Fra sosial misnøye til krav om systemforandring – Irans protestbevegelse reiser seg mot tyranniet

Iranere i gatene for å protestere mot regimet. Foto: Kurdistan Media

De enorme protestene mot et undertrykkende iransk regime kan skape revolusjonerende forandringer. Mobiliseringene for demokrati og mot et nyliberalt prestestyre bør hele den internasjonale venstresiden stille seg bak.

Siavash Mobasheri
Om Siavash Mobasheri (8 artikler)
Siavash Mobasheri er lærer og leder i Rødt Oslo.
Abdoljalil Mobasheri
Om Abdoljalil Mobasheri (0 artikler)
Abdoljalil Mobasheri er drosjesjåfør og medlem av Rødt. Han er politisk flyktning fra Iran og kom til Norge i 2004.

Den største offentlige visningen av misnøye i Iran siden den grønne bevegelsen i 2009 har ført til scener som ingen kunne forestille seg for bare et tiår tilbake, demonstranter utfordrer nå hele det iranske systemet.

I seks dager på rad har tusenvis av kvinner og menn i en rekke byer i Iran rettet sinnet sitt mot det iranske regimet i protest mot stigende priser på drivstoff og mat, men protestene har endret karakter. Det startet som protester mot sittende president Rouhani, men protestene har blitt mer radikale og slagordene retter seg både mot systemet og vanstyre, massearbeidsløshet og ekstrem korrupsjon.

LES OGSÅ: Demonstrasjonene fortsetter i Iran

Vi ser gjennom USAs opportunisme
Rouhani ble valgt i 2013 med planer om å åpne opp Irans økonomi for store og utenlandske investeringer. Irans reformister lovet at rikdom ville gagne de fattige, skape arbeidsplasser og øke lønn. Men Rouhanis regjering har videreført økonomiske innstramninger innad i det samme udemokratiske systemet. Streik er blitt vanligere siden valget og den økonomiske krisen har blitt verre. Vi kan se dette i regjeringens store gjeld til banker, uttømming av pensjonsfondet, konkurs av finansinstitusjoner og utrolige mengder korrupsjon og grove underslag. Iran er et kapitalistisk diktatorisk prestestyre. Prestestyret er ikke bare politiske og religiøse ledere, det er også de som gjennom svært korrupte systemer kontrollerer og profitterer økonomisk.

Protestene i Iran er komplekse og motstridende, og uten lederskap og tydelig organisering. Sosiale medier har derfor spilt en viktig rolle, men nå har myndighetene i Iran blokkert mange av disse kanalene. Ett felles mål for aktivistene er tilsynelatende å skape en bevegelse mot prestestyret. USA, ansvarlig for kuppet i Iran i 1953 mot en demokratisk valgt statsminister og påføring av enorm lidelse i Midtøsten, har opportunistisk støttet demonstrasjonene. Men arbeiderbevegelsen og folket i Iran er godt kjent med slike imperialistiske forsøk på å kapre dem.

LES OGSÅ: Det iranske valget vil ikke forandre noe som helst

Fravær av demokrati og økonomisk nedtur
Men det står noe større på spill. Protestene er ingen tilfeldig hendelse og mange politisk engasjerte regimekritikere på den radikale venstresiden har lenge spådd en slik folkelig motstand mot urettferdighet og undertrykkelse i det iranske systemet. Iranere, eller i det minste flertallet av dem, har blitt trette av et vanskeligere dagligliv. De lider av mangel på tjenester, økning i inflasjon og uttømming av ressurser på grunn av de tidvis organiserte konfliktene mellom konservative og reformistiske grupperingene. De har blitt slitne av det programmerte demokratiet som er orkestrert fra under den øverste lederens kappe.

Iranere er også sinte, fordi de forventet at livet skulle bli noe bedre da alvorlige vestlige sanksjoner ble hevet etter enighet om en avtale i 2015 mellom P5 + 1 og Iran over sitt atomprogram. P5 + 1 er de fem faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd og Tyskland. De langvarige sanksjonene mot Iran har skapt knapphet på mange viktige varer og påført Iran store økonomiske problemer.

LES OGSÅ: Mina Bai kaller Rødt-politiker for iransk spion

Et nyliberalt Iran
Dette alene forklarer likevel ikke den langvarige lidelsen og urettferdigheten det iranske folket har levd under i. De bakenforliggende årsakene er en nyliberal og markedsliberalistisk politikk ført av prestestyret i samarbeid med Verdensbanken og det internasjonale pengefondet (IMF). Rett etter Iran-Irak-krigen på 80-tallet fikk Iran massive lån av Verdensbanken og IMF, og konsekvensen ble at disse institusjonene påla Iran å innføre nyliberalistisk politikk som bare har tjent nasjonale og multinasjonale selskaper, slik som vi erfarer i Hellas. Denne politikken har i tillegg ført til massiv privatisering og korrupsjon, noe som har ført til økende ulikhet og ekstrem fattigdom.

Svært mange fortvilte unge iranere deltar i disse protestene. Arbeidsledigheten blant unge er på rundt 30 prosent ifølge Trading Economics, og selv om utdanningsnivået er høyt, går ofte studenter rett ut i arbeidsledighet etter endte studier. I tillegg har mange offentlige og private arbeidskjøpere ikke utbetalt lønn til sine ansatte. Dette har skapt en høyst uholdbar situasjon og mange arbeidere er blitt arresterte i arbeidskonflikter og torturert i fengsel.

Legitimiteten ødelagt
Det er for tidlig å fortelle hvor langt de nåværende protester vil gå. Det er ingen tvil om at regimet ikke vil nøle med å bruke den samme kraften som ble brukt til å undertrykke den grønne bevegelsen i 2009 hvis den så en trussel mot sin eksistens. Men det som er klart er at den interne splittelsen i det herskende prestestyret har ødelagt regimets ideologiske legitimitet og troverdighet. Dette vil i sin tur gi en åpning for de ulike sosiale grupper som har kommet fram i løpet av det siste tiåret. Det er ryggraden i protestene – politiske grupper, studentorganisasjoner, organisasjoner som kjemper for kvinners rettigheter og de ulovlige uavhengige fagforeningene, å opplyse og spre protestene til bredere lag av samfunnet.

Irans prodemokratiske bevegelse vil ikke bare fordufte under undertrykkelse. Mobiliseringens størrelse og karakter har allerede hevet sosiale spørsmål. Det som trengs er gjenopplivelsen av arbeiderklassens uavhengige organisasjon og gjenopplivelsen og utvidelsen av arbeidernes kamp som har oppstått de siste årene.

Venstresiden må gi sin støtte
Denne bevegelsen blant studenter, de underjordiske fagforeningene og gatedemonstranter som har dukket opp de siste dagene, har sammen potensial til å samhandle for å skape en ny progressiv bevegelse for demokrati, rettferdighet og revolusjonerende forandringer. Den norske og internasjonale progressive venstresiden må gjøre det de kan for å støtte iranere i denne kampen.

Det er også et faktum at valgurnene og reformistene ikke lenger kan tiltrekke folk i Iran til å delta i valg i regi av prestestyret som de har gjort tidligere. Folk har forstått at løsningen er å ty til demonstrasjoner på gater, istedenfor å holde på status quo ved å delta i udemokratiske valg og fortsette med dagens tyrannvelde.

Førstkommende lørdag arrangeres markering til støtte for regimekritiske protester i Iran foran Stortinget 12:00.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

11 kommentarer på Fra sosial misnøye til krav om systemforandring – Irans protestbevegelse reiser seg mot tyranniet

  1. God dag, Siavash Mobasheri, og godt nytt år.
    Har du lest hva Pål Steigan skriver på bloggen sin i dag?
    Så vidt jeg kan se legger han i analysen sin hovedvekta på at visse utenlandske krefter «støtter» demonstrasjonene.
    Jeg håper du har rett og han tar feil på akkurat dette punktet. Men, vel, også han avslutter jo teksten optimistisk.
    Mvh Ola Bog – også medlem av Rødt
    https://steigan.no/2018/01/israel-og-saudi-arabia-fester-sin-lit-til-iranske-demonstranter/

    • Avatarbørre arnold // 2018-01-03 kl 11:21 //

      Jeg tror de fleste har såpass god dømmekraft at de ikke synes Pål Steigan (som har vist håpløs elendig dømmekraft over lang tid) sine analyser er verdt mye. En mann fullstendig opphengt i konspirasjonsteorier og som stort sett har støttet de fleste bestialske regimer i etterkrigstiden.

      • AvatarBjørn Sandnes // 2018-01-16 kl 16:33 //

        Børre arnold: Kan du ikke heller ta med deg argumentene dine til VG’s kommentarsider?
        I en seriøs politisk debatt begynner man ikke diskusjonen med å henge ut opponenter som konspirasjonsteoretikere. Det er slett ikke bare Steigan som har vist til innblanding fra utenforstående i disse demonstrasjonene, og uansett er det jo «god gammel» CIA-taktikk å infiltrere i slike situasjoner. Spesielt nå som USA’s strategi i Syria/Irak feiler – mye takket være Irans posisjon, er det all grunn til å være kritisk.

        • Avatarbørre arnold // 2018-01-16 kl 18:18 //

          Å konsekvent tro at det. er USA, Soros og andre «skumle utenlandske krefter» som står bak demonstrasjoner i land med bestialske styresett er jo noe som går igjen hos Pål Steigan og hans disipler. Her er det jo åpenbar missnøye i befolkningen med et shia ekstremt prestestyre det skulle vel ikke være verre enn det.

          • AvatarBjørn Sandnes // 2018-01-16 kl 22:53 //

            Vi snakker ikke om å «konsekvent tro» her – peker bare på at framgangsmåten er velkjent. En i utgangspunktet fullt berettiget og fredelig demonstrasjon infiltreres av ekstremister med helt andre mål enn det flertallet av demonstranter går på gatene for.
            At denne strategien er benyttet flere ganger er vel godt dokumentert (av andre enn Steigan)!
            Det virker i hvertfall rimelig naivt å ikke vurdere denne muligheten slik situasjonen er i MidtØsten, og USA/Israels våte drøm må jo være et opprør i Iran nå?

          • Avatarbørre arnold // 2018-01-19 kl 10:22 //

            Nå er det jo veldig rart å forutsette at folk i Iran, Syria og Ukrainia, og Venezuela har så lite å være missfornøyd med at demonstrasjoner må kuppes og sponses av utenlandske makter. Og det passer jo makthaverne i disse landene perfekt at de får lurt folk til å tro det i tillegg.

          • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2018-01-19 kl 16:51 //

            Det ingen som har påstått hva du forfekter ovenfor. Ugyldig argumentasjon.

          • Avatarbørre arnold // 2018-01-19 kl 17:36 //

            På steigan.no er dette forfektet i alle disse landene og det påstås eller antydes jo at det er utenlandske krefter som står bak demonstrasjonene i Iran i kommentarene her. Enig?

          • AvatarBjørn Sandnes // 2018-01-19 kl 19:54 //

            Det er totalt uinteressant hva du mener om Steigan.no.
            Hvis du løfter blikket finner du utallige uttalelser og eksempler på at stormakter driver intens påvirkning i sine interesseområder – det er dette som er diskusjonstemaet.
            Om du går igjennom historien om MidtØsten fra 1.verdenskrig fram til idag ser du hvordan denne fremgangsmåten benyttes hele veien. Britene var mestere i å splitte og herske ved å spille befolkningsgrupper opp mot hverandre. Amerikanerne er ikke fullt så subtile, de tror at deres hegemoni er uangripelig. Men metodene er de samme, og etterhvert godt dokumentert.
            Er det virkelig mulig å ikke se dette?

          • Avatarbørre arnold // 2018-01-19 kl 20:41 //

            Jeg har tilgode å se dokumentasjon på at det var utenlandske krefter som stod bak demonstrasjonene i Iran nylig. Å vedlegge linker som liksom skal bevise denne påstanden fra et konspiratoriskt ekstremt nettsted som steigan.no er vel å drive propaganda til glede for regimet i Iran.

          • At du driver med cherrypicking (velger ut kun det som passer din agenda) av kilder, for nå være sin sak. Jeg har fortsatt til gode å se at du kommer med konkret kritikk, f.eks. av Mot Dag (steigan.no), annet enn generell misnøye.
            Når det gjelder demonstrasjonene mot regimet i Iran, hvilke artikler påstår at det er utenlandske krefter som står bak demonstrasjonene i Iran?
            En annen sak, er det ikke slik at utenlandske krefter (les gjerne: USA, m. fl.) enten initierer slike opprør eller forsøker å overta/styre disse? Er ikke dette noe vi har ganske omfattende dokumentasjon på, også i, og ganske spesielt, i forhold til Iran?
            Kan du vise til noen nettsteder i Norge som ikke uttrykker at demonstrasjonene har en reell basis i befolkningen?

            Erling Grape

Kommentarfeltet er lukket.