Til Fredrik Mellem: Ei delvis personlig historie om antikommunisme

Vladimir Lenin, Fredrik Mellem og Anders Behring Breivik. Foto: Historisk, Arbeiderpartiet og Oslo Politisdistrikt

Oslo Arbeidersamfunns leders rabiate angrep på Rød Ungdoms revolusjonsfeiring ligner ei oppfordring til politisk forfølgelse av venstresida, lik den partiet hans har stått bak i flere tiår. Antikommunismen har gitt statskupp, tortur, terror og millioner av drepte, en tradisjon vi ikke trenger å forsterke.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

«Vi tolererer ikke at nazister jubilerer. Om de gjør de det i skjul så liker vi ikke det heller. Det å være nazist er i det hele tatt så sterkt forbundet med skam, at det ville være nesten umulig å være en normalfungerende borger og samtidig være en åpen nazist. Hvorfor skal dette få være så lekende lett for kommunister?»

Dette absurde spørsmålet oppsummerer Fredrik Mellems kronikk i VG, Ytre venstres makabre kakefest, for to dager siden. Mellem er leder i Oslo Arbeidersamfunn, en relativt høy stilling i Det norske arbeiderparti. Da kunne man regne med at han har såpass med kunnskap om eget partis historie at han vet hvem, av sosialdemokrater og kommunister, som har utgjort en fare for hverandre i Norge.

En fare for sosialdemokrater — og andre på venstresida — har nazister vært. I over en time slaktet Anders Behring Breivik folk fra Mellems eget ungdomsparti etter at han hadde sprengt ei bombe ved regjeringskvartalet. At Mellem ikke liker kommunister er greit nok, men man skulle tro han kunne være litt mer fintfølende overfor eget ungdomsparti og de etterlatte.

LES OGSÅ: Antisosialismen som høyreekstrem voldsmotor

Hva kommunisme er og ikke er
Fredrik Mellem skriver ikke så mye om hva (han tror) kommunisme er i teksten, men han har fått med seg at Stalin var en fæl fyr. Dette i likhet med alle kommunister jeg har snakka med om Sovjetlederen. Det er greit å huske at ofrene for hans politiske forfølgelsesprosesser for det meste var nettopp kommunister. Såvidt meg bekjent er det bare én organisasjon i landet som synes at Stalin og Mao (som Mellem innbiller seg er er et forbilde for ytre venstre i dag) er noe å ha hengende på veggen og den er det ingen andre som vil ha noe som helst med å gjøre.

Faksimile VG nett.

Kommunismen er ideen om et klasseløst samfunn basert på felleseie av produksjonsmidlene. Det er ikke ideen om en sentralstyrt velferdsstat hvor arbeiderne har liten eller ingen innflytelse over eget arbeid, produksjon eller andre politiske spørsmål. At avgjørelser i så stor grad som mulig tas der de får effekt er en naturlig konsekvens av et slikt utgangpunkt og noe kommunister har skrevet om teoretisk og satt ut i praksis til alle tider. Diktatur er den rake motsetningen til dette.

Stalins «sosialisme i ett land» er også i direkte motsetning til både Karl Marx og kommunistiske tradisjoner både før, under og etter ham — internasjonalisme har bestandig stått sentralt i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. På mange måter kan man si at det å skulle styre i et land er selvmotsigende for en kommunistisk bevegelse i det hele og det store, men spillebrettet er nå en gang lagt opp slik av noen andre og hvis man har ambisjoner om statsmakt er det en nødvendighet.

LES OGSÅ om den kinesiske og russiske revolusjon: Lær av historien!

En kommunistisk oppvekst
Jeg er så heldig at jeg er oppvokst i et hjem med kommunistiske foreldre. Heldig ikke fordi de fortalte meg om den store revolusjonen, om hvordan arbeidere kunne reise seg og ta makten i egne hender eller hvordan kapitalens tidsepoke en gang skulle slutte og at menneskeheten da kunne ta sitt neste store steg framover. For det gjorde de aldri. Det var på skolen jeg lærte om Karl Marx, Lenin, Sovjetunionen og kommunisme.

Hjemme lærte jeg at man tar vare på folk rundt seg, spesielt de som trenger det mest. Jeg lærte å stå opp mot urettferdighet. Den uvurderlige verdien av samhold og fellesskap og at det er gjennom disse at man får utrettet de største ting er noe jeg har fått med meg fra oppveksten. Respekten for alle menneskers iboende verdi og ydmykhet overfor ens egen betydning har jeg fått innprentet fra barndommen. Vi snakket aldri om politikk med mindre jeg tok det opp.

Nå var det ikke alt som var fantastisk med å ha foreldre på ytre venstre flanke av den politiske skala. Mitt første minne om telefonovervåkning tror jeg kommer fra da jeg var ni år gammel, kanskje ti. Det ble ikke det siste. Den gangen forsto jeg ikke hva det var. Ei heller hvorfor mamma blei så opprørt da jeg fortalte henne at jeg hadde hørt min egen telefonsamtale spilt om igjen da jeg skulle plukke opp røret for å få en kompis med på fotballbanen.

Jeg er fra Kirkenes i Sør-Varanger kommune. Det er kanskje den kommunen i Norge hvor den politiske forfølgelsen og overvåkninga har vært mest omfattende. Den første ordføreren etter krigen var kommunist. Ingen blei forfulgt under Gotfred Hølvolds korte periode i sjefsstolen. Han sov på ei jernseng på ordførerkontoret mens familien bodde hos slektninger flere mil unna. Kona tvang han til slutt til å ta imot tilbudet om kommunal bolig. Heller ikke min oldefar, Åsmund Selfors, forfulgte noen under sine 14 år som ordfører i Nord-Rana, 1925-1939.

LES OGSÅ: Hvorfor du må lese kapitalen, din late jævel!

Kommunismen i Norge
Åsmund Selfors’ svigersønn, min bestefar Hans Møllersen, blei motstandsmann da krigen brøyt ut. Han var en av veldig mange kommunister som stilte seg i første rekke i kampen mot nazismen og satte sitt eget liv på spill. Lillebroren hans blei bortført av nazistene og kastet i konsentrasjonsleir. Han overlevde, men kom hjem til Norge forkrøplet.

Skytetrening under andre verdenskrig. Hans Møllersen med gevær i hånd og blikket vekk fra kamera.

Bestefar var på mange måter typisk for en ung kommunist den gangen. Den væpnede motstanden mot den nazistiske invasjonen blei dominert av kommunister. Bestefar er død og slipper heldigvis å bli utsatt for at Fredrik Mellem sammenligner ham med nazister.

Etter krigen ventet det ingen blomster, ingen medaljer, ingen æresbemerkninger. Takken for innsatsen var et liv i overvåkning, forfølgelse og mistenkeliggjøring. Dette er godt dokumentert over drøyt 600 sider i mappa til Hans Møllersen. Bestefaren til Rødts nestleder, Marie Sneve Martinussen (fra samme kommune som meg), var en av mange som fikk yrkesforbud som takk for krigsinnsatsen.

I Kråkerøy-talen blei folk som bestefar utpekt til nasjonens fiender. Det var imidlertid rein løgn da Einar Gerhardsen påsto at «Vi skal kjempe mot kommunistene med demokratiske midler og åndelige våpen».

Det er mye man kan kritisere NKP for fra den tida de var et parti av betydning. Veldig mye av det har med deres forbindelser til og politikk overfor Sovjetunionen. Uavhengig av dette var de først og fremst et parti for industriarbeidere som krevde bedre vilkår og økt innflytelse der de var, noe den sterke oppslutningen på steder som Kirkenes og Rana vitner om.

LES OGSÅ: Klassekompromiss og klassekamp. Et essay om sosialdemokratiets fall

Fra facebooksida Lilletinget.

Veien fram til i dag
En gjeng med gymnasiaster og studenter sto bak et underlig gjenopplivningsforsøk av kommunismen i Norge. Deres troskap til en klasse de færreste av dem hadde noen befatning med var aldri spesielt troverdig. Svermeri for fjerntliggende diktaturer var heller ikke behjelpsomt. Etter mye om og men, et par navneskifter, avstandstagen fra det over nevnte og en ledelse som ikke var født da dette startet er resultatet blitt Rødt, det eneste partiet i Norge av betydning med levende ideer om kommunisme i seg (i hvor stor grad kan diskuteres).

Fredrik Mellem har hatt en føljetong i Klassekampen hvor han på uforståelig måte hakker løs på Rødt med argumenter som best kan oppsummeres ved et plakat delt av facebooksida Lilletinget. Rødt har i byrådet i Oslo sørget for at makt og penger flyttes fra profittdrevne barnehager til politisk og mer demokratisk kontroll, at det samme skjer med søppeltømminga og i flere tiår stått på barrikadene mot korrupsjon og hemmelighold. Mye av dette har de gjort mot Arbeiderpartiets vilje.

De sterkeste kreftene i fagbevegelsen for en mer demokratisk styring av både samfunn og egne forbund og bevegelse er ikke de med lojalitet til Arbeiderpartiet, men står til venstre for ørnen blant partier, og gjerne langt til venstre.

LES OGSÅ: Massemorderen som kom inn fra hva?

Nazismen i Norge i dag
Nazismen tar utgangspunkt i en jødisk verdenskonspirasjon, en tanke om en rases overlegenhet og overbevisningen om at kommunister står i ledtog med de onde jødene. Nazister tror de er i krig og målet er naturligvis å bli sterke nok til at de kan utøve makt og våpenmakt over andre.

Politisk analyse har aldri vært nazisters sterke side, ei heller et edruelig forhold til virkeligheten. «Ja, god dag, mitt navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen». Det var terroristens første ord da han ringte politiet 22. juli 2011. Drepinga den skjebnesvangre dagen var for Breivik en kamp mot kommunismen.

Den nordiske motstandsbevegelsen er en nynazistisk terrororganisasjon som sto bak flere bombeaksjoner mot flyktningfasiliteter og et fagforeningslokale rundt årsskiftet i Göteborg. De har stått bak drap ønsker å ta over Norge med makt. Nazister har stått bak mange bombeaksjoner, mot 1. mai-tog, tre ganger mot Blitzhuset, mot gudshus tillegg til flere drap. Lista er lang, men det begynner også denne teksten å bli så jeg avslutter her.

LES OGSÅ om politisk vold og terror i Norge

Antikommunisme i verden
«Oktoberrevolusjonen i Russland 1917, markerte begynnelsen på det største og mest vedvarende helvete på jord verden noen sinne har sett», skriver Fredrik Mellem.

Det første den russiske revolusjon ga til verden var fred da Russland umiddelbart trakk seg ut av den første verdenskrig. Store deler av verden var imidlertid ikke like interessert i det som de russiske kommunistene og amerikanske, britiske og japanske styrker invaderte Russland for å knuse revolusjonen. Aristokrater og adelige som kjempet for sine egne privilegier blei støttet med våpen og penger. Borgerkrigen i Russland blei derfor langt mer dødelig og trakk ut i tid. I Tyskland var Rosa Luxemburgs og andre kommunisters krigsmotstand så lite populær hos landets sosialdemokrater at de ga tommelen opp til at Frikorpsene kunne ta livet av henne og hennes revolusjonære kompanjong Karl Liebnecht.

Det andre den russiske revolusjon ga verden var at et skred av land innførte åtte timers arbeidsdag. Arbeiderbevegelsen blei sterkere og fikk mer selvtillit av den første arbeiderrevolusjonen. «Gi dem noe eller så tar de alt», skal den tyske kansleren Otto von Bismarck ha sagt før han etablerte det som mange kalte den første velferdsstaten; for så å forby kommunistpartiet. I Bismarcks ånd gikk steile motstandere av slike reguleringer med på den kanskje viktigste enkeltreformen i arbeiderbevegelsens historie.

Å gå over lista over antikommunistiske forfølgelser og nedslaktinger rundt om i verden vil kreve ei bok, men jeg kan ta noen viktige hendelser:

  • Dachau konsentrasjonsleir blei opprettet i 1933 og brorparten av plassene var forbeholdt kommunister og arbeideraktivister selv om det også var en del etniske minoriteter, homofile og andre der. Grunnen til at Adolf Hitler og nazistene var så populære hos den norske og øvrige europeiske høyresida var nettopp hvordan han behandlet «den kommunistiske fare».
  • Den spanske borgerkrigen startet da Francos fascister ikke kunne tolerere at venstresida vant valget. Hundretusenvis av mennesker blei drept. USA forbøy våpensalg til den legitime regjeringa, mens amerikansk kapital ga enorme kreditter til fascistene. Det spanske utenriksministeriet, etter Franco hadde vunnet krigen, mente dette var årsaken til seieren. Den norske-amerikanske oljedirektøren Torkild Rieber var en av de som hjalp Franco, Mussolini og Hitler. Han fikk holde på helt til USA tok side i krigen.
  • Etter andre verdenskrig blei McCarthyismen en rådende innenrikspolitisk doktrine i USA. I Land of the free blei folk forfulgt for de mest absurde ting som visstnok skulle knytte dem opp mot kommunismen. Charlie Chaplin måtte flytte fra landet, kommunister blei fengslet og egne opprenskningskampanjer blei satt i gang i Hollywood. Paranoiaen var så sterk at amerikanere mistenkte naboer og andre for kommunisme på grunn av hårfarge og ganglag.
  • Vietnamkrigen tok livet av omlag tre millioner mennesker grunnet Washingtons frykt for at kommunister skulle styre landet. Terrorbombingen til USA strakte seg over hele regionen hvor Laos og Kambodsja var spesielt utsatte. Det kan nevnes at USA effektivt sett bombet Pol Pot til makta og seinere støttet ham da Vietnam invaderte Kambodsja og fjernet diktatoren. Norge under regjeringene til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch støttet også massemorderen som den legitime lederen i Kambodsja.
  • Det USA-støttede militærkuppet i Indonesia i 1965 blei etterfulgt av det mange mener er et folkemord. Mellom 500.000 og én million mennesker blei slaktet ned på om lag åtte måneder og ytterligere en million mennesker fengslet på grunn av (mistenkt) affiliasjon til kommunistpartiet, som for øvrig ikke var bevæpnet. I anti-kommunismens navn hjalp USA til med våpen, penger og etterretning i folkemordsfasen.
  • «Jeg ser ingen grunn til at vi skal stå å se på at et land blir kommunistisk på grunn av uansvarligheten til dets folk», sa den amerikanske utenrikspolitikeren Henry Kissinger om Chile. USA hjalp til under militærkuppet mot den demokratisk valgte Salvador Allende. Under Augusto Pinochets diktatur var drap på kommunister, tortur og tyranni grunnleggende verdier i styresettet.
  • Unión Patriotica er navnet på et kolombiansk parti startet opp i forbindelse med fredssamtaler på 1980-tallet. Farc-soldater kom ned fra fjellene og skulle drive partipolitikk. I en kampanje som pågår den dag i dag har over 3000 personer med tilknytning til partiet blitt drept. Jeg traff selv et søsterpar som hadde sittet i fengsel i 18 måneder uten lov og dom grunnet deres aktivisme knyttet til partiet og deres bror var blitt drept av militæret. Drap på venstreaktivister i Colombia fortsetter i dag tross fredsavtalen.

Nå kan selvfølgelig ikke Fredrik Mellem lastes for alt dette og sosialdemokrater har ikke vært like fornøyde med alle hendelsene på lista, for noe av det har de til og med vært ofre. Det sier imidlertid noe om den antikommunistiske tradisjonen, en tradisjon som lever i beste velgående i Norge i dag, og som vi har støttet rundt om i verden gjennom vår allianse med USA.

LES OGSÅ: USA og Latin-Amerika: Det gode eksempels trussel

Antikommunismens begrunnelse
Antikommunismen grunner i at den priviligerte eliten av kapitaleiere ønsker å opprettholde skillet mellom dem selv og de som ikke er kapitalister. Den private eiendomsretten over produksjonsmidler er en forutsetning for kapitalismen og  utgangspunktet for hvordan mye av stat og samfunn fungerer i dag. At noen som ønsker å endre det mest grunnleggende maktforholdet i samfunnet møter motstand er ikke overraskende. Det er likevel forskjell på å være motstander av en politisk retning og å ønske at medlemmene behandles som om de var i en terroristisk folkemordsbevegelse. Spesielt i et land hvor maktapparatet og særlig maktpartiet over noen, Arbeiderpartiet, selv har drevet ulovlig overvåkning og politisk forfølgelse, både gjennom at de har kontrollert statlige organer og gjennom egen organisasjon.

Mange land hvor kommunistiske partier har vunnet makta har blitt autoritære. Det er ikke noe å se opp til — noe relativt få som kaller seg kommunister i Norge i dag gjør — men det er  vanskelig å se bort fra at dette har hatt med at de har vært truet av statskupp og krig organisert av Norges og Arbeiderpartiets viktigste utenrikspolitiske alliansepartner.

Det er lite som tyder på at den politiske overvåkninga i Norge har tatt slutt. Det kan nevnes at min forgjenger som redaktør i Radikal Portal, Vegard Velle, har fått bekreftet at han har blitt utsatt for overvåkning på politisk grunnlag. Det blir stadig vanskeligere å gjøre karriere innen akademia med en marxistisk eller venstreradikal bakgrunn. Vi har en integreringsminister som synes å tro at det er en sosialistisk konspirasjon på gang mot henne i Den norske kirke og at folk som dyrker mat med statssubsidier er kommunisme i praksis. Venstres nestleder vil nominere en kuppmaker i Venezuela til Nobels fredspris. Mette Nord, leder i Fagforbundet, virker å være overbevist om at Rødt vil ta fra folk boligene sine.

Det er imidlertid ingen grunn til at sentrale arbeiderpartifolk skal holde på slik. Både ut i fra at det er noe forbanna tull, men også fordi partiet og venstresida som helhet neppe har noe å tjene på det.

LES OGSÅ: Venstres nestleder vil nominere kuppmaker til Nobels fredspris

De tvangssteriliserende sosialdemokratene
Fredrik Mellem later til å tro at det ikke er tatt noe oppgjør med Stalin og Mao. Jeg foreslår at han leser en avis, ei historiebok for ungdomsskolen og hører på hva Bjørnar Moxnes sier om dette i dag. Noe det ikke har blitt tatt et oppgjør med er antikommunismen. Vi hadde Lund-kommisjonen som anerkjente og kartla den ulovlige overvåkninga fra ett av etterretningsorganene, men ingen blei straffet, og ofrene kunne få noen skarve tusenlapper i erstatning for et liv i forfølgelse.

Tilbake til Kirkenes. Der inviterer en av lokalpolitikerne i Arbeiderpartiet til fest om noen uker til minne om den russiske revolusjonen, noe som forteller oss at det slettes ikke trenger å være slik Fredrik Mellem legger opp til.

Vi kunne sikkert oppfordret folk til å behandle sosialdemokrater som nazister fordi de ledet Norge mens tatere og rom blei tvangssteriliserte. Vi kunne behandla liberalister i tråd med at de har forsvart og drevet med slavehandel lenge etter at vinden var snudd selv i overklassen. Vi kunne behandla konservative som om de fremdeles ville ha svarte i egne gettoer. Heldigvis har verden gått fremover på en del områder.

Et annet alternativ er at man slutter med det røret, at Fredrik Mellem leser ei bok om den russiske revolusjon og arbeiderbevegelsen, og at VG ikke publiserer slikt svada igjen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

18 kommentarer på Til Fredrik Mellem: Ei delvis personlig historie om antikommunisme

  1. AvatarHans Berger // 2017-10-27 kl 20:22 //

    meget godt. takk

  2. AvatarPål Evenskjær // 2017-10-28 kl 00:39 //

    Må si det er en litt merkelig politisk spagat Rødt-folk ender opp i når de på ene sida forsøker å konstruere den historiske forbindelsen mellom verdensbegivenhetene og sitt eget parti, og samtidig skal sortere bort sammenhenger og forhold som ikke passer like godt inn (jf. RSDAP/SUKP, Stalin, Mao, osv). Møllersens dårlig skjulte misnøye med Tjen Folket til side: Rødt-folk mangler fullstendig troverdighet når de mer enn gjerne pisser på arven til de russiske bolsjevikene og de historiske revolusjonære, og for hva da, for å få seg plass i det gode selskap? Her smekter det noe jævlig av hykleri.

    Møllersen hevder han ikke hører til blant Rødt-folkene. Men realiteten er at han ikke kunne vært mer rødt-folk om han så satt i partiledelsen til Rødt. Og til å snakke om antikommunisme snakker han forbløffende mye tull. Noe som også illustrerer den historiske viktigheta av oktoberrevolusjonen, og ikke minst bolsjevikenes utrettelige kamp mot trotskismen, revisjonismen og fraksjonismen i den revolusjonære bevegelsen. For disse sidene ved antikommunismen har Møllersen i likhet med en hel del ledende Rødt-folk åpenbart en svært omfattende blindflekk for.

    Møllersen bidrar dermed mer enn gjerne til det splittemakeriet som Mellem legger opp til med sine historieløse uttalelser og anklager. Det blir da tydelig at Møllersen selv ikke tatt reell lærdom av den antikommunismen han advarer mot, og at denne «personlige historien» primært er subjektive, tomme fraser.

    • AvatarAslak Storaker // 2017-10-28 kl 07:40 //

      Hvis det er noen som pisser på arven til de russiske bolsjevikene så er det Tjen Folket. Tjen Folket hyller massemorderen Stalin som tok livet av nesten alle de gjenlevende bolsjeviklederne fra den russiske revolusjonen. https://uploads.disquscdn.com/images/7c9e73a641664b090e3e9a4282a15c63f768f7a51374a838b0321cca5d99d1c8.jpg

      • AvatarPål Evenskjær // 2017-10-28 kl 16:13 //

        Ja, en del folk liker å dra «massemord»-kaninen ut av flosshatten, enten det nå passer seg eller ikke. Det mener jeg er en svært billig argumentasjon, og som står i direkte videreføring til den anti-leninismen og anti-bolsjevismen som en del (og altså på ingen måte «nesten alle de gjenlevende bolsjeviklederne») ble henrettet for. Dette er ikke nødvendigvis noe jeg personlig ville støtta per i dag, og kan ikke se at noen av oss i Tjen Folket hyller disse grepene. Men å kalle dette massemord er for det første å minimalisere fullstendig hva massemord er for noe, og det er også å ignorere sentrale historiske fakta rundt moskvaprossessen, tematisert av framtredende norske kommunister i samtida (Nordahl Grieg, Hans Vogt, m.fl.), samt i ettertid av utallige andre. Som Vogt kommenterte i sin tid var disse utrenskningene ikke bare nødvendige, men noe historia har vist var riktig for å avverge høyresidens tilløp til nazisympati og nazisamarbeid. Dette tematiserer du ikke. Du presenterer altså her et svært uinformert bilde, som er ensidig og direkte anti-bolsjevikisk, og som ikke blir noe videre nyansert av at du her går over på plansje-stadiet. https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12446

        • AvatarPer Sigvald Johansen // 2017-10-29 kl 14:18 //

          Direkte skremmende at det finnes folk i Norge i dag som forsvarer verdens verste ideologier!
          Kommunisme, nazisme, islamisme er svineri og ondskap som burde være forbudt rett og slett.

        • Avatarsoriella // 2017-10-29 kl 18:58 //

          Det er noe nesten imponerende med en så sterk overbevisning stikk i strid med gjeldende konsensus. «Massemord» til side – et avvikende perspektiv kan såvisst gi gode bidrag til en avrundet forståelse av historiske forhold, men det spørs om det er tilfelle her?

          Mange «gammelkommunister» klarte aldri å ta implikasjonene av 1930-tallets skinnprosesser inn over seg. Deres håp var så tett knyttet til den eneste eksisterende arbeiderstaten, og borgerpressen løy jo uansett og hisset stadig til ødeleggelse av Sovjetunionen, så hva skulle de tro?

          Så steg det en ny stjerne i øst – Kina. Vel og bra, men var det nødvendig å ta med seg forestillingene om «den store sammensvergelsen»? Sto det virkelig til troende at den russiske revolusjonens gamle garde hadde hisset til sabotasje, terror og landssvik, mens den triumferende generalsekretær var folkets alltid årvåkne og offervillige beskytter? Hvor sannsynlig var det at mannen bak analyser som dette, av utviklingen i Tyskland på 1930-tallet – var Goebbels´ agent?

          https://www.marxists.org/archive/trotsky/germany/1932/onlyroad1.htm#s3

      • Nå var det også slik at herr Josif D hadde mange medarbeidere som var meget opptatt av å fylle kvotene og vel så det.
        En av de superivrige kvote-oppfyllerne og en superslakter fikk makten etter at Josif D døde. Jeg har ikke oppdaget at noen hyller selve nedslaktingen av kommunister i Sovjetunionen. Og jeg kommer ikke til å lete etter beviser for det heller.
        For meg som norsk borger nå året 2017 er det viktigste at alle som er mye yngre enn meg finner løsninger og leter etter løsninger samme hvor de plasserer seg selv ideologisk.
        Folket trenger løsninger. Velferd. God skole for alle. Kunnskaper. Jobber og gode boliger for alle.

        Jeg rakk å lese alt en gang til.
        Fint å slippe grønnmumling og grønne grynt og grønn nynning og grønnvasking og klima-angst innblandet.

  3. Avatarsoriella // 2017-10-28 kl 04:04 //

    En fin beretning, og hvor godt er det ikke at du både kan og vil ære ditt opphav! Vi er ikke alltid på linje i dagsaktuelle spørsmål Møllersen, men jeg har hatt på fornemmelsen at du har solid tilknytning til levd historie og «de lange linjer».

    P.S. Ser at Evenskjær har innsigelser. Når det gjelder Rødt, er vi kanskje enige om at det er nokså nedslående at lederne der ikke engang ville blitt godtatt som noviser i Lenins parti :). Jfr. https://radikalportal.no/2017/09/15/hvorfor-du-ma-lese-kapitalen-din-late-jaevel/
    Men SUKPs historie kaster lange skygger. Kan f.eks. trotskister og stalinister noengang bli enige om noe som helst? Er det noen som har noen gode eksempler -? d.s.

  4. AvatarPer Sigvald Johansen // 2017-10-29 kl 14:09 //

    Huff, dette var jaggu makaber lesning, det jeg orket å lese da altså.
    Nå er jo både kommunisme, nazisme, og islamisme svært like ideologier, og det er vel i praksis bare «gudene» deres som har forskjellig navn.
    Kan ikke fatte og begripe hvorfor noen kan mene at kommunisme skulle være noe mer aktverdig enn nazisme og islamisme!

  5. AvatarSteinar Eraker // 2017-10-29 kl 18:28 //

    Takk til Joakim Møllersen for god artikkel der du klarer å sette eit menneskleg ansikt på kommunistar. Vi kan nok ikkje få fortalt for ofte at dette var vanlege mennske
    Som lo og smilte på gata.
    Som låg vaken på kvelden med bekymringar om pengar som ikkje strakk til.
    Som var redd for å miste jobben.
    Som ikkje kunne tru at dei hadde blitt overvaka av makta berre fordi dei trudde på eit samfunn der alle var like.
    Som sette solidaritet med dei svake og høg moral over alt anna i samfunnet.
    Som stilte opp i dugnad for fellesskapet når dei blei spurt.
    dette er faktorar som vi må få fram omattt og omatt

  6. AvatarSteinar Eraker // 2017-10-29 kl 19:09 //

    Stor takk til Joakim Møllersen som med sin gode artikkel klarer å sette eit menneskleg ansikt på kommunistane.
    Vi kan nok ikkje få fortalt ofte nok at dette var og er vanlege folk som alle andre.
    Som lo og smilte på gata.
    Som låg vaken om kvelden med bekymringar over pengane som ikkje strakk til.
    Som var redd for å miste jobben.
    Som ikkje kunne tru at dei hadde blitt overvaka av makta berre fordi dei trudde på og ville skape eit samfunn der alle var like.
    Som sette solidaritet med svake og god moral over alt anna i samfunnet.
    Som alltid stilte opp i dugnad for fellesskapet når dei blei spurt.
    Alt dette er ting som må framhevast i jubileumsåret for revolusjonen for det er ein veldig viktig del av historia.

    Men vi må heller ikkje gå av veien for å ta oppgjer med dei kvasirevolusjonære provokatørane som og finnes der ute.
    Som har forstokka tru på at dei forvaltar sanninga.
    Som snakkar varmt om arbeidarklassa, men ikkje ville støtte dei streikande på brygga.
    Som snakkar om kamp mot rasisme, men støttar Islam Net og deira mentorar.
    Som er oppteken av å klistre «brunvenstre» begrepet på folk som har brukt heile sitt voksne liv på å bekjempe nazisme og rasisme.
    Som støttar venstreekstreme grupper i Peru som driv terror mot eige folk og kallar leiaren Guzman for kommunismens fjerde sverd.
    Bekjempar nynazistar, men sjølv maskerer seg i demonstrasjonar.
    Snakka om sosialistisk moral samstundes som leiarane sat med sugerør i statlege tilskuddsordningar.
    Dette er ein del av den baksida som vi må ta oppgjer med. Med sitt vesen og opptreden skremmer dei folk vekk.
    Og inntil dei vil studere verda rundt seg, lese ei avis eller ei bok så må folk fortelle dei det.
    .

  7. AvatarRolf Egil Pedersen // 2017-10-29 kl 20:56 //

    Takk for en fin artikkel, Joakim.

  8. Først så vil jeg si at Joakim Møllersen etter mitt personlige syn har ære av slekta si. Hvorvidt det gir han en særlig innsikt i kommunismen og kommunismens vesen synes jeg kanskje er mer tvilsomt.

    Det er i allefall en stund siden jeg har sett kommunisme definert uten å ta med arbeiderklassens ledende rolle på veien mot det klasseløse samfunn.

    Kanskje det ikke har noen betydning, kanskje er ideen om den historiske materialismen feil?
    Og jeg må innrømme at jeg har motforestillinger mot din behandling av Josef Stalin og mot hans tese om sosialismen i et land. Skal Stalin forstås ut fra sin egen tid og de historiske forhold han jobbet under, eller skal han forstås ut fra vår tid og våre idealer?

    I ettertid sitter vi alltid med fasiten, og kan enkelt slå fast hva som «var riktig og hva som var galt». Men selvfølgelig, kanskje hadde Trotsky en bedre plan enn Stalin for utviklingen av kommunismen?
    Uansett, det blir for enkelt å «ta avstand fra» kommunistiske land og ledere for å vise hvor rene hender og rene ideer man selv har. «Jeg har ingen skyld» er ikke veldig modig eller veldig politisk.
    Din kritikk av nazismen synes jeg heller ikke er veldig prinsipiell. At Breivik er antikommunist og nazist visste jeg ikke før jeg så det på trykk i Radikal Portal. Jeg trodde hans utgangspunkt var motstanden mot islam? Og at drapene på AUF-medlemmer var fordi Arbeiderpartiet etter Breiviks syn hadde åpnet landet for muslimene. Jeg tror Breivik er mer gal enn egentlig et politisk tenkende og handlende individ. Det behøver du selvfølgelig ikke være enig med meg i.
    Jeg er helt enig med deg i at kommunistene utgjorde en sterk del av motstandsbevegelse under krigen. Når de først kom i gang. Kanskje du ikke vet at sålenge Stalin-Hitler pakten sto ved makt så kjempet ikke kommunistene mot tyskerne i Norge. De så på krigen som et oppgjør mellom imperialistiske makter som ikke vedkom arbeiderklassen.
    Kommunismen har sin historie, og nazistene har sin historie. Industralisert organiserte myrderier av «mindreverdige raser» i regi av staten gjelder unikt for nazistene. Noen synes at internering av politiske fanger i arbeidsleire var like ille.
    Men hovedpoenet er at slike sammenlikninger må diskuteres politisk, og selv ubehagelige ting må snakkes om. Og faktisk forsvares iblant. Og det er ikke absurd at noen synes slike sammenlikninger er på sin plass.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-11-01 kl 16:56 //

      Det stemmer ikke at kommunistene i Norge ventet på Stalins godkjenning for å ta ti lvåpen mot nazistene. Den komunistiske motstandskampen startet med invasjonen og blei avslutta da Nazi-Tyskland ikke lenger sto i Norge.

      Du snakker om veien mot revolusjonen, ikke om hva kommunisme er. Og jada, arbeiderklassen er uunngåelig i en slik revolusjon.

      Stalin bør forstås ut i fra sin tid, men det har ikke eksistert den tid hvor det er greit å drepe sine tidligere kamerater eller å slakte ned kommunister under påskudd av at det er for å lage kommunisme.

      Jeg er ikke så veldig opptatt av hva som ville skjedd hvis det som skjedde ikke hadde skjedd. Da er det mer interessant å lære av historien.

      Nazister er ikke spesielt glade muslimer. Deres syn på muslimsk innvandring til vesten er nesten helt likt det man finner i store deler av det muslimhatende ytre høyre: Muslimer kommer for å ta over, venstresida hater seg selv og hvite og har derfor kjempelyst at landet skal styres av sharialov som de vil innføre ved å la landet bli tatt over av muslimer som naturligvis ikke er vanlige folk som vil leve et greit liv, men må regnes som invasjonssoldater. Forskjellen mellom nazister og resten er at nazistene mener «jøden» sitter på toppen av alt dette og gnir seg i hendene. ABB er på den siste. At han modererte seg mens han forsøkte å bygge allianser er ikke overraskende. Nå snakker han om drømmene sine om å bygge et nrodisk nazistparti og om de fæle jødene. Ytre høyre seiler nesten alltid under falsk flagg, så det er ikke overraskende at han også gjorde det. Det er greit å huske på at vi har ministre som har sagt de er mot «raseblanding» og som ønsker korstog når de har vært i fri dressur. Nå nekter de å snakke om det.

      At Breivik og ytre høyre snakker om kulturmarxister, et begrep som for dem kan bety alt fra liberalister til komunister, er et uttrykk for antikommunismen deres og for den konspiratoriske tankegangen om en sammensvergelse fra venstre (og i noen tilfeller jøder). Breiviks påståtte venlige forhold til Israel er bare tull. Han så på det som en plass man kunne sende jøder man ikke likte og hans uenighet med Hitler er taktiske. Breivik mente det var dumt å drepe så mange jøder under krigen, ikke fordi det var feil, men fordi det har gjort at nazismen og ytre høyre har fått et dårlig rykte.

      At folk med diverse psykiske problemer tilslutter seg en politisk bevegelse som har en idé som tilsvarer paranoia og forfølgelsesvanvidd er svært forutsigbart. Jeg regner med at de aller fleste islamistiske terroristene også har sitt å stri med på privaten, men det er ene alt for tynn grunngivning til at at høyreekstremister og jihadister begår terroraksjoner.

      • Det er ikke et poeng for meg å være uenig med deg. Men du tar av og til veldig korte veier i din argumentasjon. Dermed risikerer du å ta feil. Og det gjør du på flere steder her.
        Det er kanskje naturlig at mange vil snakke om Breivik og det han gjorde. Alt rundt den personen ble jo oppsiktsvekkende når vi tar innover oss hva fyren faktisk gjorde. Og ikke minst hans begrunnelse for å gjøre det!
        Personlig har jeg problemer med å se han som noe politisk symbol. Han skaper begeistring kun hos folk som befinner seg i samme mentale landskap. Og det landskapet er ikke organisert etter det normale høyre-venstre skillet for å si det sånn. At noen gidder å melde seg på der greier jeg ikke helt å få tak på.
        Nazismens forhold til islam og muslimer er nok ikke så enkelt som du tror. Tvert imot så arbeidet Nazi-Tyskland tett med deler av den muslimske verdensbevegelsen i sin kamp mot jøder og jødedommen. Faktisk så førte Muhammed selv en aktiv kamp mot jødene helt fra den første tid etter at han stiftet sin egen religion. Jødedommen hadde på det tidspunkt fått et visst feste i Arabia og utgjorde derfor en viktig konkurrent for islam. Jødehat blant muslimer er derfor ikke noe som oppsto i 1948 da den jødiske staten ble opprettet av FN.
        Jeg beklager om du tror at jeg mener at det ikke fantes kommunister i motstandskampen mot den tyske invasjonen. Det gjorde det helt sikkert. Men du kan jo selv sjekke etter når det ble partiets linje å kjempe mot invasjonen. Kan man snakke om en kommunistisk motstandsbevegelse før det blir partiets vedtatte linje?
        Hva jeg ikke kan forstå er hvordan du kan si at muslimer er helt vanlige folk som kommer til Norge for å få et greit liv. Jeg tror sikkert at mange av dem kunne tenke seg den løsningen, men her fanger bordet. Den som velger å sette sin religion foran land, lover og annet regelverk bør etter mitt syn vurderes ut fra det.
        Jeg selv er stolt ateist som ønsker å slå ned på og bekjempe religion og liknende overtro uansett fra hvilken religion de kommer, mens du altså nærmest uttrykker støtte til en av de mer bakstreverske varianter.
        På det området viste «de forferdelige russiske kommunistene» og Sovjetunionen oss veien fremover. Som du selv sier så er det ganske nytting å lære av historien!
        Men det er det kanskje forbudt å si slike ting her på Radikal Portal? Her er det kanskje mer rom for dem som støtter opp om «litt alternativ religiøs tenking» framfor oss som ser på religion som opium for folket?
        Men for all del. Det er aldri for sent, og aldri en skam å snu. Uansett hva slag sprø ting en har støttet her i liver.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2017-11-02 kl 12:11 //

          Kommunistene i Norge var den klart dominerende krafta i den væpna motstanden gjennom hele krigen. At man hadde formalia i partiet som forholdt seg til et dekret fra Stalin endrer ikke på den saken. Med tanke på at man hadde organisert kommunistisk motstand som gikk til væpna aksjoner mot nazistene må jo spørsmålet til deg være hva annet man skal kalle det for.

          Blant dem som åpent støtter Breivik er det åpenbart mange som trenger hjelp av helsevesenet. Det er ikke en motsetning til at Breivik har et sammenhengende politisk tankesett som er veldig likt det en finner på det øvrige ytre høyre, både i Norge og internasjonalt. I regjeringa i dag sitter en justisminister som vil ha korstog, en integreringsminister som mener det finnes en sosialistisk konspirasjon i Den norske kirke for å få flere flyktninger til Norge, en finansminister som mente Ap snikislamiserte Norge og ga mullah Krekar politisk vern, og en fiskeriminister som er imot «raseblanding». Anders Behring Breivik var medlem av FrP og FpU i elleve år og hadde verv i moderpartiet, det var der han blei fostra opp og samsvaret i verdier er relativt omfattende. Går du til HRS, document og lignende vil det øke ytterligere.

          Det virker som du har en idé om at jeg støtter en eller annen religion. Det er naturligvis rein fantasi. Det samme er din oppfatning om hvordan muslimer i Norge er.

          Samarbeidet mellom Nazi-Tyskland og den muslimske verden var ikke tett og hadde minimal betydning

          • Et kritisk syn på egne standpunkter er alltid nyttig. Det prøver jeg å holde fast ved til alle tider. Spesielt når jeg føler at jeg nærmer meg situasjonen der «det er helt klart at jeg har rett». Det er gjerne der jeg tenderer til å gjøre de største feilene og lage de største kortslutningene. Metoden kan anbefales!

            Selvfølgelig fantaserer jeg ikke om din støtte til noen spesiell religion. Jeg forholder meg fullstendig til det du sier, og noterer meg at forskjellen på oss er at du ikke er enig i at det er behov for å bekjempe religion og religiøse uttrykk i det norske samfunn. Men det er ikke mer dramatisk enn at det alltid vil være motsetninger mellom dem som står på et materialistisk grunnlag, og dem som står på et idealistisk grunnlag.

            Materialister har ikke tid for gudetro og liknende overtro. Filosofisk idealisme derimot står en liten hårsbredd fra religionen, og synes sikkert det er festlig og eksotisk med framveksten av moskeer, templer og alle slags religiøse opptog og klesdrakter.

            Multikultur er jo eufemismen for gjeninnføring av det religionsbaserte samfunn. Jeg vedder kroner på at du ser det som en progressiv utvikling. Men har du tenkt prinsipielt gjennom hva du egentlig støtter?
            Og helt konkret kan det være interessant å få vite om du mener det er progressivt eller reaksjonært å bekjempe religioner.

  9. Fint å få lese selv om jeg ikke har interesse for folk sitt privatliv.
    Jeg håper å få nok tid til å lese alt en gang til og langsommere og mer vurderende langsomt.
    Jeg er ikke ideolog og og ikke på en oppdiktet høyreside og ikke på en oppdiktet venstreside slik jeg selv ser det.
    Jeg er på løsnings-siden og på kunnskaps-siden.
    Kommunister kan også være på den siden eller på løsnings-siden eller på kunnskaps-siden.
    Og noen medlemmer av Høyre/Høgre kan også ha kunnskaper og forslag og løsninger.
    Etter min mening utryddet herr Josif D veldig mange kommunister.
    Det er rett å nevne dette. Og det er også rett å nevne at mange godt kvalifiserte offiserer og soldater i Sovjetunionen ble utryddet på grunn av systemet og før det tyske angrepet på Sovjetunionen.
    Ytringsfrihet her er på løsnings-siden og på demokrati-siden og på kunnskaps-siden slik jeg ser det.

Kommentarfeltet er lukket.