Lærernorm på felgen

Illustrasjonsbilde av lærer og elever i klasserom. Foto: Ilmicrofono Ogginio

Vedtaket om lærernorm var kortsiktig politikk og lekker som en sil. Skal den bli reell må det sørges for tiltak som stimulerer unge til å bli lærere og motiverer dem til å fortsette i jobben.

Arne Olav Walbye
Om Arne Olav Walbye (2 artikler)
Arne O. Walbye er allmennlærer ved Søndre Land ungdomsskole, for tiden med vekt på kunst og håndverk og arbeidslivsfag. Han er aktiv i debatten om skoleutvikling.

Statsminister Erna Solberg sier seg begeistret for lærernormen i halvtårstalen 20.12.2018. Kunnskapsminster Jan Tore Sanner viser til gode tall, at regjeringens politikk virker, – satsningen har resultert i flere lærere i skolen og større lærertetthet, uttaler Sanner.

LES OGSÅ av Arne Olav Walbye: Minister Isaksens klassedeling i sovetåka

Tett på eleven
Aftenposten mente nylig i en leder at endringene i skolen må kunne måles. Ja, lærernorm kan soleklart måles. Lærerens oppgaver er mange og varierte. Alle elever har rett til kontinuerlig underveisvurdering. Tiden til å se hvert enkelt barn, særlig de yngste krever mye av lærerne. Lærernorm representerer et minstemål av tid skolen nå må sette av for å løse samfunnets forventning. Til tider må det være enda bedre bemanning for å legge opp til trygg og forsvarlig opplæring slik loven krever i stadig sterkere grad. Lærere i mindre klasser har mer tid til hver elev.

Jan Tore Sanner viser til at det har blitt 1000 flere lærere siste skoleår. Det er bra for vi har også fått 3000 flere elever. De fleste skolene fyller lærernormen. Små skoler ute på bygda ligger gjerne naturlig innenfor normen. I tettbebygde områder har det vært lettere å slå sammen til større enheter. De fylkesvise og kommunale tallene peker på det. Oslo og Bærum havner øverst på verstinglista for alle tre hovedtrinn i grunnskolen! Gruppene er for store, men myndighetene har ingen sanksjoner.

LES OGSÅ: Læreropprøret i USA fortsetter — streik mot privatisering i Los Angeles

Flere lærere i byene
Tidlig innsats er et begrep vi kjenner fra skolepolitikken, senest i norm-vedtaket fra Stortinget i 2018. Allerede i 2015 kom det øremerkede tilskudd. I 2017 utgjorde det om lag 1,3 milliarder kroner fordelt på kommunene, det dekket 1600 årsverk. Disse midlene ble også tatt med i budsjettet når Stortinget påla lærernorm. I 2018 fikk kommunene ytterligere 200 millioner kroner.

Oslo og Bærum fikk de største tilskuddene, over halvparten av de ekstraordinære midlene skulle gi Oslo nær 500 stillinger og Bærum 90. Motstanden mot norm gikk på om det var realistisk å finne over 2000 lærere til jobbene og at vedtaket ville virke sentraliserende, siden byene trengte flest lærere.

Normen for gruppestørrelse til de minste elevene er 15 per lærer (etter overgangsåret med gruppestørrelse 16). For 5.-10. trinn er normen 20. Med bakgrunn i vedtaket om tidlig innsats er det spesielt interessant å se hvordan det går i 1.-4. trinn. Oslo fikk i oktober 319 millioner kroner på statsbudsjettet til økt lærertetthet. De fleste skolene får bedre lærertetthet, men rundt 1/4 opplever at tallet går gale veien, gruppene øker, særlig der lærertettheten før var lav. Eksempelvis Nordtvedt skole som skoleåret 2017-18 hadde gruppestørrelse oppgitt i lærernormkalkulatoren til 14,1, i år er gruppene på 18,4. Vi finner motsatt Kampen skole som har en brukbar forbedring fra høye 29,1 i 2013-14 til 20,5 i år, fremdeles langt over normen for 1.-4. trinn.

Skjult lærermangel
Oslosnittet er 17,4 dette skoleåret for de minste elevene. Oslo når ikke målet tross store bevilgninger. For neste skoleår vil underdekkingen og en norm satt til 15 bety at Oslo mangler 250 lærere til småskolen. Det tilsvarer lærere nok til ti ganger småskoletrinnet på Grefsen skole med om lag 400 elever! Problemet stanser dessverre ikke der.

Ordet lærernorm inneholder en lovnad om lærere til barna, ikke «voksentetthet». Myndighetene har satt bakdøra åpen for at mennesker uten lærerkompetanse skal få undervise. Man kunne tro at fokus på «tidlig innsats» og de kompliserte oppgavene det er å gi elevene en god start på skolen ble ivaretatt av utdannede lærere. 140 undervisningsårsverk i Oslo fylles av personell som ikke er kvalifisert lærer! Og dette er kun på småskoletrinnet. Bærum bemanner 34 av sine 455 lærerstillinger på 1.-4. trinn tilsvarende.

Ser vi landet under ett varierer det svært hvordan dette slår ut. Finnmark må finne 48 småskolelærere med lærerutdanning, men selv de største barneskolene klarer normen allerede i dag. Mitt hjemfylke Oppland mangler 200 årsverk lærere med godkjent kompetanse til å undervise på 1.-4. trinn. I Oppland gir lærernormen knapt positiv utvikling på gruppestørrelsen, vi ser eksempler på skoler hvor det blir flere elever per lærer i år!

Hver fjerde lærerutdannet har blitt rømmelærer og jobber i andre næringer. Kombinasjonen av lærernorm og lærermangel er et massivt nasjonalt problem. Hvis 25 prosent av lærerne på et trinn er ufaglærte som går på ettårskontrakter må det gjøre noe med profesjonaliteten, utviklingsarbeidet og kontinuiteten ved en skole. Samtidig sender Høyre erfarne lærere tilbake på skolebenken. Hvem ser logikken?

Kompetanse og erfaring
Siden valgkampen 2013 har Høyre meislet på sin fanesak om kompetente lærere. I partiets betydning lærere som har et visst antall studiepoeng i matte, norsk og engelsk. Senest i halvtårstalen skrøt Erna Solberg av at regjeringen hadde levert på kompetanse. 9406 mattelærere hadde fått tilbud om videreutdanning sa statsministeren. En del av disse skal trolig undervise i videregående. Statsministeren opererer med presisjon på enerplass når hun snakker om dette, altså nitusenfirehundre og-seks. I talen snakket hun ikke om de 8965 grunnskolelærerne i registeret til Udir med ikke-godkjent antall studiepoeng i matte. Her bør det presiseres at ufaglærte vikarer ikke telles med selv om de underviser matte.

Vi har altså et kompetanseregister som hopper bukk over lærere som ikke er lærerutdannet. Samtidig har vi et register for lærertetthet som teller med personer som underviser, men ikke er lærerutdannet.

Likeverdig skoletilbud
En likeverdig skole landet rundt krever lærere. Vedtaket om lærernorm var kortsiktig politikk og lekker som en sil. Myndighetene har ikke kontroll. Skal lærernormen bli reell må myndighetene sørge for tiltak som stimulerer unge til å bli lærere, motiverer lærere til å fortsette i jobben og lokker lærere tilbake fra andre næringer. Da må vi se en mye sterkere politisk handlingskraft enn hva de siste årene har vist. Lærernormen står nå på felgen alt for mange steder. Det er til liten trøst for barn å høre at gjennomsnittet er bra.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned