5 ting du må vite om valget i Brasil

PTs kandidat Fernando Haddad og ytre høyre-demagogen Jair Bolsonaro. Foto: Henrique Boney og Agência Brasil Fotografias

Ytre høyre på frammarsj, ei venstreside som har fått en sein vitamininnsprøytning. En gammelkonservativ blokk med antidemokratiske holdninger, klassehat og rasisme, men også i allianse medieeierne i landet, mot partiet som løftet titalls millioner brasilianere ut av fattigdom. På søndag braker valget løs!

Latin-Amerikagruppene
About Latin-Amerikagruppene (1 Articles)
Latin-Amerikagruppene i Norge er en medlemsbasert solidaritetsorganisasjon, som har som hovedaktivitet å støtte sosiale bevegelser i Latin-Amerika og å drive informasjonsarbeid i Norge om latinamerikanske sosiale og politiske forhold.

Førstkommende søndag avholder Brasil presidentvalg. Da det ble klart at folkefavoritten og tidligere president Lula Da Silva ikke fikk stille, har Arbeiderpartiet — Partido dos Trabalhadores (PT) jobbet hardt for å få mobilisert rundt Lulas arvtaker, Fernando Haddad. Den konservative høyresiden har hatt problemer med å få oppslutning til sine kandidater, mens ytre høyre og deres tilhengere har skutt i været. Hva er grunnen til det? Hvilke interessemotsetninger foreligger? Og hva står på spill?

LES OGSÅ: Besøkte Erna Solberg på fredag — nå er Brasils president tiltalt for korrupsjon

1) Historisk ulikhet
For å forstå dagens politiske situasjon er det nødvendig å se på den politiske og historiske konteksten. Brasil var en portugisisk koloni i omtrent 300 år. Kolonitida la grunnlag for et hierarki der et mindretall av hvite og rike menn satt med makt over politikk, økonomi, territorium og media. Denne perioden, med slaveri, utnytting og store klasseforskjeller, preger fortsatt det brasilianske samfunnet i dag. Hos dagens elite sitter fortsatt en dyp forakt for arbeiderklassen og fattige, noe som får tydelig utslag i politikken.

Folkemøte med Lula da Silva og Fernando Haddad for Partido dos Trabalhadores. Foto: Cristian Ariel Peña

2) Økning i fascismen
Den offentlige debatten i Brasil har den siste tiden vært preget av stadig mer ytterliggående hatretorikk. Man kan på mange måter si at det delvis skjulte klassehatet i Brasil har boblet opp til overflaten. Brasilianere er frustrert over arbeidsledigheten, den økonomiske nedgangen og voldssituasjonen i landet. I kjølvannet av dette finner mange brasilianere trygghet og håp i presidentkandidaten Jair Bolsonaro – en mann som gjennom hele valgkampen har lagt skyld på og uttrykt hat mot ulike minoriteter.

Med sin aggressive retorikk rettet mot kvinner, urbefolkning, svarte og fattige, er han med på å flytte grensen for hvilke ytringer som er sosialt akseptert. Med sin bakgrunn fra militæret har han også tatt til orde for mer militarisering, liberalisering av våpenpolitikken og at urfolk burde fratas områdene sine.

Per dags dato er det Bolsonaro som ligger an til å få flest stemmer, med en oppslutning på mellom 25% og 30%. Slik det ser ut på meningsmålingen finnes det ingen annen høyreside-kandidat som har mulighet til å nå andre valgrunde.

LES OGSÅ: Historisk generalstreik i Brasil

3) Kuppet som ikke tok slutt
I 2014 ble Dilma Rouseff fra det brasilianske arbeiderpartiet, PT, gjenvalgt som president. Dette var fjerde gang på rad PTs presidentkandidat ble valgt, og den konservative høyresida var ikke fornøyd. To år senere, i 2016, ble Dilma avsatt i en høyst tvilsom riksrettssak, karakterisert som et parlamentarisk kupp. Michel Temer overtok som president og fikk støtte fra den konservative og næringsorienterte høyresiden. Han har i ettertid blitt omtalt som Brasils minst populære president gjennom tidene.

Etter kuppet i 2016 begynte folk for alvor å diskutere høyresiden, media og den økonomiske elitens spekulative metoder. Foran årets valg var tidligere president Lula da Silva en soleklar favoritt, og meningsmålingene tilsa at han kom til å vinne i første valgomgang. Da dette ville medført et stort nederlag for de som hadde fjernet PT fra makta i 2016, tok de igjen i bruk rettsinstanser for å forhindre Arbeiderpartiets comeback.

Lula ble tiltalt for korrupsjon, men dømt for «udefinerte lovbrudd» i en rettssak uten beviser. Han ble senere fengslet etter en svært omstridt sak i Høyesterett og deretter nektet å stille som presidentkandidat av valgdomstolen. Dette ble sterkt kritisert av FNs menneskerettighetskommisjon, og et stort antall brasilianere satt igjen med følelsen av å mangle en reell presidentkandidat.

4) Privatisering eller offentlig eierskap?
Diskusjonen rundt hvem som skal ha makt over naturressurser er avgjørende i Brasils presidentvalg. I 2007 ble de store oljereservene Pre-Sal oppdaget utenfor Rio de Janeiro. Disse er de største oljereservene som noen gang er funnet i Brasil, og hvis estimatene er korrekte, er Brasil et av landene i verden med størst oljereserver.

Til høyresidens store fortvilelse tok PT og Lula flere grep for at store deler av oljefunnet skulle tilfalle det statlige oljeselskapet Petrobras. Helt siden kuppet mot Dilma i 2016 har Temer og kongressen forsøkt å reversere denne politikken. De har blant annet klart å auksjonere bort store oljefelter til flere internasjonale selskaper, deriblant norske Equinor. Høyresiden jobber også for å privatisere energisektoren og det nasjonale flyproduksjonsselskapet EMBRAER.

5) Hva står på spill?
Søndag 7. oktober er et retningsvalg for Brasil, og man kan se to ulike politiske prosjekter. Det ene prosjektet ønsker en politikk som ivaretar behovene til den store majoriteten av den brasilianske befolkningen med velferdstjenester, anstendige arbeidsforhold, mer omfordeling og nasjonal kontroll over strategiske naturressurser. Kandidatene som kan sies å representere dette prosjektet, fra mest til minst radikal er Guilherme Boulos fra Sosialistpartiet PSOL, Fernado Haddad fra PT (Lulas arvtaker) og Ciro Gomez fra PDT.

Det andre politiske prosjektet som står i sterk kontrast til dette ønsker å svekke arbeidsrettigheter og miljølovgivningen, minimere staten og privatisere naturressurser som olje. Noen av kandidatene som representerer dette politiske prosjektet er tidligere guvernør i São Paulo, Geraldo Alckmin, fra det konservative høyrepartiet PSDB, Henrique Meirelles fra Michels Temers parti MDB og Jair Bolsonaro fra PSL. Bolsonaros hatefulle retorikk gjør også at årets valg skiller seg ut fra tidligere.

Det er mye som tilsier at det blir Jair Bolsonaro (PSL) og Fernando Haddad (PT) som tar seg videre til andre valgrunde 28. oktober. Begge kandidatene har mange motstandere, så det store spørsmålet dreier seg om hvem som vil få færrest proteststemmer i andre valgrunde.

Teksten er skrevet av Latin-Amerikagruppenes brigadister i Brasil. På søndag arrangerer Latin-Amerikagruppene, Radikal Portal og Sosialistisk Ungdom brasiliansk valgvake i Oslo. Les mer om arrangementet her.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

3 Comments on 5 ting du må vite om valget i Brasil

  1. Norske oljeselskaper bør ikke delta i oljeaktiviteter i Brasil på annen måte enn som betalte rådgivere og som eksperter.
    Norske oljeselskaper bør ikke delta på eiersiden i Brasil.
    Og det er umulig å ha tillit til lederne i et norsk oljeselskap som vil senzuere og kamufler bort olje i navnet.
    Det er et alarmerende tegn på feil kultur i selskapet.
    Det er et tegn på anti-åpenhet og anti-sannhet i selskapet.

    • børre arnold // at // Reply

      Så lenge Equanor ASA betaler skatt på lik linje med Petrobas og andre ser jeg ingen grunn til at de ikke skal utvinne olje utenfor Brasil.

      • Det ser jeg.
        Korrupsjonsnivået i Brasil er for høyt.
        Det norske oljeselskapet har nå meget tvilsom etikk og mangel på moral i ledelsen.
        Et oljeselskap som vil gjemme bort ordet olje bør ikke delta med kapitalplassering i land som er kjent for korrupsjon.
        Jeg regner navneforandringen i det aktuelle oljeselskapet som grønnvasker-korrupsjon og som uetiske forsøk på tildekking av virkeligheten.
        Mangel på etikk og moral og mangel på åpenhet om virksomheten regner jeg som bevegelse i feil retning og som et tegn på at det er fare for korrupte holdninger og fare for uredelighet og lav moral og lite etikk.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*