Vi finner oss ikke i tvangsslaktingen av Jovsset Ánte Saras reinflokk!

Fra en støttemarkering for Jovsset Ánte Sara utenfor Stortinget i fjor. I bakgrunnen kunstverket Pile o Sápmi av Maret Anne Sara, laget av 400 hodeskaller av rein: Foto: Astrid Carlsen

Den giftige massen fra Goliat-feltet blei dumpet ved Kvalsund. Igjen er et månelandskap av bortsprengte reinbeiter etter siste gruvekonkurs. Samtidig slår staten med den tyngste slegga mot en enkeltperson i reindriftsnæringa, en ungdom, og bruker tvangsparagrafer for å jage han ut.

Geir Jørgensen
Om Geir Jørgensen (1 artikler)
Geir Jørgensen er nordområdemedarbeider/regionsekretær for Naturvernforbundet.

Teksten ble framført som en appell i forbindelse med en tverrpolitisk støttemarkering i Tromsø, med Naturvernforbundet Troms som medarrangør, for reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara. Han ble beordret å redusere reinflokken fra 300 til 75 dyr, noe som vil gjøre det umulig for å ham å livnære seg av reindrift. Han vant fram i tingretten og lagmannsretten, men tapte saken i høyesterett. Sara har tatt saken til FNs komité for menneskerettigheter, men staten vil tvinge han til å slakte størstedelen av flokken før saken behandles der. Like etter appellen ble holdt stemte Stortinget med stemmene til FrP, Høyre, Venstre og KrF at tvangsslaktingen ikke skal settes på vent i påvente av FN-prosessen. Geir Jørgensen snakket som nordområdemedarbeider/regionssekretær i Naturvernforbundet.

Kjære venner
Dette er arrogant, det er uforståelig, det er uakseptabelt. Dette finner vi oss ikke i!

Kjære Jovsset Ante
Først av alt, så vil jeg overbringe en hilsen, og uttrykke full støtte til deg og din familie. Fra vårt lokallag i Avjovarri, og Kautokeino der du og flokken din har vinterhjem. Og fra Kvalsund, ved Repparfjorden, fra vårt medlem Marion Palmer som ser Fala-flokken flytter forbi høst og vår. Og fra Hammerfest, Kvaløya, der du og flokken din har sommerhjem, fra Annie Henriksen, leder i Naturvernforbundet i Vest-Finnmark.

Du skal vite det, at vi ser deg, i den kampen du står i. Og vi ser med forskrekkelse — og forbannelse — på at den norske stat, ved Landbruksdepartementet så skamløst tar i bruk miljøargumenter for å presse deg ut av reindrifta. Miljøargumenter, av alle ting. Vi i Naturvernforbundet kan noe om miljøargumenter. Og vi konstaterer at disse argumentene preller av som vann på gåsa når vi fremfører miljøargumenter for å ta vare på naturen, for å ta vare på reinbeitene i akkurat dette området — som reinbeitedistrikt 20 Fala, og jeg vil også nevne 22 Fiettar — er avhengig av.

LES OGSÅ: Den usynlige reindrifta

Reindrift på et «Økologisk bærekraftig nivå», sier staten. Javel. Daværende landbruksminister fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, sa til NRK etter høyesterettsdommen i denne sak for ett år siden – Dommen betyr at vi også i fortsettelsen kan forvalte denne næringen på en økologisk bærekraftig måte.

Javel statsråd. departement, regjering. Det er ikke godt å si hvor vi skal begynne her. La oss starte uti havet, ved Tromsøflaket, der ingen rein, av naturlige årsaker, har satt sin klauv. Der ble det påvist en liten oljeskvett som seinere ble til Goliat-feltet, selve startskuddet for alt som skulle bli stort her nord, og der ble det igangsatt et boreprogram på statens bekostning, så omfattende at borekaksen, altså den massen av stein og mudder som kommer opp når oljeboret går rundt, viste seg å være et miljøproblem. Så forurenset, så full av olje og prosesskjemikalier var denne borekaksen at den kunne ikke være igjen ute i havet. Den giftige massen, avfallsproduktet fra Goliat, måtte på land.

Hvor tror dere dette svineriet ble dumpet? Oppe i reinfjellet! I Kvalsund, ved Fala-flokkens eldgamle høstbeiter, paringsland og flyttevei. I Fiettar sitt sommerbeite og kalvingsland. Der var jo reinbeitene ødelagt fra før, der sto det et landskap av åpne krater klart til å ta i mot avfallsproduktene fra oljeeventyret. Der står det igjen et månelandskap av bortsprengte reinbeiter etter siste gruvekonkurs. Derfra har vi rapporter som bekrefter reineiernes erfaringer. Hvordan gikk det med reinen som vandret i området mens det var drift i kobbergruvene Jo, den ble syk; lungebetennelse og lungene full av steinstøv.

Nå i dag, mens vi står her, ligger det til godkjenning, såkalt behandling, i nærings- og fiskeridepartementet søknad om driftskonsesjon for ny oppstart av koppergruven Nussir. I den reindriftsfaglige utredninga som følger denne saka, i utredninga som departementet mest sannsynlig vil se bort i fra når de tar sin beslutning, står det klart og tydelig at en oppstart, for de to berørte distriktene Fala og Fiettar, vil medføre tap av kalvingsland, trekkleier, høst og sommerbeite, paringsland og så videre. Risikoen for sammenblanding av flokker vil øke, og presset vil bli større på omkringliggende beiteområder. Dette vil altså staten tillate, og snor seg rundt det vi har av lovgivning, alt i fra grunnlovens paragraf 112 (miljøparagrafen), til Naturmangfoldsloven. Samtidig, samtidig som de slår med den tyngste slegga og rir prinsipper mot en enkeltperson i reindriftsnæringa, en ungdom, og bruker tvangsparagrafer for å jage han ut. Er det for mye — eller er det kanskje for lite — rein her i verden? Er det for mange, eller for få reineiere her nord?

LES OGSÅ: Vindmøller truer samisk kultur

Vi kan la spørsmålet henge i lufta, Vi henger det opp her på torget i Tromsø i dag. Og så henger vi opp ved siden av det her spørsmålet — om hva vi har for lite av og for mye av i nord – to ord i tillegg. Sannhet og forsoning. Hva slags sannhet skal vi bli enige om — forsone oss med, når vi ser alle de naturinngrep som allerede er gjennomført. Elver lagt i rør, demninger og regulerte vann, utrygge å flytte reinflokkene over. Vi ser det skal asfalteres veier og bygges linjer, snurre propeller, på hver eneste fjelltopp egnet til formålet, å skaffe oss ny, såkalt grønn energi. Og vi må ta med fjorden. Snart godkjennes denne gruva som skal dumpe 30 millioner tonn, kjemikalieblandet, tungmetallholdig gruveslam ut i Repparfjorden. Og når vi først er i gang å henge opp, så tar vi med et tall. 98. 98 prosent. I 2014 kom stortingsmeldinga om reindrift, den som har ført Jovsset Ánte ut i denne situasjonen han er i. Samme år møttes næringslivstopper, statsråder, investorer, ordførere og kommuneplanleggere til konferansen Agenda Nord-Norge. Der kom dette tallet, 98! 98 prosent av vårt land og vår landsdel, vår natur, er ubenyttet, ifølge den mulighetsstudien som ble presentert. Her er det bare å forsyne seg, investere, her ligger nesten hele landsdelen ubenyttet. Og samtidig, samtidig går man altså inn i reindrifta med tvangstiltak, med påstand om at landet benyttes for mye.

Dette er uforståelig. Dette er uakseptabelt. Dette finner vi oss ikke i!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.