snakker om summariske henrettelser, fysisk og psykisk tortur. Det er heller ikke uvanlig å legge press på aktuelle personers familier, noe som jo har en viss betydning i et tradisjonelt klansamfunn. En informert lhbt-aktivist fra Nord-Ossetia, med pseudonymet Aleksandr Mironov, kaller det som skjer et folkemord. Situasjonen blir heller ikke bedre av at russiske myndigheter åpenbart har vært motvillige til å etterforske saken, men snarere aktivt jobber for å frita makthaverne i Tsjetsjenia fra alt ansvar.

LES OGSÅ av Torbjørn Monsen: Russland sett fra grasrota

Denne motarbeidelsen av mulig etterforskning av den pågående heksejakten bidrar til å understreke en sentral vektor i den nåværende situasjonen, nemlig forholdet mellom Tsjetsjenias president, Ramzan Kadyrov, og Russlands president, Vladimir Putin. Ramzans far, Akhmat-Khadzji Kadyrov ble valgt som president i Tsjetsjenia i 2003 i det mange vil si var et fingert valg iscenesatt fordi Kreml ville ha en lojal støttespiller i denne republikken. Kadyrov sr. ble drept i et attentat året etter, og sønnen, som tidligere var farens livvakt, tok over som president i 2007.

Putin har investert ganske mye i Ramzan Kadyrovs regime i Tsjetsjenia, og det har etter hvert vokst frem et avhengighetsforhold. Kadyrov har nå frie tøyler i Tsjetsjenia, der han har bygget opp et skrekkvelde. Det er mye på grunn av Kremls avhengighet av hans regime, og behovet for stabilitet i en sårbar region, at han kan gjøre som han vil, selv om Putin og resten av apparatet i Kreml vet at det går på bekostning av Russlands anseelse og innbyggernes liv og helse. Samtidig er dette en gjensidig avhengighet, noe som blant annet Putins ultimate godkjenningsmakt av regionale ledere og avskrivingen av ni milliarder rubler i Tsjetsjenias gassgjeld for å forebygge sosial uro vitner om.

Årsaken til den nylige opptrappingen av forfølgelser ser ut til å ha en pekuniær basis. Journalist Jelena Milasjina mener at den nye bølgen av arrestasjoner begynte blant vanlige politifolk som har drevet med utpressing av homofile tsjetsjenere. Det er i så fall en nedrig utnytting av en forferdelig situasjon, i stil med det Hannah Arendt kalte «ondskapens banalitet». Slik det gjerne er med heksejakter har det imidlertid ikke vært noe absolutt krav at ofrene faktisk er homofile. Bare mistanke om avvik fra «tradisjonell kjønnsidentitet» er nok til å bli utsatt for et helvete.

LES OGSÅ: Russiske aktivister arrestert under antifascismens dag — ytringsfriheten under press

Dersom Milasjina har rett fritar dette selvsagt ikke president Kadyrov for skyld og ansvar. Tsjetsjenia er, selv etter russisk målestokk, et autoritært samfunn som styres av Kadyrov og hans kumpaner. Politisk vold av det omfanget vi har sett i Nord-Kaukasus kunne ikke skjedd uten støtte fra Kadyrov. Dette understrekes av en ganske avskyelig skjermdump fra Det russiske LHBT-Nettverket der en bydende Kadyrov i militæruniform oppfordrer «homsejegere til å ta del i jakten». Dette er oppsiktsvekkende ikke bare fordi det er en motbydelig oppfordring til vold mot lhbt-personer, men også fordi hans standard svar på spørsmålet om hva som skjer med mennesker fra denne gruppen i Tsjetsjenia er: «vi har ingen slike.» Det kan således ikke være noen tvil om at Kadyrov støtter volden.

LHBT-Nettverket har vært en svært viktig støttespiller for forfulgte tsjetsjenere siden begynnelsen av overgrepene. Siden april 2017 har de klart å evakuere omtrent 150 mennesker fra Nord-Kaukasus og 130 mennesker ut fra Russland. Med de ressursene de har tilgjengelig, og med den svake tilliten folk har til NGOer i Russland generelt og Nord-Kaukasus spesielt, er dette en heroisk innsats. De har også prøvd å legge press på Russlands myndigheter, men slet i begynnelsen med at ingen av de forfulgte, forståelig nok, ønsket å stå frem. Her har motet til en av de forfulgte, Maksim Lapunov vært svært viktig. Han er den eneste av ofrene som har våget å stå frem, og har henvendt seg til fullmektig for menneskerettigheter, Tatjana Moskalkova, og bedt om hjelp og handling. Til hennes fortjeneste skal det sies at hun har vært i Tsjetsjenia i forbindelse med denne saken, og hun har sagt at hun er beredt til å arbeide med saken. Det er imidlertid liten grunn til å tro at det vil gjøres særlig mye uten press på Kreml. Den eneste personen Kadyrov sannsynligvis hører på er Vladimir Putin, og han bryr seg om Russlands anseelse.

Lhbt-aktivister i Russland fortsetter å gjøre en imponerende innsats, tross svært vanskelige forhold, og hvis vi ønsker å bidra i Norge, mener jeg at det må skje i samarbeid med slike lokale krefter. Spesielt da LHBT-Nettverket. I tråd med Nettverkets arbeid bør vi også være rause med asyl til lhbt-personer som flykter fra Nord-Kaukasus og Sentral-Asia. Nettverket har nylig videreformidlet en sak fra gay.ru om tortur og mishandling av en bifil mann i Kirgisistan på en måte som gir grunn til å tro at det foregår lignende grusomheter der. LHBT-Nettverkets leder, Igor Kotsjetkov har også bedt om pengehjelp gjennom en nettside for lhbt-personers rettigheter kalt All Out.

Dersom noen ønsker å hjelpe LHBT-Nettverkets arbeid med noen kroner, virker det som en god kanal. Nettside her: https://go.allout.org/en/a/chechnya-donate/?akid=29743.1202698.awQydo&rd=1&t=9&utm_campaign=chechnya-donate&utm_medium=email&utm_source=actionsuite

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på Kadyrovs heksejakt

  1. Hva med å reagere på at foreldre beordrer å skjære klitorisen av småjenter enten her i landet eller småjenter som er norske statsborgere i utlandet?
    Hva med å reagere på tvangsekteskap?
    Hva med å reagere på voksne menn som «gifter» seg med småjenter under den seksuelle lavalder og gjør de gravide?
    Det som skjer i Russland er russernes problem og ikke vårt!

  2. Ramzan Kadyrov lytter helt sikkert til president Putin.
    Men så er det religionen og tradisjonene i det landet.
    Ramzan Kadyrov vil helt sikkert også lytte til religiøse ledere og verdslige ledere i det landet han bor i.
    https://en.wikipedia.org/wiki/Chechnya#Religion
    Sitat : The former separatist religious leader (mufti) Akhmad Kadyrov, looked upon as a traitor by many separatists, was elected president with 83% of the vote in an internationally monitored election on October 5, 2003.

    Jeg tror at tradisjoner og religion og familiestolthet og kulturen her i dette tilfelle bestemmer så mye at det er helt urealistisk å tro at president Putin kan gripe inn og styre i Tsjetsjenia.
    Det er også helt urealistisk å tro at president Putin vil ofre sin egen popularitet i denne spesielle sammenhengen som gjelder mennesker med avvikende seksuell adferd eller hormonproblemer og med en seksuell legning som det store flertallet av folket der misliker og finner skremmende.

    Og hvorfor skal russere bry seg så mye om hva politikere og aktivister i den vestlige delen av Europa mener når så mange vil og ønsker å hetse Russland og russere uansett og i så mange sammenhenger som nå?
    Første punkt i en forandring og forbedring nå må være at mange land og stater og medlemsland i NATO normaliserer forholdet til Russland.
    Hvorfor skal russere lytte til folk som hater og hetser russere og Russland?
    Hvorfor skal russere som selv føler at de blir diskriminert og hetset fordi de er russere lytte her i denne sammenhengen?
    Det tror jeg er urealistiske ønsker før det skjer en generell forbedring i forholdet mellom flere land i NATO-alliansen, og i det som er det vestlige Europa, og Russland.

  3. AvatarChris J. Øy // 2019-02-03 kl 13:14 //

    Vi skal blande oss inn i andre nasjoners indre anliggender, nei forresten, det gjelder ikke for Venezuela.
    Men nå gjelder det igjen.
    I Venezuela blir fagforeningsledere på venstresiden forfulgt og drept fordi de tilhører feil venstreside, men vi lar det ligge. Ideologien trumfer enkeltindividet. Men i denne saken er logikken snudd på hodet igjen. For individet bor ikke i Venezuela, derfor gjelder plutselig det motsatte prinsipp. Slik logikk er kun mulig i Rødt.
    Det grenser til ondskap.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2019-02-03 kl 14:55 //

      Forfatteren ber ikke om at russere skal sultes ut gjennom mellomstatlige sanksjoner, slik som skjer i Venezuela. Ei heller at den norske eller andre regjeringer skal forsøke å bestemme over valg eller hvem som er statsleder. At norske aktivister støtter russiske aktivister regnes ikke som å blande seg inn i en stats indre anliggender etter internasjonal lov da denne regulerer det som nasjonalstater gjør, ikke politiske bevegelser eller enkeltpersoner. At et land gir asyl er heller ikke innblanding.

      Når det komemr til «press på Kreml» foreslår ikke forfatter at militære virkemidler, handelsblokade eller lignende. Norge har allerede sanksjoner mot Russland som Rødt har gått imot. Rødt er såvidt jeg vet det partiet i Norge som er klarest og mest konsekvente på å følge internasjonal lov og jeg kan ikke se at medlemmet deres i denne saken (han fremmer ikke partiets vedtatte politikk her) foreslår noe som strider mot dette. Han henviser til Russlands anseelse som kan bli skadelidende, ikke noe annet.

Kommentarfeltet er lukket.