USA er okkupant i Syria og hovedansvarlig for krigen som har påført landet enorme lidelser

USAs bomber mot Den islamske stat i Kobane, nord i Syria.

Svein Olsen forteller om at de kurdiske styrkene står for demokrati og kvinnefrigjøring. Men han dekker over at de i så fall gjør det som kollaboratører med den fremste okkupantmakta i Syria.

Pål Steigan
Om Pål Steigan (2 artikler)
Pål Steigan er skribent, kulturarbeider, kommunist, kokk og amatørfotograf. Har blant annet forfattetet bøkene Sammenbruddet og En folkefiende. Driver nettstedet steigan.no.

Min gode venn Svein Olsen (SO) skriver på Radikal Portal: «Pål Steigan ser på USA som okkupant og Syria som okkupert som den altoverskuende motsetninga. Et slikt utgangspunkt gjør solidaritetsarbeid med regionens store demokratiske håp umulig.» Han kritiserer også min metode for analysen av krigen mot Syria og av stormaktenes rolle. Jeg kommer tilbake til min metode, men mitt problem med SOs artikkel er at jeg ikke kan finne at han har noen metode i det hele tatt.

LES OGSÅ Svein Olsens tekst: Kurdisk frigjøringskamp i Syria — mer enn bare Assad og USA

Ingen sitater, ingen dokumentasjon
Det er veldig overraskende at en erfaren og skolert politiker som SO kan skrive en lang polemikk om viktige politiske spørsmål uten et eneste sted å sitere den han polemiserer mot og uten en eneste gang å forsøke å dokumentere sine egne påstander, eller for den saks skyld gå konkret i rette med mine. I noen tilfeller kan jeg skjønne hva han tenker på i kritikken av meg, men han later dels til å ha misforstått og dels til å ha oversett viktige ting. Men siden han ikke siterer, er det svært vanskelig å gå inn i kritikken. SO skriver:

«Den offensive supermakta USA okkuperer i dag Syria, hovedmotsigelsen (den viktigste motsetninga, heretter kalt hovedmotsetninga) går derfor mellom okkupanten (USA) og den syriske stat representert ved Assad-regimet. Alt annet må underlegges denne kampen, heilt uavhengig av andre motsetninger, historie og regimets politikk overfor egen befolkning.»

Etter dette skriver han at han kanskje «forenkler og mister retninga», og det må jeg si meg enig i. Det som er tilsnikelsen her er for det første formuleringa «offensive supermakta USA». Den har ikke SO fra meg. Og den andre er det jeg er nødt til å kalle en vulgarisering av hovedmotsigelsebegrepet. Det var Mao Zedong som utviklet dette begrepet, og jeg må innrømme å ha lånt det fra ham, men verken Mao eller jeg har utlagt dette slik SO skriver.

LES OGSÅ: Fred og frihet for Syria?

USA er okkupant, det er lett å forstå
SO er ikke motvillig mot å definere USA som okkupant i Syria. Det er svært overraskende. Like overraskende er det at han avviser min kritikk av USAs okkupasjon uten å gå inn på folkerettens definisjon av hva en okkupasjon er. På dette punktet er folkeretten heldigvis krystallklar. Det er slått fast i Haag-konvensjonen av 1907, artikkel 42 hva en okkupasjon er:

«Territory is considered occupied when it is actually placed under the authority of the hostile army.” Oversatt: «Et område er å anse som okkupert når det faktisk er satt under den fiendtlige maktas kontroll.»

Utfra denne definisjonen, kan det ikke herske tvil om at USA er okkupant i Syria, dels i den nordøstre delen av landet, og dels ved al-Tanf.
Jeg har sett andre prøve å bestride dette ved å vise til at SDF «har kontrollen på bakken». Men heldigvis kan en av lederne for den såkalte «føderasjonen», Eldar Xelil, har i intervju med Klassekampen gjort det klart hvem som har den militære kontrollen i området. Han sier:

«– Det var ikke vi som inviterte dem, og vi kan heller ikke kommandere dem ut.»

Dette har Xelil helt rett i. Ingen inviterte USA dit, så USAs tilstedeværelse er altså ulovlig. Og USAs makt i denne regionen er slik at kurderlederne ikke kan kommandere dem ut. Kort sagt: USA er okkupant.

Det er første gang jeg opplever at representanter fra Rødt (for SO er dessverre ikke alene) har prøvd å bortforklare en amerikansk okkupasjon. Og det skaper en farlig presedens. Er det noe små nasjoner som Norge bør være krystallklare på, så er det å slå fast hva en okkupasjon er. Der mislykkes SO.

LES OGSÅ: Sekterisme i Syriakrigen

Min metode
Siden SO ikke bruker noe analytisk verktøy eller noen metode som det er mulig å oppdage for sine utsagn, bør jeg redegjøre for min metode. Fra Sovjetunionens sammenbrudd og framover har jeg i et hundretalls artikler analysert det nye stadiet i imperialismens epoke som framsto da et så enormt område ble liggende åpent for stormaktsrivalisering. I 1992 utga jeg boka «Vargtid – eller myten om en fredelig verdensorden». Der skrev jeg blant annet:

«Da Berlinmuren brast natta til 10. november 1989, var det Jaltaavtalen som ble revet ned, for seinere å bli solgt bitvis med graffiti på av fortausselgerne ved Brandenburger-porten.» «Og det er ikke bare Jalta som ligger der i murpussen etter Berlinmuren. I ruinene av det Jugoslavia som ikke lenger finnes, ligger også en betydelig del av resultatene av den forrige imperialistiske krigen i Europa.»

Der viste jeg at nettopp rivalisering mellom stormaktene om disse områdene ville måtte føre til nye kriger for å definere en nyfordeling av verden etter at den gamle ordenen brøt sammen. Dette har jeg videreført i artikkelen Krig i vår tid fra 1999. Og jeg har brakt denne analysen opp til vår tid gjennom artikkelen Syriakrigen og redselen for det tomme rom.

Den metoden jeg bruker i alle disse artiklene og i boka Sammenbruddet fra 2011 bygger på det arbeidet Lenin gjorde opp til 1916 da han skapte det epokegjørende verket «Imperialismen – kapitalismens høyeste stadium».

Den metoden går ut på å analysere grundig og detaljert økonomi, produksjon, finansvesen, handel, kapitaleksport, infrastrukturutvikling og så videre for på materielt og faktisk grunnlag kunne beskrive og forstå rivaliseringa mellom stormaktene.

Det Lenin kunne slå fast for sin tids vedkommende var at USA og Tyskland hadde styrket seg på bekostning av de gamle stormaktene Storbritannia og Frankrike, og det til de grader at det lå til rette for en omfordelingskrig. Det britiske imperiet dominerte verden, men den teknologiske nyskapinga skjedde raskere og sterkere i USA og Tyskland. Jeg har brukt samme metode, men med tall og fakta fra vår tid. Dette har jeg også brukt til å analysere Kinas gjennombrudd og framvekst til å bli den nest sterkeste økonomiske makta i verden.

LES OGSÅ: Trump og giftgass — Syria som startpunkt for tredje verdenskrig?

USAs rolle
SO tillegger meg begrepet «den offensive supermakta USA». Ingen som har lest mine bidrag på en saklig måte vil finne dekning for dette. I artikkelen Det gjør vondt når imperier brister sammenlikner jeg tvert om USA med Vest-Romerriket før sammenbruddet. I tre artikler med samletittelen USAs imperium synker fort beskriver jeg nettopp hvordan den tidligere hegemoniske supermakta USA er i ferd med å miste grepet, både innenriks og utenriks, og at den kan stå foran kollapsen. Det er uforståelig for meg at SO ikke har lagt merke til disse analysene, men siden han ikke siterer, aner jeg ikke hvor han har det fra. Han skriver: «Etter Steigans meining har USA styrka seg som supermakt.» Hvor skriver jeg det?

SO skriver:
«Det er nå svært liten uenighet om at helvetet i Syria er en stedfortrederkrig på et annet lands territorium. Med mange aktører. Vår NATO-allierte Tyrkia er en av dem, og okkuperer nå deler av Syria. Steigan nevner ikke dette.» Gjør jeg ikke det? Jeg har i artikkel etter artikkel avslørt og kritisert Erdogans drøm om å skape et nyosmansk rike (for eksempel her), og jeg var antakelig den første i Norge til å vise hvordan Tyrkia har støttet opp om terroristene i Syria (for eksempel her). Men Tyrkia har vært en del av den USA-ledede alliansen mot Syria. De har befunnet seg på USAs side i hovedmotsigelsen, og gjør det fortsatt, sjøl om motsetningene dem i mellom er blitt svært skarpe.

SO mener at USA ikke har titusenvis av soldater på syrisk jord fordi USA ikke har råd. Det er noe sant i det, men bare litt. John Kerry innrømte at oljediktaturene hadde tilbudt å betale hele krigen hvis USA ville angripe.

Problemet for USA er at deres gamle militærdoktrine gikk fløyten med Irakkrigen. Den nye militærdoktrinen bygger på bruk av stedfortredere og leiesoldater. Den nye doktrinen har jeg beskrevet her. Det er ingen støtte blant USAs velgere for å sende amerikanske soldater i stor stil til utlandet for å dø for Wall Street. Derfor har USA vært nødt til å gjøre som de romerske keiserne, skape leiehærer og bruke vasallene, slik som Norge under Libyakrigen.

LES OGSÅ: Tyrkiske styrker i kamper mot Assad-vennlig milits i Nord-Syria — vil angripe alle som hjelper YPG

En såret tiger er fortsatt farlig
Like lite som det britiske imperiet var på offensiven i 1914 er USA på offensiven i dag. USA taper handelsmessig og økonomisk til Kina og strategene i Pentagon mener at tidsvinduet for å ta en eventuell krig mot Kina vil lukke seg fra 2025. Og det er nettopp det at USA kjemper desperat for å bevare sitt hegemoni eller i hvert fall å overleve som dominerende supermakt som er med på å definere USAs rolle i Syria.

USAs og Israels plan når det gjelder Syria er svært godt kjent. Forberedelsene til krigen mot Syria begynte svært tidlig. En kan si at den begynte allerede på nittitallet, men helt konkret begynte forberedelsene da nåværende sikkerhetsrådgiver John R. Bolton definerte Syria til et land i «ondskapens akse».

I 2003 undertegnet George W. Bush Syria Accountability Act. Denne loven ga presidenten fullmakt til å gå til krig mot Syria når det måtte passe ham – uten å måtte søke godkjenning i Kongressen.

Lærdommene fra Irak gjorde at USA ikke ville gå til full invasjon, men i stedet utvikle en krig via stedfortredere. Denne fronten ble bygd opp med gulflandene og de gamle kolonimaktene Frankrike og Storbritannia på laget. Etter hvert kom en rekke andre land med, deriblant Norge.

SO går ikke inn på noe av dette. Han gjør ingen alternativ analyse av USAs rolle i krigen for å ødelegge Syria. Når han likevel gjør sitt ytterste for å redusere den rollen USA spiller som aggressor og okkupant, så er det som han sjøl sier fordi det vil gjøre «solidaritetsarbeid med regionens store demokratiske håp umulig.» Altså: for å gjøre det mulig å støtte PYD/PDF kan man ikke godta å definere USA som aggressor og okkupant. Dette er det motsatte av analyse. Da tilpasser man terrenget etter kartet og kommer farlig nær en en unnskyldning for USAs okkupasjon av vel en fjerdedel av Syria.

Hva så med PYD/SDF?
SO forteller om sin opplevelse av bombinga av Kobane, og jeg kan leve meg inn i det han skriver. Men han ser ikke på USAs side av historien. Pentagon sier at de gjennom å støtte SDF i Kobane skaffet seg lokale styrker som de kunne utnytte i krigen mot Syria. Washington Institute omtaler denne prosessen i denne rapporten. Nettsidene til forsvarsdepartementet i USA levner ingen tvil om at SDF opererer under koordinering av Inherent Resolve.

All etterretningsinformasjon fra satellitter, droner og fly som SDF måtte trenge på bakken, kommer fra CENTCOM/Inherent Resolve. Hvilke operasjoner de skal utføre eller ikke utføre bestemmes av koalisjonen. Og all beskyttelse de trenger fra lufta utføres av US Air Force. «Koalisjonen» har da også full tillit til SDF, som de skriver på sine nettsider:

«Koalisjonen bekrefter sin støtte og tillit Syrian Democratic Forces (SDF) i det de fortsetter sine operasjoner for å rydde de siste IS-territoriene i det nordøstlige Syria.»

Etter krav fra Donald Trump har nå Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene tatt over noe av den finansielle støtten til «føderasjonen» fra USA. Saudi-Arabia har også begynt å rekruttere soldater til SDF.

SO forteller om at PYD står for demokrati og kvinnefrigjøring. Men han dekker over at de i så fall gjør det som kollaboratører med den fremste okkupantmakta i Syria. Og NB: Det er bare tre stater som ulovlig okkuperer deler av Syria. Det er Israel (Golanhøydene), Tyrkia (Afrin og noe mer) og USA (al-Tanf og Nordøst-Syria). Skal Syria frigjøre seg fra okkupanter er det disse statene som må ut. Vil PYD/SDF bidra til det?

Jeg har ingen grunn til å trekke SOs engasjement i tvil. Det er ekte og djupt. Men jeg mener at han lar solidariteten komme i veien for den nøkterne analysen. Dette kjenner jeg igjen. På søttitallet støttet vi i AKP Kina og Albania til de grader at vi ble blinde for deres feil. Albania var sosialismens fyrtårn i Europa, og vi så ikke feil som stirret oss inn i øynene. Jeg mener at SO og flere med ham gjør denne feilen om igjen. Men denne gangen er det kurderne og PYD/SDF som er fyrtårnet.

En tur i parken
SO siterer mitt innlegg i Klassekampen 27. juli 2018 der jeg skrev at nazi-okkupasjonen av Norge var som «en spasertur i parken sammenlikna med det USA og deres allierte har påført det syriske folket …». Han mener at dersom jeg hadde sagt dette i Hammerfest i mai 1945, hadde jeg blitt plassert i nærmest snøskavl. Det kan vel være, men det er sant likevel. Som sønn av foreldre som var aktive i motstandskampen under hele krigen tør jeg å si det slik det var. Fattern satt i tysk fangenskap i omtrent to og et halvt år for illegal propaganda (Grini og Bardufoss) og muttern gikk kurér for XU under hele krigen og jobba i fagbevegelsens illegale presse. Jeg føler meg trygg på at de ville ha nikket anerkjennende til min beskrivelse.

I Syria er det blitt drept over 400.000 mennesker og 11 millioner er drevet på flukt internt eller til utlandet og landet er påført tap i størrelsen av et par hundre milliarder dollar.

Det totale antall drepte på norsk side under krigen var noe over 10.000, derav 877 militære i Norge og 1179 sivile. Den største gruppa drepte var sjøfolk i handelsflåten, nemlig 3.638. Sammenliknet med Polen, Jugoslavia og ikke minst Sovjetunionen var de norske tapene svært små. Og det er nødvendig for nordmenn å forstå at enda så ille den tyske okkupasjonen av Norge var, så var den «en tur i parken» sammenliknet med det våre allierte og vi har påført Libya og særlig Syria. Hvis vi ikke innser det, mister vi alle proporsjoner.

Også Bertolt Brecht var inne på dette i sangen Was bekam die Soldatenweib:
«Und was bekam des Soldaten Weib
Aus Oslo über dem Sund?
Aus Oslo bekam sie das Kräglein aus Pelz»
Altså: Hva fikk soldatkona fra Norge? Fra Oslo fikk hun en pelskrage. Men hva fikk hun fra Russland? Fra Russland fikk hun enkesløret.

Man kan godt prøve å kaste Brecht i en snøskavl for dette, men det er den historiske sannheten.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • 1pling

    Det er ikke mange i Norge, om noen, som sitter inne med mer kunnskap omkring krigen mot Syria.
    Nettsiden til Mot Dag, https://steigan.no/, er den viktigste kunnskapkilden her i landet, ikke bare til krigen mot Syria, men som bidrag til å forstå forholdene verden og det som skjer der.

    Erling Grape

  • Bjørn Sandnes

    Med all respekt for kurderne: De har nok en gang gått på limpinnen til en kolonimakt. Det har nok også enkelte innen SDF forstått. For øvrig er det vel ikke noen spesielt stor enhet i det kurdiske området om at YPG er det eneste saliggjørende. Det er mange allianser her.
    USA har slått fast at de vil bli stående i Syria, nå med unnskyldningen om å hindre gjenoppstandelse av ISIS. De bygger opp en administrasjon i området – det er ingen tvil om hensikten, og kurdernes drømmer er ikke 1.prioritet – det er nemlig Syrias viktigste oljekilder, som de etter hvert får kontroll over.
    Så lenge USA står i Syria vil kurderne forbli ufrie. Derfor bør kurderne gi full støtte til Syrias regjering, slik at de får en god posisjon i forhandlinger om autonomi etter at Vesten er jaget ut.
    Og dermed er og forblir USA hovedmotstander i konflikten.

    • ad1648

      Nordøst-Syria blir aldri noe annet enn en marionettstat for USA.

  • ad1648

    Jeg kan jo lure på hva som skjer med nyhetsformidlingen i dette landet når det ikke er et eneste av de større mediene i Norge som viser gledesscener over den syriske hærens gjenerobring av byer som har vært under jihadistokkupasjon. Ikke et eneste sted. Istedenfor kvernes det om at «sivilbefolkningen flykter fra Assad-regimet som nærmer seg av frykt for massakrer». Dette er jo propaganda og ekstrem demonisering av et annet land.

    • Knut Konsulent

      Sivilbefolkningen rømmer fra Assad. Kan det ha noe med at folket ikke er så innmari glad i diktatoren sin…?

      • 1pling

        Hva er dine kilder til at «sivilbefolkningen» rømmer fra Assad?
        Har du ikke fått med deg at flyktningene vender tilbake i hopetall på tross av de enorme ødeleggelsene?

        Forøvrig, Norge ser ikke ut til å være villig til å støtte flyktningenes tilbakevending.

        Erling Grape

        • Knut Konsulent
          • 1pling

            Først kommer du med en påstand om sivilbefolkningen som rømmer fra Assad.
            Deretter kommer du med tall fra en Aftenposten-artikkel som sier at 45 000 – 50 000 har måttet flykte fra det sørlige Syria.
            Si meg, har du ikke fått med deg at det foregår en krig i Syria og nettopp i sommer var det store kamper mellom jihadistene og den syriske hæren?
            Folk flykter fra krigen, har du ikke skjønt det?
            Så er det riktig nok, i forbindelse med befrielsen av dette området, så valgte noen tusen jihadister å slutte seg til de resterende jihadistene i Idlib.
            Prøv nå heller å søk litt på nettet så vil du se at tusener nåvender hjem fra utlandet, internt fordrevne vender hjem.
            Verken FN, Norge eller de andre aggressorene legger til rette for denne hjemvendelsen, så uproblematisk er det selvsagt ikke etter mer enn 7 år med krig og enda lenger tid med sanksjoner.
            Men du ønsker altså å framstille det som om folk rømmer fra Assad.

            Erling Grape

          • Knut Konsulent

            Si meg, kan du ikke lese hva jeg skriver?

          • 1pling

            Har jeg misforstått noe?
            Uttrykker ikke din tekst a t Assad er en diktator som flyktningene rømmer fra, altså at Assad er skyld i å skape flyktningekatastrofen?

            Erling Grape

          • Knut Konsulent

            Først ja.
            Så nei.

          • ad1648

            Aftenposten driver avskrivning av amerikanske korporasjonsmedier som militærindustrien har aksjer i.

          • soriella

            Aftenposten er nok selve kroneksemplet på det som Georg Johannesen kalte «NATOs norske aviser». Her kan du se Eva Bartlett sette en Aftenposten-journalist på plass når det gjelder dekningen av Syria:

          • Knut Konsulent

            Hun er en aktivist for Assad og har egen blogg i Russia Today. Hun er ikke noe mer troverdig enn andre.

            Med andre ord: Assads nyttige idiot.

            Det som var interessant kom litt opp på slutten. «Hvorfor er de, USA, der i utgangspunktet» Der, hele Midtøsten, Vietnam o.l.

          • soriella

            Tja. Hvem er mest troverdig av dem som rapporterer fra Syria? Bartlett med sin uomtvistelige erfaring ‘fra bakken’ i Syria stiller nok
            i en annen klasse enn de som «driver avskrivning» som ad1648 formulerer
            det. Det hun sier, må selvsagt veies mot annen informasjon. Syria-konflikten har vært notorisk uoversiktlig for de fleste av oss som etter fattig evne har prøvd å følge den via media i mange år. Alternativer til NATO-media har vært helt nødvendige! Du skal ikke se bort fra at Russia Today kan være en vel så god plattform og bidrar med perspektiver som systematisk underkjennes i vestlige hovedstrømsmedia. Man trenger ikke å være noen ukritisk Assad-tilhenger for å se at staten Syria er den angrepne part og at Russland har kommet den angrepne til unnsetning.

          • Knut Konsulent

            USA og Russland hadde kappløp. USA vant.

            I russiske medier sto det at i et kappløp så kom Russland på en hederlig 2. plass, mens USA kom nest sist.

          • soriella

            Hadde USA og Russland kappløp? Om å destabilisere Syria, invadere ved hjelp av erstatningstropper og få til regimeskifte i en suveren stat som knapt noen syntes skilte seg spesielt negativt ut i en region med mange autoritære stater? Nei, legg den ballen død.

          • Knut Konsulent

            Nei.

            Handler ikke om Syria.

            Bare russernes måte å skrive nyheter på.

          • soriella

            Ja, det går fint an å more seg litt over «nasjonale særheter» i uttrykksmåte o.l. Tenk om våre internasjonale forviklinger kun hadde dreid seg om slike relativt uskyldige og komiske fenomener!

            Men det er jo ikke bare slik at russerne «snakker ned» USA og Vesten (om de nå gjør det). Her har du et tilfelle der NATO-pressen, representert ved Dagbladet, «snakker ned» Syria og Russlands første frigjøring av Palmyra fra IS. Vi er noen i kommentarfeltet som påpeker dette:

            https://disqus.com/home/discussion/dbno/i_palmyra_spilles_det_sjakk_med_verdens_kulturarv/

          • Knut Konsulent

            Snakker ned…? Tja… det går vel an å tolke det dit hvis man vil.

            Det som er interessant med kommentaren er jo påpekningen av at uvurderlige oldtidsminner reduseres til valuta og maktmidler.

          • soriella

            Ødeleggelse, grabbing og tuskhandel med noen av verdens største kulturskatter er forbrytersk. Det som imidlertid var påfallende med den Dagblad-artikkelen (29.03.16), og med flere andre uten kommentarfelt på den tida, var manglende begeistring – over at IS endelig var tildelt et stort og symboltungt nederlag. Det var jo for å bekjempe det skrekkveldet «vi» var tilstede i regionen, var det ikke? Det gikk bare så uendelig trått… og imens fikk den syriske regjeringshæren forblø. (Beleilig – hvis den egentlige agendaen var å styrte landets ledelse.) Så fikk den syriske hæren endelig hjelp – fra Russland, og det viste seg at IS faktisk kunne slås tilbake av dem som hadde tilstrekkelig våpenmakt – og vilje. Men «Assad og Putin» levnes ikke mye ære. Det skrives tilogmed at «alle parter spiller kortsiktig sjakk med kulturarven», som om de som frigjorde Palmyra også er implisert i dette taskenspillet! For de var da virkelig «en part», tilogmed den avgjørende part, i fordrivelsen av kulturskjenderne?

            Jeg kunne fortsatt, men enhver gjør jo opp sin mening. Vi blir neppe enige i denne saken, Knut Konsulent.

          • 1pling

            Dersom denne kommentaren handler om Syria, er det useriøst tøvprat!

            Erling Grape

          • Knut Konsulent

            Handler ikke om Syria. Bare russernes måte å skrive nyheter på.

      • ad1648

        Tull. Dessuten heter ikke den syriske hæren «Assad»; den heter den syriske hæren. Og de aller fleste syrere; de som ikke støtter jihadistene i al-Nusra og IS støtter den syriske hæren uavhengig av politisk ståsted. De støtter regjeringshæren fordi de bekjemper militante islamister som har infiltrert Syria med støtte fra Saudi-Arabia og USA.

        • Knut Konsulent

          Tull..? Hva slags patetisk uttrykk er det? Slagkraftig argument 🙄

          Hvor har du det fra at jeg tror syrere er mer glad i DAESH og al-Nusra enn Assad?

          Det er mange flere opposisjoner i Syria enn de to. Felles for dem alle er at de er i mot Assad.

          • 1pling

            Du glemmer at felles for disse gruppene er at de er jihadister.

            Du må gjerne nevne en eneste gruppe som enten ikke støtter seg på utenlandske aggressorer eller som ikke har sharia-lovgivning som mål.

            Erling Grape

  • Stor debatt når saken er noe langt nok borte fra NoregNorge.
    Jeg har ikke kapasitet til å se på alt angående Syria.
    Likevel kan jeg nevne at det er feil å ha norske soldater i områdene Jordan, Syria, og Irak.
    Norske soldater bør ikke sendes til den delen av verden, og de bør ikke være der.
    Dette er noe norske borgere kan ta stilling til og slik at norske borgere kan stille spørsmål og krav til norske politikere.

    Til artikkelforfatteren : Jeg skal se mer på det du skriver her. Og hvis du er kokk, vil jeg anbefale det jeg skriver om helse og mat og om kostholdsekspertene. Det er ikke en spøk.
    Fint å lese noe av B Brecht. Løsninger kan komme fra mange retninger og fra mange ståsteder og fra folk påvirket av veldig forskjellige ideologier og filosofier slik jeg ser det.