Fotball-VM er godt i gang. Og selv om jeg har en bachelor i idrettsvitenskap og delvis kan forstå folks fascinasjon over idrett generelt, og fotball spesielt, sliter jeg med å forstå alle følelsene rundt det. Jeg sliter med å forstå at fotball er verdt å miste hue for.
Joda, de er jo hakket “gærnere” i England enn vårs her hjemme. Det er mer vold og brattere flaskeføring hos britene. Likevel er det jo disse kara som tok med seg fotballen- og fotballkulturen til Norge, til Bergen, via skipsveien for mange mange år siden. Og det hersker liten tvil om at vår fotballkultur har mange likhetstrekk med fotballkulturen hos gutta “over dammen.”
LES OGSÅ av Loni Bjerkholt-Pedersen: En hyllest til renholderne
Heimebane brøyter vei
Etter at tv-serien Heimebane gikk på lufta har flere kvinner som jeg gikk på skole med fått jobb som leder i klubb. Det er ingen tvil om at denne serien er kjempeviktig, for den er med på sette fokus på reelle problemstillinger rundt det å være kvinne i samfunnet generelt, og idretten spesielt. Jeg kan nikke gjenkjennende til så mye i serien, særlig som tidligere ansatt i idretten.
Idretten generelt har fremdeles et stort problem når det kommer til likestilling. Kvinner er fremdeles underrepresentert på trener- og lederfronten, selv i særforbund hvor medlemmene stort sett er kvinner.
Heimebane har bana opp veien, klart å gjøre underholdning av problemstilinger som må tas tak i, og er med på å belyse vanskelige temaer som blant annet seksuell trakassering- og overgrep. Men sjøl om Heimebane går på tv, og idrettsforbundet sier de skal ta tak i den skeive kjønnsbalansen internt, er fotballkulturen i seg sjøl destruktiv på mange måter.
LES OGSÅ: Det mest radikale fotballaget i verdenshistorien
Øl og vold
Alkoholkonsumet øker under fotballmesterskap, særlig under VM. Enda mer bekymringsverdig er det at vold mot kvinner øker under fotball-VM. Volden øker dessverre når landslaget både vinner og taper, men øker helt klart mest ved tap, viser tall fra England. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette skulle gjøre seg gjeldende også i Norge når fotballfeberen herjer også her.
Vi kan vel trekke en konklusjon om at fotballkulturen per nå ikke akkurat er kvinnevennlig. Det er mulig at det endelig begynner å gå litt fremover, sakte men sikkert, likevel øyner jeg ikke det største håpet når jeg leser kommentarfelt rundt kvinnefotball.
Kvinnefotball sammenlignes hele tiden med mannsfotball, og en del av argumentene om kvinners kropp, ferdigheter og verdi som fotballspillere minner skremmende mye om retorikken som brukes når menn advokerer mot kvinners rett til fri abort, eller menns holdning til Suffragettenes kamp for stemmerett på 1800-tallet.
Modernisering nå!
“Marit Bjørgen går helt annerledes på ski enn Martin Johnsrud. Det blir ikke sammenlignet. Hvorfor sammenlignes hele tiden herrefotball og damefotball? Kanskje er det fordi man ikke vil slippe inn kvinner i dette maskuline rommet og gi dem innflytelse over hva fotball er”, skriver Ida Irene Bergstrøm fra Kilden kjønnsforskning.no.
Så, summa summarum fra meg; idretten må ta tak, fotballforbundet må ta tak, og hvermannsen må ta tak. Vi kan ikke fortsette å leve i et samfunn hvor kvinner er underrepresentert som ledere. Vi kan ikke akseptere at kvinner hetses på nett, og vi kan ikke se gjennom fingrene når det gjelder vold mot kvinner. Grensen fra voldelige tanker, til voldelig ytringer, til voldelige handlinger er faktisk syltynn.
Vi kan ikke la fotballkulturen defineres av en voldelig mannsbastion, det er på tide med modernisering!
LES OGSÅ: Etter Blatter: Her er topp 20-listen over korrupsjon i fotballen
Tier aldri
Idretten kan på sitt beste være en arena for god folkehelse, tilhørighet og samhold. Men fremdeles står de i stampa og klarer ikke romme kvinners deltakelse. Noe heksejakten på kommentator Lise Klaveness er et godt eksempel på.
Kvinner er kommet for å bli i idretten, i programlederrollen, i lederfunksjoner. De som ikke tolererer dette, bør gjøre som supporterne i Heimebane; levere inn sesongkortet sitt og holde seg borte fra banen. Hetsing, trakassering, hat, har ingenting med idrett å gjøre. Du vil ikke kunne rope “svarting” under fotballkamper i FIFA, eller NFF lenger uten at det vekker reaksjoner og blir sanksjonert. Hvordan kan vi da tolerere at blant annet spillere og dommere får kjønnede slengbemerkninger som “bitch”, “cunt”, og “kjerring?”
Da jeg forsøkte å konfrontere tre representanter i fra FIFA om dette under en workshop i Nederland for noen år siden, blei de svar skyldige. Likevel kom det tydelig til uttrykk hvilket kvinnesyn de hadde, ettersom den kvinnelige representanten fra FIFA ble bedt om å lage kaffe, gjøre tjenester, og måtte sitte et annet sted enn de britiske sølvrevene.
Jeg skal gjøre mitt, Lise Klaveness gjør sitt, og alle andre må gjøre sitt beste for å ta kampen mot dårlige holdninger rundt middagsbordet, i lunsjpausa på jobben eller under St.Hansfesten med vennegjengen. Det er den eneste måten vi kan få bukt med problemstillingene på.
Vi lar vårs aldri tie! <3
