Anmelder staten og vindkraftutbygger: «Beskytter samisk jord med respekt og kjærlighet»

Samiske aktivister og støttespillere fra naturvernbevegelsen anmelder den norske staten og selskapet Fosen Vind DA for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med vindkraftutbygging på Storheia.

Av Marianne Gulli (tekst, foto og video)

Før solen sto opp, mandag 17. april, hadde samiske aktivister, kunstnere og deres støttespillere satt opp en lavvo, og samiske flagg i inngangen til Storheia Vindpark på Fosen i Trøndelag. 200 anleggsarbeidere ble i morgentimene dermed stående utenfor anlegget, mens politiet forhandlet med aksjonistene og representanter for Statkraft på stedet. Aktivistene hadde koordinert aksjonen med åpningen av årets permanente FN-forum for urfolksrettigheter, der vindparken på Fosen også var blant temaene som ble diskutert.

LES OGSÅ: Den usynlige reindrifta

Anmeldelse overlevert politiet
Aktivistene overleverte et dokument til politiet der anmelder den norske stat og selskapet Fosen Vind DA for brudd på menneskerettighetene og brudd på den norske grunnlovs paragraf 108, som garanterer at «statens myndigheter legger til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Storheia vindpark eies av Fosen Vind DA, og Statskraft er hovedaksjonær. Vindparken er en av seks vindparker som til sammen skal utgjøre Nord-Europas største vindenergianlegg, som ifølge Fosen Vind DA vil være i drift innen 2020, etter at byggearbeidene startet i 2016.

Vindkraftprosjektet har mottatt internasjonal kritikk, blant annet fordi det fratar sørsamene fra reindriftsdistriktet Åarjel Fovsen-Njaarke Sïjte en tredjedel av vinterbeite. Norge har internasjonale forpliktelser til å respektere urfolks kollektive rettigheter. Det betyr også retten til å drive med reindrifta, som er selve grunnlaget for bevaring av samisk kultur, språk og identitet. Reindrifta regnes allerede som svært presset i de sør-samiske områdene. — Dette er grunnlaget for at vi kan snakke om menneskerettighetsbrudd, forklarer aktivistene, som i politianmeldelsen har knyttet bruddene til artikkel 27 i Konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, og til artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

LES OGSÅ: La fjella leve! Sørsamisk kamp mot vindmøller i beiteområde

Bygging startet før retten har konkludert
Saken om Storheia er fortsatt ikke avgjort i rettssystemet, siden reinbeitedistriktet Åarjel Fovsen-Njaarke Sïjte har anket en tidligere dom om konsesjonen. Likevel har entreprenørselskapet startet byggearbeidet av Storheia Vindpark, og inngrepene i naturen er allerede omfattende.

– At selskapet kan begynne byggearbeidene før rettstvisten er avgjort, synes jeg er virkelig rart, sier Aslak Heika Hætta Bjørn til Radikal Portal.

Aktivistene tilhører ikke selv de berørte familiene. De har reist fra Finnmark, der gruvedriftsprosjekter har truet reindriftsnæringa, og der konsesjoner på vindparker har skapt bekymring, nettopp på grunn av usikkerheten knyttet til reindriftas fremtid. Selv om ikke aktivistene er direkte berørt, forteller de at de har reist til Fosen for å vise at Åarjel Fovsen-Njaarke Sïjte ikke står alene, og for å levere inn en formell anmeldelse mot den norske stat og Fosen Vind DA.

– Over alt i Sápmi hvor diskriminering, forurensning av naturen og brudd på våre menneskerettigheter skjer, påvirker det oss alle. Det er derfor jeg er her i dag, sier kunstneren Niilas Holmberg.

LES OGSÅ: 100 års kamp for demokrati, rettferd og mangfold

Er ikke naturens herre
Han var i fjor med på å organisere moratoriumet på den lille øya Čearretsuolu i Tana-elva ved den finske bygda Utsjokki, for å kreve samiske slekters rett til å bestemme over fisket. Lavvoen som i dag blokkerer inngangen til Storheia, har han tatt med seg derfra. Den huset samer, kunstnere og internasjonale aktivister i flere måneder i løpet av 2017.

– Ja, det er jo en reisende lavvo, sier Holmberg og ler.

Naturen og arven står i sentrum for dagens aksjon. «Vi har kommet hit med respekt og kjærlighet (…) vi hedrer arven etter våre forfedre og vil beskytte de fremtidige generasjonenes grunnlag for fortsatt å kunne leve som oss selv, i pakt med naturen og ikke som dens herre», forklarte aktivistene i en pressemelding. «Det er ikke samefolkets plikt å stille den evige sulten som storsamfunnet har gjort for seg selv. Vår plikt er å leve bærekraftig på dette landet og ta vare på det».