MDG i full spagat når de angriper Rødt for systemkritikk

Foto: Thomas Ekström/Miljøpartiet De Grønne og Andre Løyning/Rødt

Når MDG-politikere kritiserer Rødt går de også til angrep på folk i egen organisasjon. Det viser et parti i en umulig spagat mellom høyre- og venstresida hvor systemkritiske miljøvernere nå foretrekker Rødt.

Ronny Kjelsberg
Om Ronny Kjelsberg (17 artikler)
Ronny Kjelsberg er Universitetslektor ved NTNU og tidligere fylkestingsrepresentant for Rødt 2007-2015.

Miljøpartiet de grønne har i to innlegg de siste dagene gått til angrep på Rødt. Først Signe Bakke Johannessen i Dagbladet 5. juli, så igjen sammen med Sirin Hellvin Stav 16. juli. Debatten de har avfødt sier nok strengt tatt mer om MDG sine egne veivalg de siste årene enn om Rødt.

Årsaken til utspillet er nok at MDG har det litt trått om dagen. Veksten har stagnert, og det er Rødt som nå i større grad får velgerne og medlemmene som vil ha en ny kurs og som tror en annen verden er mulig. Det spørs likevel om MDGs angrep på Rødt bidrar til å løse utfordringene for partiet.

LES OGSÅ: Den naive nullveksten

Rir to hester
Årsaken til MDGs problem er nok at partiet har forsøkt å ri to hester samtidig over mange år. «Plattformuavhengig» har nemlig betydd både et systemomveltende radikalt parti som kan konkurrere med Rødt og SV, men også et moderat og ansvarlig grønt sentrumsparti som kan samarbeid både til høyre og venstre og som kan ta velgere fra for eksempel Venstre.

Et illustrerende tilfelle av det første kan være en kronikk Rasmus Hanson hadde i valgkampen 2013, strategisk nok i Klassekampen (22/7) hvor han skrev om hvordan veksttvangen i økonomien måtte avvikles, hvordan vi måtte ha storstilt sosial utjevning og avsluttet det med at «en slik økonomi kan knapt kalles kapitalisme.»

Men partiet har i ettertid sjelden vært så tydelig. Det har nok bidratt til at nordmenn som ser at økt produksjon og forbruk kommer fra mekanismer i kapitalismen selv (produksjon skaper profitt, som må reinvesteres, som dermed skaper mer produksjon osv.), i økende grad foretrekker Rødt som sitt miljøparti.

LES OGSÅ: Rødgrønt, rødt eller grønt

Linjeskift
Dette følges også av tildels brå linjeskift i andre spørsmål, og Johannessens innlegg fra 5. juli kan fungere som et eksempel på partiets høyredreining Vi kan vise dette ved å sammenligne med partiets tidligere politikk.

Et lite utdrag fra MDGs program for 2009-2013 forteller oss nemlig følgende:

«Både WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, EU og lignende frihandelsunioner er primært opprettet for å øke spillerommet for kapitalkreftene i verden. Dette er et alvorlig anslag mot demokratisk politisk styring av samfunnsutviklingen, og kan aldri veies opp av økt produksjon og velferd på enkelte områder. Miljøpartiet De Grønnes svar på dette er en grønn globalisering, der solidaritet står i sentrum for vår samlede økonomiske politikk.» og videre «Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for: Å erstatte EØS-­avtalen med en eller flere demokratisk jevnbyrdige handelsavtaler»

Fire av MDGs førstekandidater mente fortsatt dette ved siste valg.

Når Johannessen kritiserte Rødt, hørtes det derimot slik ut:

«Eksempelvis ønsker [Rødt] å erstatte EØS-avtalen. Her legger de seg på linje med Trump som naivt tror på bilaterale handelsavtaler over multilateralt samarbeid. Handel med EU utgjør 80 % av norsk eksport.»

Selvmål
Likedan er det når det gjelder NATO. I 2009 skrev MDG følgende i sitt prinsipprogram:

«NATOs «out of area»­strategi er et alvorlig anslag mot kollektiv sikkerhet og konflikthåndtering, fordi den er basert på atomvåpen, og fordi den er løsrevet fra FN og derfor alltid vil kunne mistenkes for å bunne i egeninteresser. Deltakelse i offensivt rettede militære allianser som NATO og EUs forsvarssamarbeid er uforenlig med våre prinsipper.»

Når Johannessen kritiserte Rødt har alliansen tydeligvis skiftet karakter:

«Dette understrekes ved deres ønske om å melde seg ut av NATO og la norsk forsvar være moralsk utilsmusset av utenlandsoperasjoner i et par uker før vi blir en del av Russland.»

MDGs spagat på toppen av to hester har dermed etter hvert blitt så stor at en del har valgt å hoppe av den hasardiøse ferden. Men det er rart om de tror de får dem tilbake ved å i praksis sette sin egen historie og store deler av egen medlemsmasse i bås med Donald Trump, og påstå at «de mangler forankring i virkeligheten».

Når man i tillegg har i mente at både NATOs krigsaktivitet og stadig økt frihandel med medfølgende økt transport kommer dårlig ut i et klimaregnskap, tror jeg — selv om VM er over — at det er rimelig å karakterisere MDGs forsøk på å kapre noen poeng mot Rødt som et selvmål.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

3 kommentarer på MDG i full spagat når de angriper Rødt for systemkritikk

  1. Dette var faktisk en god analyse av spriket i MdG.

    Erling Grape

  2. Jeg vil bruke andre ord om MDG.
    MDG er et sammensurium og en blanding av ulike triks og trikseteknikker og dobbel-politikk og tåketaktikk for å sanke stemmer fra alle retninger og for å spise til seg velgere fra mange retninger og fra andre partier, fra Rødt, fra SV, fra Ap og til og med fra HøyreHøgre og kanskje også fra Krf.
    MDG bruker og brukte de samme teknikkene som andre partier og lignende teknikker og varianter av teknikkene. Tåkepreik og tåketaktikken. Dobbeltbudskap.
    Med de teknikkene og den taktikken MDG har og bruker er ikke sprik i partiet et stort problem for partiet før velgerne starter å tenke grundig og å vurdere kritisk.
    Partiet MDG er etter min mening en stor trussel mot alle fattige og alle syke og alle svake grupper i NoregNorge og en stor fare for norsk velferd.
    Det spriket som alt for få ser i MDG og med MDG er at all smilingen og den koselige stemningen og alle de unge ansiktene dekker over og kamuflerer den grusomme virkeligheten.
    MDG er en grusom trussel mot norsk velferd.
    Smil og ungdommelige ansikter og overflatisk moralisme dekker over den grusomme umoralen og den virkeligheten at MDG truer velferden og truer de syke og de svake og truer all aktivitet som kan skape inntekter til å betale for velferden.
    Og det spriket er ekstremt hykleri med smil i unge ansikter for å dekke over.

  3. Mdg tilhører jo åpenbart venstresida i politikken. Jeg har lest prinsipprogrammet og programmet til forrige stortingsvalg og de tar til orde for noe som ligner statsdirigert planøkonomi, med statlig styrt produksjon, fri innvandring, EØS-motstand, NATO-motstand, liberal narkotikapolitikk, osv. Ikke noe galt i det, jeg er selv tilhenger av flere av disse punktene, men det er redeligere å være åpen og ærlig om sitt politiske prosjekt.

    I praksis viser det seg også at de oftest stemmer sammen med Rødt – var det i 80% av sakene, om jeg husker riktig?

    Men det begynner å bli trangt der ute på venstresida med SV, Rødt og Mdg som kjemper om de samme velgerne, og nå kommer sannelig også Feministisk Initiativ, Skal de også ta et par prosent av de 10-15 prosentene til venstre for Arbeiderpartiet? Da blir det en evig kamp mot sperregrensa for de tre andre.

    Derfor har Mdg hatt en strategi om å erklære seg «blokkuavhengig» – for kanskje også å lokke noen enslige svaler blant de mest klimainteresserte fra partiet Venstre. Men siden denne blokkuavhengigheten i meget begrenset grad manifesterer seg verken i partiprogrammet eller i praktisk politikk, så har det vært en strategi med lav suksessrate.

    Johannessens innlegg som refereres over er nok kun et nytt forsøk på å finte til høyre, men gå til venstre, slik vi har sett før fra Mdg.

Kommentarfeltet er lukket.