Fascisme i Tyrkia – Politistaten viser seg

Vilkårlig arrest ga oss et lite innblikk i hva den prokurdiske bevegelsens hverdag er sør i Tyrkia. Det tyrkiske statsapparatet bruker vold, tortur, sensur g absurde "antiterror-lover" for å undertrykke opposisjonen.

Leif Stian Leffi Svendsen
Om Leif Stian Leffi Svendsen (5 artikler)
Leif Stian Leffi Svendsen er sykepleier og aktivist i Motmakt.

«Passport, passport!» beordret politimannen oss. Det var tre av dem. Kun en av dem snakket engelsk, men ikke mye, selv om vi mistenkte ham for å kunne mer enn han ga utrykk for. Uttalen hans var ganske god. De kikket i passene våre. Nå ville de se i ryggsekken min. Der fant de et deltagerbevis vi hadde fått av HDP som skulle gi oss adgang til Newroz-arrangementet og notatblokken min. De ble interessert i begge. Deltakerbeviset bekreftet mistanken de sannsynligvis hadde fått da de så det pro-kurdiske skjerfet jeg hadde bundet rundt armen; vi var der for å delta på Newroz og for å støtte den kurdiske saken. Men det var notatblokken som fikk mest oppmerksomhet. To av politimennene, de som ikke snakket engelsk, kastet seg over den og forsøkte å oversette med mobilene sine. Jeg hadde skrevet på norsk, heldigvis.

Reiselederen vår; Arnljot, begynte nå å påpeke at vi ikke hadde gjort noe galt og ville vite hvorfor vi ble kontrolert, vi fikk ikke noe skikkelig svar; vi ble ignorert mens de ringte i telefoner og bladde i notatene mine. Hotellets personal forsøkte å hjelpe oss og vekket til slutt guiden vår, Idris, som ikke hadde vært med oss ut, men gått og lagt seg.

Når Idris kom ble det lettere å kommunisere og politimannen som hadde kommandoen klistret seg fast ved ham øyeblikkelig.

LES OGSÅ første del av reisebrevet: Reisebrev fra Bakurê — Fascisme i Tyrkia

Av gårde til politistasjonen, trodde vi
Politimannen med kommandoen var jævlig ubehagelig; kommanderende; autoritær; truende, men med en påtatt vennlighet; et bredt glis som ikke sto i stil med hva øynene hans utstrålte: forakt og sinne. Det viste seg at han var kurder, reaksjonær.

Nå hadde de holdt oss en stund og Idris sa at ut fra det han hørte dem prate om så ville vi nok måtte være med på stasjonen, på tross av at vi ikke hadde brutt noen lov.

Ganske snart ble vi geleidet inn i en av disse politikjøretøyene som ser ut som de hører mer hjemme i et krigsområde, men på en annen side; det er jo nesten det vi er i.

Det er trangt inne i kjøretøyet og jeg vet ikke hvor de kjører oss, jeg begynner å bli redd og tankene faller etterhvert på hvordan det må være for dem som bor her, som må tåle denne behandlingen og uendelig mye verre hver dag; Tyrkia er en versting i verden når det kommer til fengsling av politiske motstandere.

LES OGSÅ: Fascisme i Tyrkia — feminismens motstandskraft

Totalitære tendenser
Siden AKP kom til makten i 2002 har fangepopulasjonen i Tyrkia økt fra 59.429 i 2002 til svimlende 230.735 i 2017, en firedobling på bare 15 år. Denne trenden fortsetter i dag.

Den dramatiske økningen skjøt først i været etter at AKP innførte nye antiterror-lover i 2006. Disse gjorde det mulig å definere alt fra deltagelse i demonstrasjoner til å forlange demokratiske rettigheter som «terrorisme» eller «terroristpropaganda». Selv det å danse, et klessplagg (som skjerfet jeg hadde rundt armen) eller ta en telefon kan nå gjøre deg til en «terrorist». Av de 35 000 som er fengslet for terrorisme i verden, er 12 897 av dem fengslet i Tyrkia, over en tredjedel altså.

70.000 av de over 230.000 fengslede i Tyrkia er studenter. Det er mer en det totale fangetallet i 2002, da AKP kom til makten. Barn slipper heller ikke unna. I 2005 satt det 17 barn i Tyrkiske fengsler. I 2017 var dette tallet 2786 barn. Barn! Ikke bare barn mellom 16 og 17. 11 og 12, 8 og 10! 668 barn under 6 år sitter i dag i tyrkiske fengsler! 149 av dem under 12 måneder. Det finnes ikke skikkelige fasiliteter for barna, ingen leker og fengselspersonalet gjør det ikke lettere for dem; tvert imot. Mødre må dele både seng og matrasjoner med dem, de får ikke noe selv. 80 prosent av dem får ikke skolegang. Økningen i kvinnelige innsatte siden 2002 er på 388 %. Flere av disse kvinnene er ikke selv mistenkt for noe, men er ektefeller av mistenkte eller dømte. Det finnes lover som skal beskytte mot dette, men untakstilstanden innført etter kuppet gjør kort prosess av dem.

Siden kuppforsøket i 2016 har 4000 dommere mistet jobben eller blitt arrestert og AKP har forandret loven slik at de kan sette inn samtlige av dommerne i høyesterett. Mesteparten av dommerne som nå settes inn i de forskjellige domstolene har bånd til AKP.

På denne måten kvitter AKP seg med brysomme dommere og med korupsjonsanklager rettet mot partikolleger og Erdoğans egen sønn. Slik tar AKP kontroll over domstolene og visker ut grensene mellom lovgivende og dømmende makt. Det er slik autoritære og fascistiske regimer konsoliderer sin makt. Det er slik vi får diktaturer i dag. Det er det AKP driver med og det er det Erdoğan vil.

Undetrykkelse av media
Men hva om noen forteller om hva vi gjør, tenker nok AKP. Hva gjør vi da ?

Tyrkia er det landet som har det overveldende største antallet journalister i fengsel. Siden kuppet i 2016 er 319 journalister arrestert, 245 sitter i dag innelåst, 56 av dem er allerede dømt på tvilsomt grunnlag. Tyrkiske myndigheter anerkjenner bare 30 av dem. Ytterligere 140 er ettersøkt. La oss sammenligne det med Kina, nummer to på listen, verdens mest folkerike land og ikke akkurat kjent for sin frie presse. Kina har 41 journalister i fengsel.

173 mediekanaler har blitt stengt; aviser, ukeblader, radiostasjoner, nyhetsbyrå og TV kanaler. 2500 journalister har mistet jobben som følge av dette og over 800 pressekort er inndratt. Dette er måten NATO-medlem og «EU wannabe» Tyrkia kvitter seg med kritiske røster, dissidenter og meneskerettighetsforkjempere på. De kaster dem i fengsel og gjemmer nøkkelen.

LES OGSÅ: — President Erdogan fører krig for eit større Tyrkia

Tortur i Tyrkia
De kaster dem i fengsel hvor de blir voldtatt, torturert og drept, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Med et rettsvesenet under kontroll av AKP og en knust opposisjonell presse er det ikke lett å få ut informasjon om forholdene i Tyrkias fengsler. At de er overfylte med opptil 200 prosent er ikke hemmelig. At det er skittent, kaldt og helsefarlig er heller ikke lett å skjule. De nakne kroppsvisitasjonene har lenge vært kjent.

Men torturen er vanskeligere å avsløre da ofre for dette ikke alltid slipper løs og kan fortelle om det. Organisasjonen «Freedom from torture» har samlet 60 tilfeller mellom 1992 og 2016.

Nøkkelfunnene deres var at 93 prosent av disse 60 var kurdiske menn under 40 år som var arrestert for politiske aktiviteter. Alle de 60 ble utsatt for stump vold, 77 prosent ble seksuelt torturet, hvorav 23 prosent ble voldtatt. 63 prosent opplevde elektriske sjokk, 58 prosent ble spylt med kaldt vann under høytrykk og 87 prosent sa de ble utsatt for slik tortur mer enn én gang.

I de tilfellene arresterte – etter dager og måneder – får snakke med en advokat, er det under oppsyn av fengselsvesen som gjerne filmer samtalene.

Med politiet til sykehuset
Politikjøretøyet stanser utenfor sykehuset. Politifolkene har fortalt oss vi skal ta blodprøve. Jaha? Hvorfor det? Vi får ikke svar, men det blir aldri noen blodprøve. På sykehuset må vi i stedet skrive under på et papir – skrevet på tyrkisk – hvor vi bekrefter at vi ikke er blitt fysisk skadet av politiet.

Fra sykehuset kjører de oss til en politistasjon. I bilen viser politimanen med kommandoen – han med det falske smilet og de hatefulle øynene – oss håndtegnet til de «grå ulvene». Den facistiske gruppen med 6000 liv på sammvitigheten jeg fortalte om i del 1. Han gjør det for å skremme. Det virker litt.

På stasjonen blir vi fratatt pass og får lite informasjon om hva som vil skje. Tre av oss, mennene i gruppa, tas inn til avhør. En autoritær type snakker flytende engelsk og er sjef for avhøret hvor vi blir observert av flere politifolk. Jeg er tørr i munnen. Da avhørssjefen sier vi ikke er arrestert eller anholdt stusser jeg og spør om vi ikke da kan gå. Som svar får jeg et stivt blikk og beskjed om at hvis jeg fortsetter å prate slik så vil jeg bli arrestert.

De har ikke klart å finne noe de kan ta oss for og sier vi vil bli løslatt etter en halvtime. Etter en time tar de passene igjen og sider vi ska få dem om 20 min, så kan vi gå. Etter en halvtime får vi passene igjen og ny beskjed om en halvtime. Slik gikk tiden da vi måtte sitte å vente på pauserommet deres mens de spurte ubehagelige og upassende spørsmål i tillegg til å pumpe oss med propaganda.

De holder oss i cirka fem timer før vi igjen må skrive under på nok et papir vi ikke forstår, skriver vi ikke under får vi ikke dra. Det strider mot alt vi har lært å skrive under, men vi er trøtte og slitne, vi vil bare hjem til hotellet. De kjører oss til hotellet, etter enda en gang å måtte skrive under på at vi ikke var blitt fysisk skadet.
Klokken er 4 på natten og vi skal opp om tre timer for å dra på Newrozfeiring.

Slik er hverdagen
Senere, når vi forteller om hendelsen til HDP-representanter rister de bedrøvet på hodet. Dette er hverdagen for kurdere i denne delen av Tyrkia. Kurdere blir vilkårlig arrestert, truet, mishandlet eller rett og slett bare plassert på et kontor i noen timer, uten at noen spør dem om noe som helst, før de blir slippet løs. Strukturell og systematisk trakassering og mishandling av et folk.

Tilfeldige arestasjoner. Forsvinninger. Tortur. Henrettelser. Høres dette kjent ut?

Politiet brukte silkehanskene på oss og det var ikke vi som var det virkelige målet, men kurderene. Den kurdiske opposisjonen har ikke diplomatiske forbindelser med sittende parlamentarikere eller andre offisielle forbindelser. Derfor er de internasjonale delegasjonene som reiser til Kurdistan viktige for den prokurdiske bevegelsen. Så ved å trakasere og skremme oss forsøker det Tyrkiske politiet å ramme den kurdiske bevegelsen.

Siden kuppet har Tyrkia avsatt over 150 000 offentlig ansatte, anholdt over 130 000 og arrestert over 60 000 innbyggere, mange av dem kurdere. De har stengt over 3000 skoler og universitet og over 5000 akademikere og lærere har mistet jobben. Situasjonen til dommere, journalister og deres mediaplattformer har vi allerede sett på. NATO-landet Tyrkia er i ferd med å skape en totalitær, facistisk, politistat og Europa tvinner tomler og ser i bakken. Historien ser ut til å gjenta seg selv.
Neste del tar for seg selve Newroz feiringen og vi reiser til en ny by; Batman, for å treffe kurdere som opplever den Tyrkiske statens represjon på kroppen.

https://stockholmcf.org/number-of-prisoners-in-turkey-increased-fourfold-since-akp-came-to-power/

https://mronline.org/2012/08/03/buglalilar030812-html/

http://www.prisonstudies.org/country/turkey

http://www.vocaleurope.eu/children-in-turkeys-prisons/

https://ahvalnews.com/human-rights/babies-behind-bars-children-struggle-turkish-prisons

https://stockholmcf.org/number-of-prisoners-in-turkey-increased-fourfold-since-akp-came-to-power/

https://mronline.org/2011/12/27/buglalilar271211-html/

https://www.theguardian.com/world/2017/jul/07/march-for-turkeys-jailed-judges-highlights-purge-on-dissidents

https://turkeypurge.com/journalism-in-jail

https://www.theguardian.com/world/2017/mar/23/turkish-journalists-solitary-confinement-maltreatment-jail

https://stockholmcf.org/commentary-cpj-downplays-the-number-of-jailed-journalists-in-turkey/

https://www.freedomfromtorture.org/sites/default/files/news/country_briefing_final_0.pdf

http://www.platformpj.org/wp-content/uploads/IN-PRISON-2017.pdf

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

6 kommentarer på Fascisme i Tyrkia – Politistaten viser seg

  1. AvatarOlaus Trøgheim // 2018-04-28 kl 18:02 //

    Sånn er islamske stater.

    Islamisme = fascisme? Helt greit for meg.

    • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2018-05-11 kl 16:05 //

      Jeg sier ikke at islam er det samme som facisme men at Erdogan og AKP spiller på facisme og islamisme.

      • AvatarOlaus Trøgheim // 2018-05-11 kl 16:43 //

        Ubetinget, ja. Men hva blir for deg den store forskjellen i Tyrkia mellom fascisme og islamisme? Nå er Erdogan ikke helt i mål i hele Tyrkia riktig enda, men det er jo dit det bærer.

  2. Takk for at dere skriver om dette, for i resten av media har det vore stille.

  3. Avatarbørre arnold // 2018-05-04 kl 11:45 //

    «Siden kuppet har Tyrkia avsatt over 150 000 offentlig ansatte, anholdt over 130 000 og arrestert over 60 000 innbyggere, mange av dem kurdere. De har stengt over 3000 skoler og universitet og over 5000 akademikere og lærere har mistet jobben.»
    Ille ser ut som det er null og niks rettsikkerhet for de som ikke støtter regjeringspartiet.

  4. AvatarRolf Egil Pedersen // 2018-05-21 kl 08:33 //

    På tide å spre sannheten om «ferielandet» Tyrkia. Nordmenn bør gjøres oppmerksomme på at det «billige og trivelige» feriemålet i virkeligeten er et brutalt halvfascistisk diktatur.

Kommentarfeltet er lukket.