VGs fortelling om George H. W. Bush som verdig og troverdig står ikke til troende. Han tok USA til krig i Midtøsten basert på ei velregissert løgnhistorie og et lærebokeksempel i moderne krigspropaganda.
På novembers siste dag døde George H. W. Bush. Republikaneren var president fra 1989 til 1993, mellom Ronald Reagan og Bill Clinton, to presidenter som begge satt i åtte år og i likhet med George W. Bush har blitt viktigere historiske figurer enn hans nå avdøde far.
LES OGSÅ: Noam Chomsky 90 år: En kjempe for fredssaken
«Verdighet og troverdighet»
Mye kan sies og mye har blitt sagt om Bush sr. VGs leder i anledning hans død er imidlertid ganske symptomatisk. Under tittelen «Farvel til en æra» kan de(n) anonyme skribenten/-r fortelle at: «På Bush seniors tid forsøkte presidenten å samle nasjonen, ikke opptre splittende som i dag». Videre heter det at «Som president fremsto Bush sr. med verdighet og troverdighet.» Det nærmeste avisa kommer kritikk er trykke at «Bush senior ble omstridt både for sin økonomiske politikk og militære intervensjoner.»
Joda, tidene var annerledes og Bush sr. var aldri noen Trump, men samlende er neppe hva svarte amerikanere ville omtalt valgkampen hans som. Willy Horton-reklamen, hvor Bush’ demokratiske motkandidat, Michael Dukakis, blei knytta opp mot en svart voldtektsforbryter og drapsmann som hadde forbrutt seg på nytt mens han hadde fengselspermisjon er av mange omtalt som den mest rasistiske reklamen i nyere tid. kampanjesjefen til Det republikanske partiet, Lee Atwater, også kjent som Republikanernes Darth Wader, ba seinere om unnskyldning for måten de kjørte Willy Horton-kampanjen på. Atwater uttalte at de skulle snakke så mye om Horton at han slik blei gjort til Dukakis’ medkandidat. George H. W. Bush ga aldri noen unnskyldning.
Et ukjent antall tusen mennesker blei drept da USA invaderte Panama for å avsette militærdiktatoren Manuel Noriega, som de sjøl hadde innsatt noen år tidligere. Faktisk hadde Bush, som på den tida var visepresidenten til Ronald Reagab, en aktiv rolle i å gjøre despoten til statsleder i den mellomamerikanske landet.
LES OGSÅ: Rapporten frå Libya-utvalet: Kvitvasking av ein skitten krig
En ny æra
Men VGs leder kalles «Farvel til en æra» kan det argumenteres at de fire årene heller var starten på en ny.
I årene 1980-1988 herja det en grufull krig mellom Iran og Irak. Saddam Husseins regime gikk til angrep på nabolandet som nettopp hadde gjennomgått den såkalte islamske revolusjonen. Heller ikke den gang var ayatollaen i Iran en venn av Washington og USA støtta derfor den irakiske diktatorens angrep militært, økonomisk og diplomatisk. Omlag en million mennesker blei drept i krigen.
Like populært var det ikke da Irak invaderte Kuwait. Hussein hadde på kort tid gått fra å være en god venn og militær alliert, til å bli trua med å få den amerikanske krigsmaskinen retta mot seg.
Nayirahs vitnemål
I krig er sannheta den første taperen, sies det. I forbindelse med den påfølgende Gulfkrigen blei den forsaket allerede før USA var militært involvert, nettopp for å sikre støtte til krig en halv verden unna. Det såkalte Nayirah-vitnemålet har blitt et skolebokeksempel i hvordan løgn og manipulasjon brukes for å lure ei befolkning til å godta en krig.
Den 15 år gamle jenta Nayirah vitna i Kongressen om grusomhetene hun visstnok hadde bevitna i Kuwait. Gråtkvalt og hikstende leste hun opp fra et ark. Hun fortalte at hun nettopp hadde kommet fra Kuwait. Der, mens hun jobba frivillig på et sykehus, hadde hun sett irakiske soldater som tok barn ut av kuvøsene for å la dem dø på gulvet.
På grunn av sikkerhetsårsaker fikk man ikke vite det fulle navnet til jenta. Bildene av vitnesbyrdet blei vist gang på gang i USA av medier som støtta opp Bush’ krigsretorikk og omsider bidro til direkte amerikanske deltakelse i Gulfkrigen.
To år seinere, i 1992, fant man ut at jentas fulle navn var Nayirah al-Sabah. Hun var datteren til den kuwaitiske ambassadøren i USA. PR-firmaet Hill & Knowlton var hyret inn av den kuwaitiske ambassaden hadde satt opp organisasjonen Citizens for a Free Kuwait og gjennom denne både instruert henne og hausa det falske vitnesbyrdet.
George H. W. Bush gjentok løgnen om drepte kuvøsebarn gang på gang mens han forsøkte å overbevise landet om at det rette var. Amnesty International var blant dem som slengte seg på oppstusset rundt Nayirah-saken. Etter avsløringa om løgnen kalte de Bush’ framferd for en «opportunistisk manipulasjon av den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen».
LES OGSÅ: 15 år siden invasjonen av Irak — husker vi fortsatt?
Sanksjoner og flyforbud
Etter Gulfkrigens slutt blei omtrent to tredjedeler av Irak stengt for flytrafikk. Angivelig for å beskytte kurdere og sjiamuslimer fløy amerikanske fly over landet og nekta irakiske å gjøre det samme. De bomba landet jevnlig fram mot invasjonen i 2003, da Bush junior leda invasjonen av Irak.
I tillegg til å slippe sin dødelige last over landet starta et omfattende sanksjonsregime. Ironisk nok brukte Bush Sr. og USA påstander om at Irak nekta Kuwait tilgang til medisiner og den dødelige effekten dette hadde på kuwaitiske småbarn som påskudd for sin deltakelse i Gulfkrigen. Blant produktene på sanksjonslista mot Irak var nettopp medisiner.
Etter Bush tapte valget for Bill Clinton i 1993 fortsatte sanksjonene. Datidas utenriksminister Madeleine Albright blei konfrontert med at sanksjonene hadde tatt livet av en halv million irakiske barn. Hun svarte at det var verdt prisen.
Ikke mye verdighet
Gulfkrigen markerte en ny æra i USAs militære innblanding i Midtøsten og omegn. Vi har sett det i krigene i Irak, Afghanistan, Libya og Syria. Kanskje får vi også denne gangen en eskalering av et sanksjonregime som ender opp med invasjon, hundretusenvis av døde og over 15 år med kontinuerlig krig — den gang i Irak, nå i Iran.
At ikke det amerikanske statsapparatet skulle ha visst at det var dattera til den kuwaitiske ambassadøren som fortalte den utrolige historia er fullstendig utenkelig. På tross bortforklaring er og benektelser fra PR-firmaet og den kuwaitiske ambassadøren er det ingenting som tyder på at historia Nayirah hadde blitt instruert til å lese opp var sann. George H. W. Bush brukte propagandaen for alt den var verdt.
Det er ikke så rart at VG utelater historia om Nayirah fra lederen om Bush. Med den er det straks vanskeligere å selge historia om at han skal ha fremstått «med verdighet og troverdighet».
Man skal ikke snakke ille om de døde…greit…George H. W. Bush er død…..bra
En kan se nå at å fjerne diktatorer i midtøsten og ellers i muslimske land ikke har virket etter hensikten.
Noen land er faktisk ikke modne for noe demokrati og bør derfor ha en diktator, Libya og Irak er gode eksempel på det, og derfor bør en lære av feilene og støtte Assad i Syria!