Skal trygdede nok en gang betale for regjeringens skattekutt?

Illustrasjonsfoto: Pixabay

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett gjør at pensjonister trygdede og stønadsberettigede trolig vil få redusert kjøpekraft for fjerde år på rad.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (45 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

I forslag til revidert statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke 4,9 milliarder kroner mindre enn tidligere budsjettert på Folketrygden.

Det kan innebære at pensjonister, trygdede og stønadsberettigede trolig vil tape kjøpekraft fjerde året på rad.

Tall fra revidert statsbudsjett viser beregninger som kan tyde på at pensjonistene og trygdede får en lønnsnedgang på 0,2 prosent i 2018.

Pensjonen reguleres ved at regjeringen beregner anslaget for lønnsvekst – som er på 2,8 prosent for 2018 (i statsbudsjettet var opprinnelig anslag på 3 prosent). Deretter reduseres reguleringen med 0,75 prosent (levealdersjusteringen).

Regjeringen bryter stortingsvedtaket vedrørende pensjonsforliket
I Stortingsvedtaket vedrørende pensjonsforliket fremgår følgende:

«Fra 2011 er det innført nye reguleringsprinsipper, som gjelder for alle alderspensjonister i folketrygden. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Dette sikter mot at pensjonene over tid skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter skal reguleres i takt med lønnsveksten/grunnbeløpet, mens satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon skal reguleres med lønnsveksten og deretter justeres for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai».

Vedtaket om at trygdede og pensjonister «skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten» kan dermed bli brutt for fjerde året på rad av Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen. Dette skjer parallelt med at de rikeste får hundretusener i skattelettelser hvert år.

Trygdeoppgjøret må få sin behandling i Stortinget
Dersom nedgangen blir som antydet – med en nedgang på 0,2 prosent + etterslepet fra de tre foregående år — må trygdeoppgjøret komme til behandling i Stortinget! Det svaret får vi etter den 22. til 24- mai 2018 da trygdeoppgjøret finner sted.

I 2017 forsøkte Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (Sosialistisk Venstreparti) å få trygdeoppgjøret til behandling i Stortinget på grunn av nedgangen i trygdedes og pensjonisters kjøpekraft i perioden 2013 til 2017. Det ble nektet av leder av arbeids- og sosialkomiteen, Arve Kambe (Høyre), med begrunnelsen at «man hadde ikke tid» før sommerferien.

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen hadde altså (i 2017) ikke tid til å behandle sen sak som angår nærmere 900 000 personer i Norge. Snakk om arroganse og mangel på respekt for eldre og uføre. Men slettes ikke overraskende fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Med det bruddet – jamfør Stortingsvedtaket – om at trygdede og pensjonister «skal få en regulering tilsvarende gjennomsnittet av lønns- og prisveksten» – må Stortinget ta tak i saken, dersom det blir en underregulering av pensjoner og trygder også i 2018. Da må trygdeoppgjøret få komme til behandling i Stortinget. Opposisjonen kan ikke sitte passive og se på at Fremskrittspartiet-, Høyre- og Venstre-regjeringen bryter forutsetningene som ligger til grunn i pensjonsforliket og Stortingsvedtaket.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Steinar Nilsen

    Mitt inntrykk er at stortingsflertallet aksepterer en underregulering av løpende pensjoner fra folketrygden. Hvorfor flertallet ønsker en slik utvikling er et mysterium.
    Men det kan være at det er en bekvem måte å saldere budsjettet på – Pensjonistforbundet har jo ingen forhandlingsrett (- og er vel mest å regne som en levebrødsorganisasjon).
    Hovedårsaken til underreguleringen er de 0,75% som skjematisk kutter uansett – og uansett prisutvikling (KPI).

  • Pengedryss over regnskogene og pengedryss over verden som skal reddes og penger til jakt på co2 og fangst av co2 og månelandingsopplegg blir dyrt.
    Både pensjonister og syke folk og pasienter vil få sin del av regningen.
    Norske skatter og avgifter til fellesskapet bør gå til norske oppgaver og til norske borgere her i landet.
    Norske pasienter og pensjonister vil fortsette å få regningen for sløsepolitikken og klima-fantasiene helt til de organiserer krav om lover som sikrer at skattene og avgiftene ender opp her i landet til fordel for norske borgere.
    Det er ikke noe som hindrer at pasienter og pensjonister kommer med konkrete krav om nye lover.
    Altså lover som en gang for alle stopper pengedryss og sløsegalskap utenfor landet og utenfor NoregNorge.

  • Geir Hammer

    Det er ikke regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett gjør at pensjonister trolig vil få redusert kjøpekraft for fjerde år på rad. Det er Pensjonsreformen som Arbeiderpartiet sammen med stortingsflertallet står bak som er årsaken til redusert kjøpekraft i år igjen.

    Det bør i tillegg nevnes at trygdede og stønadsmottakere for øvrig trolig ikke får tapt kjøpekraft i år, siden deres ytelser ikke er gjenstand for den samme 0,75% underreguleringen som alderspensjonen er.

    Men Jørund Hassel er ikke så nøye på det med fakta da, ikke denne gangen heller…