Lytt menneskebarnet, hør den kjente stemmen som roper

Stemmen stiger, kaller deg til seg
Knelende i sanden, med stille gråt

Kourush Mo
Om Kourush Mo (4 artikler)
Kourosh Mo er en flyktning fra Iran. Han har bodd i Norge i snart 24. år. Har hatt verv både i innvandrerråd lokalt og nasjonalt, Kontaktutvalg mellom innvandrere og myndigheter, KIM.

Lytt menneskebarnet, hør den kjente stemmen som roper
Stemmen stiger, kaller deg til seg
Knelende i sanden, med stille gråt
Og roper høyt
I sky:
Elsk din neste, menneske
Og tilgi, tilgi dine fiender
Hør de elendiges stille jammer, menneske
Et fullt tomrom………
Et ekko under en falleferdig himmel
Over en nådeløs og iskald jord
Som hvileløse sjeler famlende i blinde
Etter det som var evig kjærlighet og sannhet
Fortapt
Et liv i ruiner
Knuste drømmer
Drømmer som aldri blir hørt
Et vagt minne om et mykt streif
Av en kjærlig mors hånd
Savnet!
Barnelatter
Å løpe barbent i blomstereng, leende, frydefullt, barnlig
Hør!
Hør menneskebarn
Vær ydmyk
Ikke glem deres minner og drømmer om det som var et glimt av håp om en vakker verden
som fortsatt kan finnes et sted bak de sorgtunge skyer
En verden bestående av deg, meg, dem……oss!
For alt er der, inni oss … i hver eneste én
Mine minner har millioner av farger
Min desperasjon likeså
Kan du se dem?
Også knuste drømmer kan bygges på nytt!
Hysj!
Kan du høre sangen?
Den kjente tone som smyger seg og rører ved ditt hjerte
Den som minner om kjærlighet
Duften av det kjente, det vakre …………eller kun et blaff?
Ser du at jeg er så sliten?
At sorgen tærer på?
Se meg…….………. i min usynlighet
Hør meg!
La meg få leve mitt liv
Slik du tar ditt for gitt!
.
.
.
.
Tårene presser på, finner ikke hvile
Rastløshet tar overhånd
Hvor finner jeg Fred?
I meg selv?
Hos de jeg har måttet forlate?
.
.
.
.
Tilgi oss!
Vi visste ikke hva vi gjorde, eller hva som foregikk sier de
Hva hjelper det meg, de, dem, oss?
Smertene slutter ikke å eksistere, de finner du her fortsatt
Lengselen!
Et glemselens slør brer seg mykt over
Må prøve å glemme
Skal jeg klare å overleve
Så hører jeg sangen
Kjenner en tåre presser seg ut og nedover kinnet
Salte tårer, såre hulk
Sønderrevet hjerte…………………. avmakt og lengsel!
Lengsel etter frihet
Frihet uten stengsler eller høye murer
Så brister alt, igjen
Jeg blir værende i musikken
Kjenner dens smerte
Som om den var min
Et bankende hjerte
En blodrød sol
Unge liv som stolte på oss, unge liv som kanskje går tapt
Er det håp?
Blir håp fratatt oss alle?
Tanker, tanker og atter tanker
Helt til jeg hører sangen igjen og hva den minner meg om
En avgrunn av fortvilelse rommer mitt hjerte
Men
Innerst inne aner jeg en blafrende flamme av håp:
Et håp om at fuglenes sang om livet vil høres igjen
Ikke bare skrikene fra utbombete byer
Lytt menneskebarnet!
Til det naturen forteller deg:
Fuglekvitteret og raslingen fra bjerka
Lytt til din indre stemme i samklang med dem
Lytt til skyene som ligger der nede i horisonten
Lytt til alt de har å si!
Og syng:
Selv er jeg også en fremmed fugl, men………………
Min sang skal synges
Min kamp skal kjempes
Min reise skal ta ende
Der jeg går i ett med horisonten
Livets evige sirkel!
Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned