Regjeringa vil ta i bruk unntakslov for krigssituasjoner mot flyktninger

Foto: FrP Media

Sylvi Listhaugs departement har satt ned et utvalg for å se på muligheten for en midlertidig oppheving av rettsstaten i tilfelle en ny flyktningkrise skulle oppstå.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Joakim Møllersen

Fredags ettermiddag la regjeringa ut ei pressemelding på sine hjemme sider hvor de forteller om et Norsk Offentlig Utvalg (NOU) som skal vurdere endringer i beredskapslovgivningen.

Beredskapsloven blei innført i 1950 av Einar Gerhardsens Arbeiderpartiregjering. Bakgrunnen var en påstått invasjonsfare fra Sovjetunionen. Loven gir anledning til å oppheve en rekke rettigheter i krig eller en situasjon hvor krigsutbrudd ansees å være nærtstående. Gjennom beredskapsloven kan regjering og Storting oppheve domstolers makt og frata enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet rettigheter og rettssikkerhet gjennom innføring av tiltak som måtte synes nødvendige.

LES OGSÅ: Listhaugs statssekretær: Vi lever i endetiden, politikere har inngått pakt med satan og vil bygge ned grenser

Vil sette til side lovverk
Allerede i pressemeldingas første avsnitt gjøres det klart at det er snakk om at myndighetene skal ha anledning til å sette til side eksisterende lovverk for å hanskes med situasjoner de mener er «ekstraordinære»:

Beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Men den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet.

Under valgkampen tok Sylvi Listhaug til orde for å bryte menneskerettighetene, og gjennom det også den norske grunnloven, for å sperre asylsøkere inn på lukket mottak. Hvis beredskapsloven, eller loven om rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold som den heter i lovteksten, tas i bruk i tilfelle en ny stor flyktningskrise vil det kunne få direkte påvirkning på langt flere enn bare flyktningene.

I tillegg til en stor flyktningtilstrømning nevnes «naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur er andre eksempler på hendelser hvor dette kan være tilfellet».

LES OGSÅ: Justisminister Listhaug tror Norge har hatt høyere befolkningsvekst enn India

Helserettigheter det eneste som bevares
Utvalget skal vurdere «sektorovergripende fullmaktsbestemmelse som gir hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning…» samt «om det ved siden av dette skal utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter». Det eneste unntaket som nevnes er helserettigheter.

Det presiseres i mandatet til utvalget at «Det er ikke forutsatt at den aktuelle situasjonen må være av en slik alvorlighetsgrad at det i prinsippet er åpent for konstitusjonell nødrett. Terskelen skal ligge lavere enn dette.» Det understrekes også at loven ikke kan komme i strid med menneskerettigheter og grunnloven. Nå har imidlertid justisministeren selv åpent utfordret menneskerettighetene ved flere anledninger og regjeringa blir nå beskyldt for å overkjøre grunnloven i prosessen opp mot godkjenninga av EU energidirektiv, så tilliten på begge områder er tynnslitt.

Under følger noen utdrag fra den eksisterende beredskapsloven som regjeringa ønsker utvidet til å settes ut i live også ved en flyktningkrise.

LES OGSÅ: Nazister og islamofober til støtte for Sylvi Listhaug

Tvangsarbeid
I paragraf 3 gis det tillatelse til å tvinge folk i arbeid der det synes nødvendig:

§ 3. Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden, folkehelsen og landets forsyninger, for å fremme og trygge militære tiltak og tiltak til vern om sivilbefolkning og eiendom og for å utnytte landets hjelpekilder til fremme av disse formål. Herunder kan gis bestemmelser om utskriving av arbeidskraft til militære og sivile formål. Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov.

LES OGSÅ: NM: Hem er strengest i landet her?

Militæret tar over
Der det har oppstått en krigssituasjon eller der det synes sannsynlig at det vil oppstå — krigsskueplass — kan politiets myndighet oppheves og underlegges helt og holdent det militære. Politiet kan også integreres i det militære. Det samme gjelder alle andre sivile greiner av samfunnet. Hva dette vil kunne ha å si for en situasjon hvor mange flyktninger ønsker seg til Norge er ikke klart.

§ 6.På krigsskueplassen kan de militære myndigheter overta den øverste ledelse av politiet og kan i så fall om nødvendig midlertidig sette politiets embets- og tjenestemenn ut av virksomhet. Kongen kan bestemme at alt politi, enkelte politikorps eller politiet i visse distrikter skal innlemmes i de militære styrker. I den utstrekning det anses nødvendig for å fremme og trygge militære tiltak kan de militære myndigheter overta ledelsen også av andre sivile forvaltningsgrener. Sivile tjenestemenn og ombudsmenn i stat og kommune skal gi de militære myndigheter den hjelp som forlanges.

Oppheving av eiedomsretten
I paragraf 15 gis det anledning til oppheving den private eiendomsretten.

§ 15.Når riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen, i den utstrekning det er nødvendig til varetakelse av viktige samfunnsinteresser, kreve avstått til stat eller kommune eiendomsrett til eller annen rådighet over løsøre av ethvert slag, herunder elektrisk kraft, samt bruksrett til eller annen særlig rådighet over fast eiendom…

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

5 kommentarer på Regjeringa vil ta i bruk unntakslov for krigssituasjoner mot flyktninger

  1. AvatarSimon Karlsson // 2018-02-22 kl 01:13 //

    Rettsstaten er til for landets innbyggere. Ikke resten av verdens befolkning.

    Hva mener man at man skal gjøre om 100.000 flyktninger plutselig står på grensa? Bare legge seg ned og si takk og farvel til Norge?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2018-02-24 kl 08:48 //

      Unntakstilstandslovene gjelder befolkningen, ikke noen som ønsker seg inn i landet. Mener du det er greit at myndighetene setter deg til tvangsarbeid og tar eiendommen din fordi det ventes mange flyktninger til Norge? Det er den loven Listhaug vil ha mulighet til å innføre ved en flyktningkrise.

    • AvatarPertrønder // 2019-01-29 kl 17:42 //

      Derre «flyktningekrisa» e takka for at vi har blitt en vassalstat for storkapitalen og banker og børsan petrodollaren og krigsindustrien, å vi har vel sluppet «rimelig billig» unna hittentill.

  2. AvatarJohn Atle Vestvik // 2018-02-22 kl 22:29 //

    Makt og demokratiutredningen av 2003 avsluttes med konklusjonen: «Demokratiet blir utfordret når folkestyrets vilkår og spillerom blir
    redusert. Når betydningen av demokrati overføres fra folkestyret som formell beslutningsform til ulike former for tilleggsdemokrati, blir
    forvitringen av folkestyret tildekket og skillet mellom demokrati og ikke-demokrati utydelig.»
    Regjeringen, bestående av Høre, FrP og Venstre sitt ønske med utredningen er kun en av de mange demokratireduserende politiske endringer som våre politikere har gjennomført og ønsker å gjennomføre.
    Samtidig viser medlemstallene til dagens regjeringspartier at de består av kun 1% av det totale befolkningstall i Norge. Sånn sett er landet styrt av en 1% gjeng, med ønske om å oppheve demokratiet etter egne definisjoner. For en periode bestemt av samme 1% gjeng.

    Det er sterke grunner for sivilsamfunnet å reagere på de demokratiske forhold som sakte har utviklet seg i Norge. Og dagens regjering sitt ønske kan være den siste spikeren i demokratiets kiste.

Kommentarfeltet er lukket.