Den gamle mannen og havet… Groruddalsblues og årets første adventslys

Heiki Kolstad som Jens Petrus Andersen i JUl i Skomakergata. Foto: stillbilde fra TV-programmet.

Vi er et godt land. Vi er et godt folk. Både de som har vært her en stund og de av oss som har kommet til mer nylig. Muslimene stjeler ikke julen fra ungene. Verden går ikke under om juletreet ikke står akkurat der det stod i fjor. Man trenger ikke å lage folkeopprør på facebook om en gutt blir valgt til å være St. Lucia i år.

Kjersti Opstad
Om Kjersti Opstad (27 artikler)
Kjersti Opstad er cand.mag. og karriereveileder. Hun har jobbet med integrering, sosialt arbeid og undervisning.

«Svart hav», sa han mens han sukket og speidet ut over havet. «svart hav». Stemmen brast. Det var de store fiskebåtenes skyld. Det var de som hadde overfisket. Lagt havet øde. «Svart hav». Fremskrittets og fremtidens forferdelige fremferd. Hans verden var borte. Fisken var borte. Og snart, snart ville han også være borte. Han som nettopp nå hadde vært en ung mann med livet foran seg. Fremtiden. Alt. Og nå, nå var det borte. En etter en hadde de forlatt ham. De som hadde vært der før ham og også de som hadde gått tiden sammen med ham.

Idag tynnes det til og med i rekkene av de som husker hvordan ting egentlig skulle være. I de dagene før havet ble svart. I de dagene da fisken enda flommet gjennom fjordene. I solskinn. Selv i desember.

LES OGSÅ av Kjersti Opstad: Mine norskeste verdier

En annen tid
De feirer ikke lengre juletrefest på Heggheim, Grendahuset han med sine egne hender hjalp til med å bygge. De går på lysvandring i steden. Tidsånden krever at juleflesket må trimmes av allerede i romjula. Gjerne før. Og om det er noen som husker hvem det var som skulle spille orgel når salmene skulle synges, så snakker de iallefall ikke lenger om det. Det er glemt. Fremtiden kom ham i forkjøpet og endra repertoaret før han rakk å meisle det inn i stein. Dessuten er han borte nå. Han også. Både ham og hans verden. Tapt. Han som levde før brylkremen, før Elvis, før strømmen kom til bygda. Den gangen da man enda gikk på frierferd med sykkel og robåt. Den gangen da de skapte grunnlaget for vår velferdsstat og våre idealer. Lenge før man snappet nudes til fremmede man kun kjente fra Tinder. Det var en annen tid da. Slik det er en annen tid nå og imorgen.

Min barndom levde så nært den andre tida. Så nært den verdenen som endret seg og som i sin endring skapte smerte og frykt hos de den tilhørte. Å ha fått sett den, smakt på den og forstått ambivalensen som skapes i endring er en skatt jeg bærer med meg. En skatt som idag lar meg forstå mine naboer som sørger over at den Groruddalen, det nabolaget som de var en del av. Deres verden. Deres tid. Er borte. Det er den smerten tidens gang skaper i oss mennesker. Det er naturlig. Så naturlig at da de, disse eldre av mine naboer, flyttet inn hit. Da Groruddalen ble bygget, så satt det også da noen eldre menn og eldre kvinner og så endringen og fremtiden rive deres verden i grus og gjøre dem rotløse. Gårder og fredfulle grønnkledde lier ble omgjort til betongkolosser og byggeplasser…. og fylt opp av mennesker som kom fra andre steder og som ikke hørte til. I de gamles verden.

LES OGSÅ: Den rike ministeren — en julehistorie

Nostalgi, sofus og Skomakergata
“Svart hav”, “ghettoblokker” og «innvandrerinvasjon». Endring er vanskelig. For oss alle. Endring river veggene ut av vår trygghet og etterlater oss sårbare og alene i vår egen dødelighet. “it’s a young mans game”. Hvordan skal man være 50, 60, 70 ja til og med 80  når man nett nå var 15. Et liv går så alt for fort og endring minner oss alle på det. Derfor kjemper man for det som en gang var. Symbolene på en barndom, en ungdom som har gått tapt.

Julen er nostalgiens høytid og for min generasjon er Sofus og Skomakergata den beste julenostalgi. Det er vanskelig for oss å forstå at det for dagens unge ikke er relevant, selv om vi forlengst har forkastet barnerettighetene vi ble fortalt. Det er ikke god julenostalgi for dagens barn. Det er bare en film som er så ulidelig irrelevant og som går forferdelig sakte. Noe som ikke lenger passer inn i tiden. Og i virkeligheten slik den er. Idag.

Grorud kirke i vinterdrakt. Foto: Arnulf Husmo/Nasjonalbiblioteket

Så lenge vi kan huske har våre samfunn vært i endring. Vi har sett folkevandringer og vi har sett teknologiske nyvinninger snu våre samfunn opp-ned. Noen ganger har endring skjedd sakte og knapt vært synlige over en generasjon og andre ganger, slik som akkurat nå, så har endring skjedd raskere enn vi har greid å følge med. De siste 20-30 årene har vi levd midt i en diger revolusjon. Uten at vi egentlig har snakket så mye om den og det som skjer rundt oss og med oss. Den verdenen jeg vokste opp i er ikke den samme som den jeg lever i, og det er ikke innvandrerne som har endret den. Det er våre politiske valg og lynraske teknologiske nyvinninger som har endra samfunnet vårt.

LES OGSÅ: Hvert år stjeler muslimene jula, og hvert år blir vi avslørt

Hvem har skylden?
Flere tiår med neoliberalistisk egoismepolitikk og en kommunikasjonsrevulusjon skapt av hjemmekomputere, mobiltelefoner og internett har ikke bare endret måten vi kommuniserer med hverandre på, men også endret hele vårt samfunn og våre holdninger til hverandre. Og ikke bare vårt samfunn. Endringene har vært globale. De siste tiårene har verden både kommet nærmere hverandre enn noen gang før, samtidig som avstanden mellom de som har og de som ikke har blir stadig større. Verdens rikeste blir stadig mektigere samtidig som avstanden mellom de som har og de som ikke har blir stadig større. I vårt samfunn som lenge bygde og bar på et likhetsideal så er denne nyskapte kløften kanskje spesielt godt synlig. Barnefattigdom var ikke noe vi skulle ha her. Vi hadde utrydda sult og urettferdighet.

Da er det lett å begynne å se seg om etter en syndebukk. Hvem har skylden for denne utviklingen? Sterke politiske krefter forsøker å få deg til å tro at det er innvandrerne. De brune. Muslimene. De som er skumle og som ikke er slik som oss. De andre… Men det var ikke muslimene som endret våre velferdsordninger. Det var ikke muslimene og innvandrerne som skapte et marked hvor sosial dumping lenge har vært en realitet som har bidratt til at selv familier i full jobb havner i økonomiske uføre. Det er ikke innvandrerne som skaper sorg og smerte og fattigdom ved stadig større reklamepostere for uregulerte gamblingselskaper. Det var ikke innvandrerne som gjorde at du lenger ikke kjenner naboen din. Nabolaget ditt. Det var ikke innvandrerne som endret samfunnet vårt. De var oss alle. Sammen. Våre valg. Våre endringer.

I tillegg så har den teknologiske revolusjonen vi lever midt i har ikke bare endret vår verden, våre samfunn. Den har endret alle samfunn i hele verden. Superraskt. Internet lar meg se og snakke med mennesker på andre steder av kloden. Akkurat som om de var i rommet med meg. Internett gjør evnen til å sortere og hente ut relevant kunnskap om et tema viktigere enn å memorisere den samme kunnskapen. Vi har outsoursa hukommelseslagrene våre og bruker WWW som eksternt minne. Det gjør oss til superkloke og idioter sårbare for “falske nyheter” og propaganda på en og samme gang. Og om ikke så lenge, det er rett rundt hjørnet nå, så kommer robotene og tar jobbene våre. Resten av dem. *Robotene, ikke innvandrerne. Endring er både bra og skremmende samtidig.

LES OGSÅ: Julevåpenhvilen — da soldatene ville feire jul i stedet for å krige

Frykten skal forstås, men den skal ikek få dominere oss
Denne uken har jeg lært at det er flest menn over 50 som blir utestengt fra kommentarfeltene etter sjikane og hatprat. Jeg har også lest undersøkelser som viser omfanget av hat i debatten på sosiale medier. Skremmende lesning om man har satt seg inn i den historiske konteksten. Om man vet litt om hva som skjer i et samfunn som lar hatet mellom mennesker få vokse og gro. I all vår opplysthet er vi nå, mer enn noen sinne, sårbare for konsekvensene av hat. Informasjon flyter så raskt nå. Illusjoner skapes så hurtig. Ingen trodde at Donald Trump ville bli president, men han er der. Han har nå atomknappen og makten.

“svart hav”, sa han, den gamle og kikket sørgmodig ut over fjorden. “svart hav”. Og jeg ble lært at selv om jeg måtte ha sympati for hans sorg og hans savn og hans frykt, så var fremtiden noe som bare måtte komme… på tross av ham. Hans sorg og lengsel kunne ikke få legge premissene for hvor vi var på vei… fremtiden hadde forrang. Den unge generasjonens muligheter og fremtid var et viktigere argument enn den gamles vemod. Det var sånn det var ment å være. Det var selve tidenes gang.

I Norge vokser det nå opp en generasjon “nonstop og M&Ms”, for å stjele et begrep fra Karpe Diem. Og vi er samtidig i ferd med å la den eldre generasjonens vemod og frykt stikke kjepper i hjulene for deres fremtid. Innvandring og dem de kaller innvandrere er ikke noe og noen vi kan hindre. Det er noen som er her og som har vært her… side om side med oss… i brorparten av de fleste av oss sine liv. Det er noe som er, en endring som har skjedd. Akkurat slik som internett og juletrefesten som ble til lysvandring. Og det er faktisk helt greit. Vi skal ivareta og forstå frykten som ligger i endring, men vi skal aldri la den dominere og styre oss.

Et adventslys for landet vårt og alle som bor i det
Derfor må vi nå ta noen valg fremover. Vi må bekjempe hatet som gror midt i blant oss. Dette er vårt land. Dette er vår fremtid. Og vi kan ikke bygge en god fremtid for noen av oss om vi fortsetter å bygge skillelinjer og steile vegger mellom oss. Vi må rive de veggene vi har bygd,  og det hatet vi har skapt, ned. Det haster. Derfor er det mitt håp at vi i år kan bruke adventstiden til refleksjon over alt det gode vi har og alt det gode vi kan bygge sammen… i fremtiden… i stedenfor å skape hat fordi noen har endret på det som en gang var. Vi trenger ikke Jens Petrus Andersen. Hans tid er over. Men hva om vi heller kan samles om de verdiene han, Sofus og Jon Blund brakte oss? Deres syn på og budskap om menneskeverdet, menneskerettighetene? Vi må lære av og ta med oss fortidens verdier om vi skal skape en god fremtid.

Vi er et godt land. Vi er et godt folk. Både de som har vært her en stund og de av oss som har kommet til mer nylig. Muslimene stjeler ikke julen fra ungene. Verden går ikke under om juletreet ikke står akkurat der det stod i fjor. Man trenger ikke å lage folkeopprør på facebook om en gutt blir valgt til å være St. Lucia i år. La oss legge konspirasjonene om julen og tradisjonene som i konspirasjonene blir hevdet ofret på integreringens alter bort og heller konsentrere oss om å bevare julens budskap og julens stemning. La oss skape lys, varme og godhet sammen. Og la oss bruke adventstiden til forsoning. La oss legge hatet og frykten for endring bort. Være litt snillere mot hverandre. Være litt varmere mot hverandre. Vise litt mer forståelse for og litt mindre frykt og hat mot hverandre.

Slik, og bare slik, kan vi bevare både samfunnet vårt og juletradisjonene våre… Langt inn i de generasjonene som skal komme etter oss og som er eiere av fremtiden. Non stoppene og M&M’ene våre. Jeg vil tenne mitt adventslys for fred og for fremtiden idag. For landet vårt og for alle oss som bor i det.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Øivind Bergh

    Flott skrevet Kjersti! Med ett unntak: havet vårt er aldeles ikke «svart». Det er fortsatt rikt, og de fleste fiskebestandene våre er i utmerket forfatning, så juletorsken kan du spise med god samvittighet!

    • Kjersti Opstad

      Men for den gamle mannen så var havet svart, fordi det var endret. Iallefall fra hans minne om hvordan ting hadde vært. Uten at det hindret han til å dra ut og få fisk til han var langt oppi 80 årene. Og uten at det hindrer meg i å spise fisk med den beste samvittighet. Særlig fisk fra havet han mente var «svart» 🙂

  • Jallaman

    Nå må det bli slutt på å fremstille de som er kritisk til innvandring som «hatere». Det må være lov å stille spørsmålstegn uten å bli møtt med de klassiske hersketeknikkene som at man er rasist.
    For et mer reflektert innlegg kan jeg anbefale dette:

    http://resett.no/2017/12/02/andelen-muslimer-i-norge-om-hundre-ar-er-et-politisk-valg-skal-det-vaere-10-eller-50-prosent/

  • Jallaman

    Jeg skrev et kritisk men saklig innlegg. Det ble slettet.
    Det er mye sensur her på RP. Er folk hårsåre og tåler ikke bli motsagt?

  • God Jul til alle som ikke liker å mobbe andre.
    God Jul til alle som er mot mobbing.
    God Jul til alle som ikke liker hat mot enkeltpersoner eller grupper.
    God Jul til alle som liker normal dannelse og folkeskikk.
    Som enkeltmenneske i entall ønsker jeg da mange gode mennesker God Jul.

  • Pær Svensson

    Finner ikke noen måte å dele artikkelen på Facebook! Hvad gøre?