Fengselsmassakren i Iran 30 år

Ayatollah Khomeini (t.h.) sammen med Gholamreza Hassani.

Mellom 4500 og 30.000 politiske fanger ble massakrert i en blodig rensing av politisk opposisjon.

Noshin Rad
Om Noshin Rad (3 artikler)
Noshin Rad er politisk aktivist og koordinator i Kurdistan Students Union UK. Hun har studert Midtøsten. migrasjon og diaspora ved SOAS, University of London.

Sommeren i år markerte 30 år siden fengselsmassakren i Iran. Tusenvis av politiske fanger ble massakrert, tallene er fortsatt ikke kjent. Organisasjonen Folkets Mujahedin (MEK) hevder 30 000 fanger ble henrettet i løpet av et par måneder mens andre politiske partier som det iranske folkepartiet Tudeh mener at det var rundt 5000. Perioden fra 1980 til 1988 blir fortsatt den dag i dag ansett som den mørkeste og blodigste perioden i historien av moderne Iran. I løpet av denne perioden ble flere tusenvis av politiske personer arrestert som følge av massearrestasjonene i 1981 av det iranske regimet, hvor mange ble senere drept sommeren 1988. Hittil har ingen blitt stilt til ansvar for den massive og blodige fengselsmassakren, og de aller fleste delaktige i massakren sitter den dag i dag høyt oppe i det teokratiske regimet i Iran.

LES OGSÅ av Noshin Rad: Ebrahim Raisi: Den iranske presidentkandidaten og massemordet

Sjahen faller
Det var i begynnelsen av 1940-årene at Mohammad Reza Pahlavi ble sjahen av Iran. Som sin far Reza Shah, ønsket Mohammad Reza en total vestliggjøring av det iranske samfunnet. I tillegg iverksatte Pahlavi et monarkisk diktatur, hvor politiske partier var forbudt, undertrykket opprør, dannet en politistyrke og innskrenket makten til presteskapet. Protester under sjahen ble møtt med overvåking, sensur, trakassering og/eller ulovlig fengsling og tortur. Sjahen var livredd for venstreorienterte partier, og gjorde det han kunne for å holde dem borte fra maktposisjoner i Iran.

Etter flere tiår med politisk undertrykkelse, sosial misnøye, brutalitet, korrupsjon, ekstravagante fester og sjahens forvrengte bilde av virkeligheten i det iranske samfunnet, ble monarkiet oppløst med revolusjonen i 1979. Alle politiske fanger ble løslatt da det hemmelige politiet SAVAK ble oppløst og like etter kom Ayatollah Ruhollah Khomeini til makten.

Protester ved Evin fengsel på 1980-tallet en gang.

LES OGSÅ: Afghanistam, hvor Gud kommer for å gråte

Khomeini ut mot venstresida
Det varte ikke lenge før Khomeini isolerte og presset de venstreorienterte partiene ut av bildet. Selv om alle politiske partier var involvert i revolusjonen var Khomeini fast bestemt på å ikke samarbeide med andre politiske partier og ”kommunister”, selv om han lovte i flere intervjuer i Paris at alle politiske partier skulle få lov til å utøve sin politikk. Målet var å ”islamisere” det iranske samfunnet, som allerede var både religiøst og sekulært på den tiden. Hans versjon av Islam var en forkledning for å utøve undertrykkelse og diktatur. Dette resulterte til at den mørkeste og blodigste perioden i historien av det moderne Iran begynte. I perioden mellom 1980 og 1988 ble politiske fanger kidnappet og fengslet, og kampanjen mot politiske fanger nådde sitt klimaks sommeren 1988.

Sommeren 1988 var en nasjonal katastrofe i Iran, men også for verden. Aldri har vi vært vitne til et slik massakre av tusenvis av politiske fanger, en massakre som var beordret av Khomeini. De aller fleste av disse politiske fangene hadde fått en fengselsdom som de sonte, mens andre hadde sonet ferdig, da 1988-massakren skjedde. Dette kan ikke anses som noe annet enn en blodig rensing av de forskjellige politiske opposisjonene, for å kunne sikre den islamske republikkens overlevelse. Etter 1988 var alle politiske opposisjoner som folkepartiet Tudeh, Fedaian-e Khalq, Mojahedin-e Khalq, Komala i utgangspunktet opphørt i Iran.

LES OGSÅ: Hva betyr det å bli nesten henrettet for en iraner?

Fatwa
Det var etter at Khomeini utnevnte en fatwa og en dødskommisjon for å utføre disse henrettelsene at massakren tok plass i mange av fengslene rundt omkring i Iran. Etter åtte lange år med blodig krig med Irak, gikk Khomeini med på en våpenhvile-avtale. Men på grunn av forstyrrelser fra Mojahedin som samarbeidet med Irak, resulterte det i at Khomeini beordret en fatwa rettet mot Mojahedin. Ifølge Khomeini var Mojahedin gudløse og spioner for Saddam Husseins regime, og mente at dersom fangene i fengslene fortsatt holdt fast ved sin posisjon og støttet Mojahedin, var de å anse som de som fører krig mot Gud og dermed dømt til døden.

Men det var ikke nok med å kvitte seg med Mojahedin-tilhengere, fatwaen inkluderte også ikke-religiøse politiske fanger, de som ble ansett for å være kommunister og frafalne. Mange av disse frafalne var personer fra folkepartiet Tudeh og Fedaian-e Khalq. Målet var å kvitte seg med de som ble ansett som en trussel mot regimet. Flere kilder, som blant annet Iran Human Rights Documentation Centre, forklarer at det er flere bevis på at regimet i Iran hadde planlagt og forberedt seg på denne massakren lenge før fatwaen ble bestemt i juli 1988. Fengslene var overfylt med politiske fanger, og det var ikke før de konservative tok over fengslene i 1987 at forberedelsene startet.

Henrettelsene startet rett etter våpenhvile-avtalen med Irak i forbindelse med krigen mellom de to landene i perioden 1980-1988. Fire personer var medlemmer i dødskommisjonen, hvor en av dem var Ebrahim Raisi som stilte som presidentkandidat i fjorårets valg i Iran. De hadde fått i oppdrag å spørre fangene om deres politiske og religiøse overbevisninger, og avhengig av svarene bestemte de seg for hvem som skulle bli henrettet og/eller torturert. Avhøret var kort, ikke offentlig og det var heller ingen tillatelse til å anke. Fangene ble enten henrettet samme dag eller en kort tid etter. De som ikke ble henrettet samme dag ble torturert. Den dag i dag har det iranske regimet fortsatt ikke identifisert de som ble henrettet og torturert i all hemmelighet. Ofrene inkluderte kvinner og tenåringer fra en alder av 16 år. Det har aldri blitt utstedt en offisiell forklaring på hvorfor de politiske fangene av forskjellige overbevisninger, hvorav mange var fengslet i årevis, plutselig ble henrettet sommeren 1988.

Ukjente ofre
Da fengselsmassakren tok plass hadde de aller fleste lederne i de forskjellige partiene enten forlatt landet eller blitt drept. Mange av lederne ble henrettet i tidligere utrenskninger. De som var igjen i fengslene var opprinnelig dømt for ikke-voldelige lovbrudd som for eksempel å distribuere aviser og brosjyrer, å ha deltatt i demonstrasjoner eller samlet inn midler til innsatte familier, ifølge en rapport utgitt av Amnesty International i 1990.

Dessverre er fengselsmassakren en hendelse som har fått lite til ingen mediedekning i Iran og i utlandet. Regimet visste at massakren var et brudd på den internasjonale menneskerettighetsloven og iransk lov, og hvis nyheten om fengselsmassakren hadde fått internasjonal dekning ville det ha skadet ryktet til Iran og regimet. Myndighetene gjorde alt for å holde avhørene og massakren hemmelige ved å lukke fengslene fra alle besøkende og å lyve til familier og internasjonale etterforskere. Noen av familiene til avdøde ble ikke informert før i oktober og november samme år om henrettelsene, mens andre familier ble aldri underrettet, som fortsatt den dag i dag ikke vet hvor familiemedlemmene er begravd.

199 henrettet i år
Politiske fanger fortsetter å bli henrettet i Iran mens verdenssamfunnet ser på. Senest 8.september ble politiske fangene Ramin Hossein Panahi, Zaniar Moradi og Loghman Moradi henrettet, til tross for utbredt fordømmelse fra FNs menneskerettighetseksperter og andre organisasjoner. Ifølge en rapport gjort av Amnesty International fra i år ble mer enn halvparten (51%) av alle registrerte henrettelser i 2017 gjennomført i Iran. Hittil i 2018 har 199 personer blitt henrettet ifølge Iran Human Rights Documentation Center. Dette er realiteten til de borgerne som har kjempet og fortsetter å kjempe for frihet i Iran.

Lederne er mordere og maktsyke som gjør alt for å kunne holde fast ved makten. De som viser sin avsky åpenlyst blir arrestert, torturert og venter en nådeløs framtid. Brutaliteten fortsetter så lenge dette regimet er ved makten. For hver dag finnes det en Ramin Hossein Panahi som blir hengt i Irans fengsler eller gater. Hver enkelt av disse politiske fangene forblir udødelige i kampen for frihet. Fra begynnelsen var planen til Khomeini å opprette og bevare en islamsk republikk uten opposisjon. Hensikten med fengselsmassakren for 30 år siden var å eliminere opposisjonen.

Selv om opposisjonelle partier er ikke-eksisterende i Iran i dag så har vi en befolkning som nekter å slutte å kjempe for frihet og rettigheter for alle religiøse og etniske minoriteter. Denne opposisjonen består av vanlige borgere som er sinte og lei undertrykkelsen. De ønsker en forandring, og en dag vil de seire.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Mjolne

    Bra at så få leser kommunist/nazist svada som dette!