20 millioner globalt og 100.000 i Norge protesterte mot den kommende Irakkrigen. Snart 15 år etter fortsetter krigen de fleste regner som en fiasko og Jens Stoltenberg melder opptrapping av NATO-innsatsen.
I dag er det 15 år siden den globale aksjonsdagen mot krig. Bare i Roma tok tre millioner mennesker til gatene, noe Guinness rekordbok sier er verdens største antikrigsprotest noensinne. Tallene på fredsaktivister som gjorde stemmene sine hørt den dagen varierer fra rundt 10 opp til 30 millioner, den største globale massedemonstrasjonen noensinne, muligens overgått av Women’s March i ettertid.
Også i Norge strømmet antikrigsaktivister ut i torg over det ganske land. 60.000 mennesker fylte Youngstorget i Oslo, og et femsifret antall var også samlet i Bergen, Trondheim og Stavanger for samme formål. Bondevik-regjeringa ved utenriksminister Jan Petersen (H) hadde gitt sterke signaler om at Norge skulle delta i invasjonen alle ventet ville komme.
LES OGSÅ: Krigen mot terror har kostet over én million menneskeliv
Protestene avverget krigsdeltakelse
20. mars 2003 invaderte USA, Storbritannia, Australia og Polen. De massive protestene har fått æren for at Norge og flere andre land ikke blei med på invasjonen.
Seinere skulle imidlertid Norge sende noen soldater til Irak– Bondevik-regjeringa nekta for at de deltok i noen krig — men disse blei henta hjem igjen da den rødgrønne alliansen inntok regjeringskontorene i 2003. Den samme Jens Stoltenberg som den gang sikra at den norske deltakelsen i den katastrofale krigen blei avslutta har nå sagt at NATOs tilstedeværelse i Irak skal økes.
LES OGSÅ: Trumps-administrasjonen vil at Stoltenberg skal fortsette som NATO-sjef
NATO trapper opp
Ifølge Aftenposten er det etter ønske fra USA at NATOs generalsekretær på tirsdag ytret ønske om en «permanent eller semipermanent» base for opptrening av irakiske soldater. Norge har allerede en base i Nord-Irak for opptrening. Mandatet regjeringa har gitt dette oppdraget gjør at de også kan delta i krigshandlinger, både i Irak og i Syria. I dag kom beskjeden fra Stoltenberg om at oppskaleringen av krigsinnsatsen står på trappene.
Irakkrigen er anslått til å ha kostet over en million menneskeliv og har jaget flere millioner på flukt. I krigen som fulgt som en forlengelse av invasjonen har sekterisme og religiøse skillelinjer blitt stadig mer framtredende i landet hvor sjiamuslimer, sunnimuslimer og kurdere utgjør de største gruppene.
LES OGSÅ: Jens Stoltenberg, en historisk dårlig Ap-leder
Krigen som skapte IS
Det var i denne situasjonen at den beryktede milits- og terrorgruppene Islamsk Stat (IS) oppsto og blei sterke. IS har seinere ekspandert krigføringa til flere land, som Libya og Syria, og gjennomført en rekke av de mest dødelige terroraksjonene i Europa.
På onsdag fortalte den irakiske utenriksministeren at krigen mot IS hadde kosta 18.000 menneskeliv. Tidligere denne uka drepte amerikanskledet bomberaid 13 personer i nærheten av Mosul.
Som konvensjonell hær er IS nesten fullstendig knust, men likevel er det «krigen mot terror» som er påskuddet for USA og NATO for å øke tilstedeværelsen til sistnevnte i det krigsherjede landet. Det var det også da George W. Bush ledet USA til fullskala krig mot Irak i 2003, selv det ikke hadde blitt påvist noen bånd mellom Saddam Husseins regime og terrororganisasjoner. Påstandene om at Irak skulle ha masseødeleggelsesvåpen visste seg også å være rein løgn.
Et mer ustabilt Midtøsten
Etter invasjonen av Afghanistan i 2001 og Irak i 2003 har Midtøsten og nærtliggende regioner blitt preget av krig og uro. I Libya og Syria er det fremdeles ikke fred; krigen herjer i Jemen; Israel har ved flere anledninger gått til storangrep mot det okkuperte Palestina; USA har støttet den brutale militærdiktatoren i Egypt, Abdel Fatah al Sisi; det er intern uro i flere land; og konfliktnivået mellom gulfstatene er høyere enn på lenge.
Per i dag er det få som har tro på en snarlig fred i Midtøsten.