No pasarán

Rasisme, elefanten i rommet. Foto: John Duffy

Du som sitter i ditt trange paradis /Og finner bare søppel og avfall, skit som skal kastes på meg/Du som vil begrave mine levninger/Om nødvendig som levende, eller halvdød/Under dine "verdier" du er overbevist jeg skal ruinere/Du som føler deg i krig med meg

Kourush Mo
Om Kourush Mo (4 artikler)
Kourosh Mo er en flyktning fra Iran. Han har bodd i Norge i snart 24. år. Har hatt verv både i innvandrerråd lokalt og nasjonalt, Kontaktutvalg mellom innvandrere og myndigheter, KIM.

Hey, du
Du som står der på din høye pidestall
Og retter din pekefinger mot meg
Etterfulgt av din langfinger
Du som ikke enser meg for hva jeg er
Men hva du tror jeg skal være
Du som har samme farge på din harde aggresjon
Ditt tankesett,
som du reagerer på at min hud bærer
Du som har merkelappene i jakkelomma,
bukselomma,
skjortelomma,
baklomma
Og vil feste dem på meg,
bare du ser mitt tryne
Gjerne slå de inn i mitt skjelett
Som bevis på at du har rett:
At jeg aldri skulle ha eksistert!
Iallefall ikke her, men kanskje på trygg avstand
Ja du!
Du som har tilslørte tanker
Og lar deg skremme av mitt tilslørte hode
Du som tygger på oppgulpet fra menneskeslaktere
Og retter armen strakt i været
Til spott og spe for alle de som har lidd
Som kommer til å lide
Du som vil bombe meg ned til sivilisasjon
Slakte meg for din velferd
Rane meg for dine interesser
Du som sitter ved samme bord som mine forfølgere
Du som sitter og finner hundrevis av tvilsomme rasjonaliseringer,
grunner for å fylle lomma til diktatorer og fylle egne lommer
som følge av det
Du som forsvarer faenskap,
og kaller det for frigjøring
Du som for lengst har funnet alle veier, tunneler og skjulte stier til min fattige rikdom
Og tilegnet deg makt
Også definisjonsmakt
Du som vil ta livet av meg,
og mine likesinnede
I frihetens navn
og under demokratiseringens fane
Du som tiltaler meg som utskudd,
belastning,
primitiv,
tilbakestående,
urokråke,
bråkmaker,
snylter og lykkejeger
Du som sitter i ditt trange paradis
Og finner bare søppel og avfall, skit som skal kastes på meg
Du som vil begrave mine levninger
Om nødvendig som levende, eller halvdød
Under dine «verdier» du er overbevist jeg skal ruinere
Du som føler deg i krig med meg
Hele meg
Mine barn
Mine forfedre og etterkommere
Du som hater meg og mener at det er riktig fordi jeg står for et hat
Som du ikke hører meg si
eller
ser meg praktisere
Ja du som er så redd
For det trusselbildet du har tegnet
For deg selv
Og som du prøver å selge
I helvetets gatemarked
.
.
.
Les hva du sier til meg, det jeg har listet opp her
Og tenk:
Kan jeg forvente at noe kan være i stand til å vokse og gro
I den ørkenen jeg bidrar med å omdanne landskapet til?
Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Espen Lervik

    Tone K. Olsen
    Hei Tone, bra du spør. Synes at når et menneske går med sånne holdninger om «alle andre» så må man faktisk gå litt i seg selv. Jeg kjenner mange innvandrere og flyktninger, siden jeg bor i et hus hvor resten av beboerne er flyktninger. Det er dessverre et lite mindretall som ødelegger for det store flertallet. Prater mye med mange fra mange fra forskjellige land og situasjoner. Har aldri hørt noen være så dømmende som dette innlegget legger frem. Fremmed frykt finnes selvfølgelig i Norge og er en mangel på kunnskap etter min mening. Men frykten for det fremmede er nok like stor for enkelte som kommer inn til landet uten å gå mere inn på det. Når jeg reiser til fremmede land, har jeg kofferten pakket med respekt og ydmykhet for plassen jeg reiser til, men beholder selvfølgelig min egen tro og meninger om det meste, men jeg dømmer ikke det samfunnet man kommer til. Om jeg skulle dømme alle til å tro at de ser ned på meg og mine meninger før jeg hadde tatt kontakt eller vite hva de egentlig mener, da er man i mine øyne dømmende. Om man skal gå rundt i hverdagen å tro at alle dømmer deg, så har det heller en grobunn i psykiatrien enn i politikken. Det finnes ytterpunkter i alle religioner som de fleste holder seg for god til å henge seg med, kristne abortmotstandere og kristne som fordømmer homofile, men ingen går rundt å fordømmer en prest for det man tror og mener at han mener. Rasisme går begge veier, å tro at alle mener at de ser på deg som mindreverdig, er mye av det samme som å se på andre som mindreverdig, begge deler har grobunn i den samme «galskap» og er farlig. Synes skribenten skal ta seg en tur ut døren, sette seg ved bordet til de «dømmende hvite» og se at de deler syn på det meste, uansett religion eller hudfarge. Den dagen man setter menneske i bås, ut fra hudfarge eller troen på hva «alle andre mener» hiver man bensin på et farlig bål, som vi har heldigvis vokst i fra i vårt samfunn, uansett om det gjelder den ene eller den andre. At skribenten har en slik oppfatning av den vanlige nordmann, er synd og egentlig rett og slett forkastelig, det var slik rasisme oppstå, med å sette folk i bås med «at man tror at», og gjøre mistro til en sannhet, om at slik er det. Alle mennesker er likeverdig til enkeltindividet har vist det motsatte. Let etter fellespunker hos hverandre, ikke ulikheter, så får man respekt for at man har forskjellige meninger og de forskjellige meningene blir mye mere ubetydelig, siden vi i bunn og grunn er «bare mennesker»