En markedsstyrt boligpolitikk for spekulanter og bolighaier

Damsgårdssundet i Bergen: Et eksempel på boligbygging for de rike. Her er mange hundre nye leiligheter bygget i sjøkanten de siste årene, stort sett befolket av seniorer med god økonomi. Foto: HMPinnsvinet

Fri flyt på boligmarkedet har gitt et prisnivå som kun er til fordel for de som kan eie flere boliger. Vanlige arbeidere, trygdede og unge står igjen som taperne.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Markedet skal styre og regulere. Det er markedsliberalistene, EU og høyrepartiene i Norge bestemt. Derfor har ikke Norge lengre noen boligpolitikk – utover at boligmarkedet er veldig lovende for de styrtrike investorene som spekulerer.

Mange som spekulerer i å eie flere boliger og utleie, er i dag nullskatteytere. Dette på grunn av skattesystemenes innretning, fradragsmuligheter for lån, drift og vedlikehold med videre. Dette skjer mens arbeidstakere, trygdede og unge ser at velferdsstaten gradvis avvikles på grunn av avfinansiering gjennom skattelettelser og privatisering av statens inntektskilder.

LES OGSÅ: IMF advarer mot gjeldsbombe — på tide med en sosial boligpolitikk

Lønnutviklingen følger ikke bo- og levekostnadene
Når vi ser hvordan boligprisene stiger, så står disse prisstigningene overhode ikke i forhold til lønnsutviklingen for arbeidstakere og trygdede. Siste lønnsoppgjør fikk arbeidstakere en lønnsøkning på i snitt kr 1 950 per år – et beløp som trolig er spist opp for lengst av prisøkninger generelt. Og det før man tar hensyn til prisstigningene i boligmarkedene. I tillegg har lønningene stått stille for store grupper av arbeidstakere siden 2008 jf Fafo-rapport fra 2016.

Og trygdede har mistet kjøpekraft fjerde året på rad – med et tap på mellom 11 000 og 34 000 for pensjoner inntil 350 000 kroner (2014-kroneverdi).

Yngre arbeidstakere, tilbys generelt i dag midlertidige ansettelser, nulltimers arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker/deltid og tilfeldige småjobber via vikarbyråer – og som regel alltid på laveste lønnsnivå. Et fenomen som også rammer våre nye landsmenn og kvinner.

Nevnte samfunnsgrupper står nærmest sjanseløse i boligmarkedet.

LES OGSÅ: Høyre og FrP gjorde Oslo til Norges største bolighai. Hvorfor fortsetter Ap, MdG og SV den usosiale politikken?

Hvorfor slår ikke billig arbeidskraft ut på boligprisene?
EØS- og Schengen-avtalene har som overordnet mål å skaffe kapitalen og spekulanter billig arbeidskraft, som kan utkonkurrere norske arbeidstakere på lønns- og arbeidsvilkår. Det er muliggjort gjennom EUs krav til fri etableringsrett, og EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft) gjennom EØS-loven.

Norge blir mer likt EU – slik statsminister Erna Solberg (Høyre) lovet oss i 2013. Arbeidstakere, trygdede og unge tvinges i stadig større grad til lange pendleravstander – for de har ikke lengre råd til å bo i byene. Mens det offentlige bruker stadig større andel av skattepengene til fasiliteter rundt de vel bemidlede (operahus, kulturhus, teater, idrettsarenaer, museer, gallerier og så videre) fremfor å investere i fellesskapet. Klasseskillene tydeliggjøres mer og mer på alle nivåer.

Men med bruk av billig arbeidskraft fra utlandet til blant annet boligbygging – hvorfor synes ikke dette på boligprisene i større grad? For det er blitt et stort gap mellom entreprisekostnader og utsalgsprisene på boliger. Og dette er en utvikling som har skjedd utover 2000-tallet.

Jon Bech, styreleder i AS Bygganalyse, sier til Teknisk Ukeblad «Vi bygger noe billigere med innleid utenlandsk arbeidskraft, eksempelvis med polske arbeidere, som ofte er lønnet lavere». Det burde komme boligkjøpere til gode!

LES OGSÅ: — Skal vi løse boligkrisa må vi få en skikkelig utleiepolitik

Når sprekker boligbobla?
Bankene låner villig ut penger. Gjeldsslaver blant arbeidstakere og trygdede synes å være en viktig del av markedsliberalistene, EU og høyrepartienes politikk.

Da Kåre Willoch-regjeringen deregulerte boligmarkedene på 1980-tallet fikk vi en bankkrise. Den gjentok seg på begynnelsen av 1990-tallet. Verden opplevde ei finanskrise i 2008. Når kommer den neste?

Har Fremskrittspartiet,- Høyre- og Venstre-regjeringen tenkt på det? Eller forsvant de tankene da finanstilsynene ble overført til EU?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.