Alle foto: Stillbilder fra The White World According to Daliborek.

Scener av kjedsomhet, frustrasjon og sinne utspiller seg hos en hjemmeboende 39 år gammel tenåring med et massivt ødipuskompleks. Daliborek bruker fritiden sin på å tegne, skrive og synge om voldtekt og folkemord, om det skal anses som tragedie eller komedie blir opp til seeren selv.

The White World According to Daliborek
Dokumentar
Tjekkia, 2017
Regi: Vít Klusák

Ifølge Daliborek ville det vært fred i verden dersom raser og kulturer ikke forsøkte å blande seg med hverandre. Ifølge Daliborek ønsker alle kvinner å bli hersket over av menn. Ifølge Daliborek er holocaust bare løgn og propaganda. The White World According to Daliborek forteller oss ingenting nytt om konspiratoriske nynazister, men den presenterer dem i et nytt format. Vi er tause inntrengere i hverdagen til en mann, hans mor og etterhvert deres nye kjærester. Kameraet er kun en flue på veggen mens overmettede scener av kjedsomhet, frustrasjon og sinne utspiller seg hos en hjemmeboende 39 år gammel tenåring med et massivt ødipuskompleks – Daliborek.

LES OGSÅ av Thomas Hill: Golden Dawn Girls — en gresk tragedie

Filmens hovedperson sitter på senga på rommet sitt sammen med moren som han bor hos.

De siste årene har en bølge av dokumentarer satt lys på ytre høyres fremmarsj i Europa og USA. Imidlertid skiller denne seg ut fra mengden ved at det ikke er like tydelig hva den forsøker å si om saken. Det fraværende kommentariatet etterlater en hyperrealistisk og absurd tomhet i bildene, som til tider er forvirrende og tilsynelatende blottet for vinkling, avstand og refleksjon. Hva er det egentlig som foregår foran kamera? Er dette reelt? Og ikke minst, er ikke Tjekkia egentlig et utviklet land? Daliboreks hjemsted Prostějov ser ut som om det ble glemt av den tsjekkiske staten for minst tredve år siden. Langvarig fattigdom og manglende utdanning har fått brune konsekvenser i dette hermetisk forseglede forstadsmarerittet, hvor det kryr av skinheads og rasister som ikke har mye annet å snakke om enn hvordan de drømmer om å «lage asfalt» av innvandrere.

Ut i skogen for å prøve å knuse murstein.

Mens Daliborek bruker fritiden sin på å tegne, skrive og synge om voldtekt og folkemord, fremkommer det at han aldri har deltatt i en protestmarsj eller så mye som stemt ved et valg. Han hadde ikke engang fått med seg når det sist var valg, innrømmer han til kjæresten. Morens nye kjæreste forsøker å fraternisere med en sjalu Daliborek ved å gi ham en ring med jernkors og fortelle om de gangene han og noen kompiser tok med seg balltre og massakrerte en gruppe med romfolk.

Daliborek lager youtube-film.

De mest patetiske øyeblikkene i filmen kan ha en viss underholdningsverdi. Hjemmesnekrede YouTube-innslag, forsøkene på å få kjæresten til sengs, fyllekvelder med kompiser og krangling med de moderate nazistene (om noe sånt kan sies å eksistere) gir innsyn i en parallell virkelighet man enten må le eller måpe av. Ofte er det vanskelig å fatte at innholdet er dokumentarisk, når det minner mer om en svart komedie à la Ulrich Seidel. Heldigvis tar regissøren ansvar mot slutten av dokumentaren og minner oss på at dette er helt ekte. Om det skal anses som tragedie eller komedie blir opp til seeren selv.

Trailer for The White World According to Daliborek:

Dokumentaren vises på Oslo Pix 5. og 8. juni. Etter visning 5. juni samtaler produsent og manusforfatter Marianna Stranska med Tore Bjørgo (C-Rex – Senter for ekstremismeforskning) om nynazisme og høyre-ekstremisme.

Thomas Hill er kulturskribent og utdannet litteraturviter.