En fredsnasjon hykler i stillhet

FOTO: Qasioun News Agency

Recep Erdoğan, den tyrkiske presidenten, sin fremferd mot kurdere på Tyrkisk territorie har vært blodig og nådeløs. Hva skjer med befolkningen i Afrin om Erdoğan får lov til å heire fritt der?

Emanuel Totland Frogner
Om Emanuel Totland Frogner (2 artikler)
Emanuel Totland Frogner er daglig leder i filmproduksjons selskapet Integritet Film. Han har en mastergrad i Filosofi fra Universitet i København.

20 januar 2018 angrep tyrkiske tropper den kurdisk-dominerte enklaven Afrin nordvest i Syria, rett over den tyrkisk-syriske grensen. Som et resultat av den voldelige tyrkiske fremferden rapporterer Kurdisk Røde Halvmåne 16. mars at i overkant av 200 sivile, blant dem over 30 barn, har blitt drept. lham Ehmed, co-leder for det Syriske Demokratiske Råd, har rapportert at den tyrkiske hæren har brukt napalm i sin offensiv. De Syriske Observatørene for Menneskerettigheter (SOHR) har rapportert at helsepersonell i Afrin behandlet individer etter at Tyrkia har brukt giftgass som en del av sitt angrep. Det Tyrkias angrep retter seg mot er en av de få regionene i Midtøsten som har en demokratisk styreform. I angrepet på Afrin melder AFP at Tyrkia bombet sentralsykehuset i byen. Om dette er gjort med overlegg er det en krigsforbrytelse. Søndag, 18 mars tok Tyrkia kontroll over byen. Etter at Tyrkia invaderte byen melder Syrian Civil War Map at totalt 560 sivile har blitt drept i offensiven, og NTB melder at over 200.000 sivile har flyktet fra Afrin.

Det Demokratiske Unions Partiet (YPD), med opphav i den kurdiske befolkningene i nord-Syria, har under borgerkrigen i Syria opprettet en av de få demokratiske, sekulære og feministiske lommene mellom den Islamske Statens (IS) blodige kvinnefiendtlige teokrati og Bashar al-Assads voldelige autoritære stat. I løpet av borgerkrigen har de demokratiske kurderne nedkjempet IS under de Syriske Demokratiske Styrker, som er en samlet gruppe med militser basert de forskjellige folkeslagene i nord-Syria om de er arabiske, turkmenske, assyriske eller kurdiske. Deres kamp mot IS har inntil videre vært støttet av amerikansk flyvåpen. Nå er det vordene demokratiet i nord-Syria under angrep fra et nytt autoritært regime: Erdoğans Tyrkia.

LES OGSÅ: Svensk utenriksminister reiser ikke til Tyrkia i protest mot Syria-invasjon

Politisk forfølgelse
Under Erdoğans ledelse har Tyrkia raskt beveget seg fra et konfliktfyllt, men relativt demokratisk land, til et land med formelle valg, men knapt nok mer reell folkelig medbestemmelse enn Vladimir Putins Russland. Akademikere som har uttalt seg kritisk til regimet blir fengslet. Flere blodige angrep har vært rette mot den kurdiske minoriteten i landet. Statskritisk presse blir lagt ned og journalister blir rettsforfulgt. Dette skjer samtidig som Erdoğan har startet en heksejakt på alle politiske motstandere. Flere opposisjonsledere i Tyrkia har blitt fengslet etter «terror»-anklager. Fengslingene begynte i etterkant av det tyrkiske militærets kuppforsøk i 2016. Opposisjonslederne har blitt fengslet på tross av at de har fordømt kuppforsøket. Nylig har den tyrkiske staten arrestert sentralstyret til landets legeforening med hjemmel i «terror»-lovgivning. Legene hadde gått ut mot krigen og sagt at angrepet ville skape et folkehelseproblem og derfor måtte ta slutt.

Det som er spesielt med Erdoğans Tyrkia, til forskjell fra Assads delte Syria og Putins forente Russland, er at Tyrkia er alliert med Norge gjennom NATO. Da Putin intervenerte i Ukraina for å prøve å gjeninnsette sine marionetter, imot Maidan-demonstrasjonene, kom det kraftige fordømmelser fra norske offentlighetene. Etter sigende forhindret Putin det ukrainske folke å fremme sine demokratiske aspirasjoner gjennom imperialistisk ekspansjon. Når Erdoğan ser ut til å ville gjøre det samme er det tyst fra den norske regjeringen.

En uke etter det tyrkiske angrepet på Afrin begynte ble det avholdt en stor fredsdemonstrasjon i Oslo. Den største siden 2003 da USA gikk til angrep på Irak. I demonstrasjonen for fred i Afrin var det rundt to tusen fremmøte. Enda har jeg ikke hatt gleden av å se en eneste av de nasjonale mediene dekke fredsdemonstrasjonen. Jeg mistenker at de er fordi aggressoren er Norges nære allierte Tyrkia. Som NATO-alliert sender vi også store mengder våpen til Tyrkia. Så hver gang Tyrkia går til krig gir det klingende mynt i den norske statskassen. Den norske stat er majoritetsaksjonær i Kongsberg Gruppen, konsernet som produserer mye av våpnene.

LES OGSÅ: Tyrkia ut av Afrin! Lenge leve YPG!» – Osloprotest mot Tyrkias invasjon av Syria

Ny-ottomansk ekspansjonspolitikk
AKP, Partiet for rettferdighet og utvikling, som er regjeringspartiet i Tyrkia har lenge ført en utenrikspolitikk som har fått tilnavnet ny-ottomanisme. Det er en politisk doktrine som søker innflytelse direkte og indirekte over de områdene som utgjorde det gamle ottomanske imperiet. Det har vært et brudd med den vestligvendte tilnærmingen som har dominert Tyrkia siden Mustafa Kemal Atatürk etablerte den Tyrkiske Republikken. Den ny-ottomanske ekspansjonspolitikken er heller ikke ulik den type utenrikspolitikk som Putin har ført mot Georgia og Ukraina.

Når Putin beordrer sine soldater til å invadere land i Russlands sfære som ikke følger hans direktiv, blir dette rettmessig fordømt. Når Erdoğan gjør det samme får det ingen konsekvenser. Man kan spekulere i at grunnen er Norsk avhengighet av NATO vis-à-vis Russlands aggressive utenrikspolitiske linje. I såfall er det feigt og prinsippløst til en fredsnasjon å være.

LES OGSÅ: President Erdogan fører krig for eit større Tyrkia

Fredsnasjonen Norge
Som Nordmenn liker vi å klappe oss selv på skulderen enten om det er snakk om sportsarrangement vi vinner (som av og til er sponset av Kongsberg Gruppen) eller et vi typisk sett er «gode» menneskerettighetsforkjempere. Imidlertid blir våpen produsert på Kongsberg og i Tønsberg sendt til aggressive NATO-allierte. Ingen skiseier eller noen form moralsk selvtilfredshet kan rettferdiggjøre at vi i stillhet blir medløpere til at NATO-våpen brukes til å bombe barn i Afrin. Den øredøvende stillheten til norsk offentlighet er skammelig og ikke en fredsnasjon verdig. Norge bør ikke være en del av dette.

Om politikerne ikke vil fordømme angrepene må det norske folk gjøre noe. Vi trenger en stor fredsbevegelse som er villig til å sette makt bak kravet om vi skal være en fredsnasjon. Konsekvensen hvis ingen sier ifra er at fredsnasjonen Norge vil hykle som krigsprofitør i stillhet. Og tausheten er som å ta Erdoğan i hånden mens den er dekket av blod.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.