Antirasistisk egenomsorg – om å overleve antirasismens uutholdelige tyngde

Foto: Pexels

Et uendelig vell av rasistisk netthets gjør at den antirasistiske kampen kan synes håpløs. For at den ikke skal bli det er det viktig å huske på noen ting for å ta vare på deg selv og andre antirasister.

Tor Jones
Om Tor Jones (7 artikler)
Tor Jones er miljøarbeider og antirasist.

På internett tar hetsen aldri slutt. To unge asylsøkere drukner i Seljordsvannet, og kommentarfeltet jubler. En Iransk kvinne som i sitt hjemland var dømt til 80 piskeslag, og som nylig ble sendt ut av Norge og tilbake til Iran, hvor hun straks mottok de 80 piskeslagene, vender tilbake til Norge. Og kommentarfeltet fråder – ikke mot iranske myndigheter, men mot det at kvinnen vender tilbake til Norge. Og slik går nettdagene i Norge anno 2017. Det er nesten ikke til å holde ut.

Som antirasist får jeg av og til en følelse av at ting faller fra hverandre, at jeg selv nesten går under, og at hele min verden synker ned i en absolutt håpløshet. Det virker av og til som om de vulgære stemmene, de som ikke virker plaget av medfølelse og samvittighet, har et slags overtak. Som om de rasistiske mobberne har en energi vi mangler, en hardhet og en blind vilje som vi antirasister ikke er i nærheten av. Og vi er overlatt til å reagere, i etterkant, og våre reaksjoner skal være saklige, selv om vi er følelsesmessig berørt.

LES OGSÅ av Tor Jones: Hatprat og vold

Detox: logg av

For rasismen gjør oss sinte, av og til rasende! Du kjenner det på pulsen, pusten, og i hele kroppen. Det er svært ubehagelig. Rasismen gjør oss ensomme. Som om vi står alene i en uendelig og ensom kamp mot fiender som aldri blir trette. Rasismen utmatter oss, får oss til å gjenta oss selv, får oss til å forsøke å forklare, argumentere, debattere igjen og igjen i en offentlighet som ofte framstår som direkte fiendtlig overfor det du forsøker å målbære. Og rasismen gjør deg stresset, usikker, deprimert, kraftløs og mindre i stand til å glede deg over livet ditt. Rasismen kan gjøre deg syk.

Spørsmålet blir derfor: hvordan kan du best beskytte deg mot den uutholdelige tyngden som nettrasismen hver dag laster opp på dine skuldre? Hvordan kan du finne motgift mot den giften som siver inn i deg hver gang du logger på? Hvordan kan du best beskytte den flamme av håp som brenner i deg? Hvordan tar du vare på deg selv i den uforsonlige ordkrigen som raser på sosiale medier? Hva er antirasistisk egenomsorg?

Et åpenbart svar er at du logger av! For selv om dette i lengden er en utilfredsstillende løsning, er det i perioder, når situasjonen krever det, en helt nødvendig handling. For på internett tar hetsen aldri slutt, og alle antirasister vil ha behov for en ”detox ”med ulike mellomrom, uten at man skal føle at man trekker seg fra kampen. Slike pauser for mental opplading legger grunnlaget for at du kan klare å fortsette ditt engasjement.

De fleste er ikke rasister

En annen viktig handling er å minne oss selv på det selvfølgelige: De grunnleggende reglene i samfunnet er på vår side. Vi antirasister står for det menneskelige, det lovlige, og det progressive. Og minst like viktig:De aller fleste mennesker i samfunnet er IKKE rasister. De aller fleste nordmenn har ingenting til overs for rasistisk mobbing. Rasistene ønsker at vi antirasister skal føle oss isolerte fra fellesskapet, men sannheten er at det er vi som målbærer flertallets verdier. Haterne utgjør en relativt lite mindretall av befolkningen som er på kant med folkeskikken, og mange av dem er gamle, bitre personer. Og Norge er fortsatt er trygt og godt land å bo i, målt etter de fleste mål.

Videre, vi må fortsatt holde fast ved å være humane og skikkelige. Det er bare våre motstandere som vil tjene på at vi mister hodet! Vi må bygge all vår innsats på humane og gode verdier, på sivilisert opptreden, og på kjærlighet til mennesker. Hat og forakt kan ikke bekjempe hat og forakt, og vi må alltid minne oss selv på at våre motstandere, uansett hvor vulgært rasistiske de framstår, er mennesker som oss. Vår antirasisme er humanisme. Dette punktet kan ikke understrekes nok. Vår antirasisme er humanisme!

Velg dine kamper – lik og del

Vi må velge våre kamper! Vi kan aldri kjempe alle kamper på alle fronter hele tiden. Vi må bruke sunn fornuft og investere våre krefter der hvor de trengs mest. Mange medmennesker er bærere av kulturelt nedarvede fordommer som vi nok ikke bør ha for store ambisjoner om å frata dem, kun ved argumentasjon. Logikk og fornuft har i mange tilfeller en begrenset gjennomslagskraft, og vi bør innse en slik begrensning. Vi bør dermed forsøke å forandre det vi kan, og i større grad erkjenne hva vi ikke vil kunne forandre.

Les deg opp! I vår situasjon er innsikt og forståelse helt avgjørende. Det finnes mange som har skrevet mye vesentlig og mye godt om antirasisme. Ved å lese slike forfattere henter du både inspirasjon, mot, og håp! Det er viktig at du forstår at du ikke er alene, at det finnes et fellesskap av mennesker som brenner for det samme som deg, og at kunnskap om antirasisme gjør denne kampen lettere å stå i, og ennå mer meningsfull. Gjennom å studere slike skrifter vil du ikke bare øke din egen forståelse av problemet, men også vinne verdifull selvinnsikt. Derfor nøler vi ikke med å adoptere mantraet til en av våre arge motstandere – lik og del!

Skriv! Skriv selv når du er usikker på om noen lytter (for det er alltid noen som lytter), skriv på nettet, blogger, aviser, overalt. Skriv selv om de fleste som leser deg vil være enig med deg. Skriv selv om troll vil lese deg og hetse deg for dine meningers skyld. Skriv vel vitende om at du ikke vil overbevise et eneste troll, men i håp om at din tantes datter, eller noen andre som ”sitter på gjerdet”, vil lese det du skriver og begynne å reflektere over disse tingene. Skriv fordi det i seg selv er en helbredende kraft, en selvterapi som henter sin kraft fra selve ordenes magi.

Du er det verden trenger

Ikke bli humørløs! Ingen situasjon er så håpløs at du ikke av og til må kunne le av alt sammen. Svart galgenhumor redder mang en dag! Og vi kan godt le av våre motstandere, for denne kampen er full av latterlige øyeblikk, og vi skal verdsette dem for deres egen verdi. Det er dessverre alt for lett for en antirasist å bli humørløs, kynisk og bitter, på en måte som til forveksling likner våre motstandere. Men vi må være annerledes. Verden endrer seg ikke ved endeløse klagesanger og elendighetsbeskrivelser. Verden endrer seg når noe annerledes, noe positivt kommer inn i rommet, noe som skaper de sprekkene i muren hvor lys kan strømme inn!

Og aldri gi opp håpet. Håpet er det som holder oss gående gjennom en mørk, brutal og urettferdig verden, en verden likefullt har gjennomlevd langt verre tider enn disse. Alt hva vi holder høyt, alt vi strever mot, er helt avhengig av at vi tar vare på håpet. Du føler deg kanskje ubetydelig, liten, isolert. Men så lenge du er en bærer av et håp er du viktigere enn du tror. Du må vite at du er det gode, det håpet denne verden trenger!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

10 kommentarer på Antirasistisk egenomsorg – om å overleve antirasismens uutholdelige tyngde

  1. AvatarJallaman // 2017-10-23 kl 09:26 //

    Vi kan være enig om å ta avstand fra hets etc.

    Dessverre har Radikal Portal sine «svin på skogen». Som et eksempel har man lenge påstått at Frp er et rasisitisk parti, uten å ha noen saklige argumenter. Istedet trekker man frem at feks Per Sandberg for 20 år siden skallet ned en person han hadde invitert med seg på nachspiel som tilfeldigvis viste seg å være asylsøker som «bevis» på denne rasismen.

    Hva bidrar denne stigmatiseringen til? Noen eksempler:

    Serietegner Karine Haaland stemmer Frp: – Venner slutter å ta kontakt
    http://www.nettavisen.no/na24/serietegner-karine-haaland-stemmer-frp—venner-slutter-a-ta-kontakt/3423373109.html

    Max Hermansens butikk sprayet ned med nazisymboler
    http://www.aftenposten.no/osloby/Max-Hermansens-butikk-sprayet-ned-med-nazisymboler-63787b.html

    – Karpe Diem har oppfordret til drap på FpU-ere
    http://www.nettavisen.no/nyheter/3448027.html

    • Å spraye nazi-symboler er reklame for nazismen. Et symbol er mer enn bare skrift eller noe som bare er der. Det er kraft i symboler, som det er i reklame. Reklame bruker mye symbolikk, og det er jo ikke tilfeldig.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-10-24 kl 12:07 //

      Det var vel heller Karine Håland som hetset vennene sine ved å mene at de ønsket landet til helvete siden de ikke stemte FrP. At de ikke gadd å ta kontakt med henne er bare rett og rimelig.

      Max Hermansen vil innføre en ny jødeparagraf til Norge og ledet et gjeng med hetsere gjennom Oslo sentrum gang på gang. Man høster som man sår.

      Karpe Diem. Tåpelig greie, men sammnelignet med at justisministeren vil ha korstog er det som blåbær å regne.

  2. Avatarlovåundre // 2017-10-24 kl 15:21 //

    Den måten mange muslimer ser på oss norske ved å kalle oss vantro, og på toppen av det hele nekte sine barn å gifte seg med våre barn fordi vi ikke er bra nok og har feil tro, gjør meg trist og oppgitt.
    Jeg blir ikke sint og forbannet og fylt med hat mot disse nevnte muslimene eller deres medløpere(venstreradikale), det skal mer til en som så.
    Denne rasistiske, diskriminerende og nedsettende holdningen mange muslimer har til oss opprinnelige norske (potet) må vi jobbe for å få slutt på.
    Jeg ønsker forresten ikke å bli kalt potet….
    Jeg synes ikke vi skal la det norske folk splittes i parallelle kulturer fordi vi tar inn masse mennesker som etter mitt syn passer bedre til å bo i land med overveiende muslimsk kultur.
    Det som gjør at vi som jobber mot denne rasismen og diskrimineringen fra disse muslimene er at vi har en en sterk fedrelandskjærlighet til vårt land og det norske folk.
    Vi opplever da ofte hat og forakt fra venstreradikale for det vi tror på.
    Hat og forakt kan ikke bekjempe hat og forakt skriver artikkelforfatteren, og det er jeg hjertens enig i, og derfor eier jeg ikke noe lyst til å hate tilbake.

    Av og til renner det over for personer som argumenter om dette temaet uansett politisk ståsted, og dem kommer med stygge og ærekrenkende utsagn mot hverandre.
    Det er jeg helt enig i at vi må jobbe sammen for å få vekk fra debattene.

  3. AvatarTore Halvorsen // 2017-10-25 kl 07:43 //

    Nå er vel ordet rasisme temmerlig utslitt, og ofte ser man at anti-rasister er de største rasistene. Da snakker jeg selvsagt ikke om alle, men at mange benytter banneren «anti-rasist» for å fremme sitt hat, og det er en god del utlendinger som gjør det. Men det kan jo være vanskelig for naive anti-rasister å se at «de svake» utnytter betegnelsen «anti-rasist» som noe som gir de immunitet slik at man kan kreve, si, sverte og anklage folk som har reelle bekymringer for å¨en måte å trenere enhver debatt eller sak. Og det er selvsagt for å beskytte seg selv og deres ukultur.

    Jeg tror faktisk ikke at det finnes så mange ekte rasister i Norge som selvutnevnte anti-rasister hevder. Ihvertfall har aldri jeg møtt noen ekte rasister og jeg ett ganske stort kontaktnett over hele Norge og har bodd eller reist rundt i hele Norge, snakket med folk i alle samfunnslag fra direktører til slitne narkomaner. Det betyr selvsagt at jeg ikke har pratet med absolutt alle, og mest sannsynlig ikke de få ekte rasitene som gjemmer seg i kjellere her eller der. Mitt poeng er at jeg aldri har fått noe inntrykk av at rasisme er noe som er normalt eller greit blandt folk flest.

    Men, så kommer det jo an på hvordan man definerer en rasist. For folk som er blitt radikale anti-rasister, ja da ser man vel rasister og rasisme over alt, foruten den rasismen som kommer fra fremmedfolk.

    Hvordan definerer f.eks anti-rasister konfliktene mellom shia og sunnier? Eller mellom arabere og afrikanere? Mellom tyrkere, assyrere, irakere og kurdere? Er det rasisme?

    Med det i bakhodet at vi ikke nødvendigvis ikke snakker om rasisme i ordets rette betydning, men motsettninger og konflikter langs kulturelle og stamme linjer. Stamme som i pverført betyding ett folk, ikke nødvendigvis små klaner og stammer. Heh, vi «krangler» jo med svensker titt og ofte, det betyr jo ikke at vi hater dem eller ser ned på dem….selv om vi er bedre XD

    Og det er det jeg ser blandt mye av folk, for om anti-rasister vil eller ikke, så er det alltid ett «oss og dem» og dette er gjensidig. Dette ser man jo over alt i hele verden og det er ikke noe som er eksklusivt for normenn eller europeere. Vi har da vitterlig konflikter her i Norge blandt utlendingene også. Så dette er ikke noe mysterie i det hele tatt, selv anti-rasister skiller jo på oss og dem, dvs anti-rasister og «rasister». Ja jeg skrev rasister i anførselstegn siden rasist er ett ord man kun bruker for å sverte meningsmotstandere, og utelukkende brukes på hvite mennesker. Og det er intet mindre enn rasisme kjære anti-rasiter. Og det har vi jo nå 30 års erfaring med at dette kun blir brukt mot hvite, så her kommer man seg ikke unna og kan komme med unnskyldninger og bortforklaringer på sin egen rasisme. Den båten har seilt for lenge siden, for å si det slik.

    Folk som er imot ulovlig innvandring er ikke rasister, det handler om nøyaktig det samme for oss som det gjør for ett hvert folk, retten til å verne om vår egen kultur, retten til vårt eget samfunn hvor vi selv bestemmer, retten til våre egne tradisjoner uten å måtte ta hensyn til andre, og kanskje viktigst av alt, den universale menneskeretten til suverenitet uten påvirkning av andre til å styre våre egne liv. Utlendingene har faktisk sine egne land hvor deres kultur lever i beste velgående, og finner man ut at man blir provosert av noen av aspektene av den norske kulturen eller tradisjoner, så kan man bare lure på hva de i det hele tatt gjør her? De har ingen rett til å forlange noe som helst, skjønt, det er ofte anti-rasister som påroper seg selv retten til å være krenket på andres vegne og forlanger endringer.

    Det er mulig man bare ser «hat» og «rasisme» i mitt innlegg, som forhåpentligvis får lov å bli publisert? Men jeg kan forikre at jeg ikke hater noen pga deres hudfarge, jeg vokste opp i ett multikulturelt samfunn og noen av mine beste venner som jeg vokste opp sammen med, ser alt annet enn norsk ut. Faktisk har slike betraktninger aldri engang streifet tankene mine…før anti-rasister og andre opportunistiske startet denne kontinuerlige gnagingen om raser. Grunnen til at det gikk så bra i min kommune, som på det meste hadde 50-60 forskjellige nasjonaliteter i sving, var at to ting, full assimilasjon og at det ikke kom så mange på engang.

    Men, det er selvsagt også en grense for hvor mange utlendinger man kan tillate å bosette seg i etthvert land uten at det får dramatiske konsekvenser for den opprinnelige befolkningen, deres kultur og tradisjoner, ja selv hele fundamentet og hvordan samfunnutvikklingen blir framover. Jeg håper da at selv anti-rasister ikke er av den oppfattningen at nordmenn skal miste sin nasjon?

    Dere kan jo selv sjekke ståa, spør en utlending om deres syn på at deres land åpner opp for at hundretusenvis eller millioner av europeere kommer å bosetter seg i deres land og får like rettigheter på alle felt som de innfødte? Jeg tror nok du vil bli overrasket over hvor «rasistiske» og «norske» svarene du vil få da.

    Og det er det alt koker ned til, akkurat det, og ikke rasisme.

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-10-26 kl 13:40 //

      Problemet er ikke rasister, problemet er rasisme. Det er ikke et personlighetstrekk, det er et sosialt fenomen. Deler av antirasismen er ikke spesielt flink til å kommunisere dette og tror det til om med kanskje ikke, men høyresidas diskurs er hele veien at dette handler om hva en person er og man føler seg personlig fornærmet når noen snakker om rasisme. Det er en vridning av debatten bort fra det den handler om og bort fra å være konstruktiv.

      • Vi har jo interessante begreper som eksempelvis «hverdagsrasismen» som antakelig er en av de tingene du refererer til når du snakker om rasismen som et sosialt problem.
        Det er vel grovt sagt de holdninger og reaksjoner folk med litt avvikende utseende mener de møter i det norske samfunn. Jeg er ikke i tvil om at det ligger ting der som folk anenstedsfra synes det er grunn til å reagere på, men er det virkelig mulig for dem å føle at det er rasisme de møter?
        Manglende språk, ulike kulturelle normer, ulike referanserammer, skepsis til det fremede osv. er ganske sikkert bidragende faktorer uten at noen har tenkt den dramatiske tanken å korrigere «hverdagsrasismen» for slike forhold.
        Jeg synes det ville vært interessant å korrigere for slike størrelser, men kanskje det ville ha tatt livet av hele den norske rasismen, så jeg antar at vi bør være litt forsiktig her.
        Et anet eksempel gjelder adgangen til arbeidsmarkedet. Mange av de som har vandret inn i Norge har store problemer med å finne veien inn. En populær forklaring er at rasistiske arbeidsgivere plukker vekk folk med utenlandske navn, og dermed har Aftenposten en stor sak fordi de lett finner folk med både god utdannelse og utenlandske navn.
        Jeg for min del vil foreslå at skepsisen til utenlandske navn mer henger sammen med tidligere erfaringer. Har du først ansatt så er det dyrt om det er en feilansettelse. Det skjer, og har kanskje skjedd litt oftere med utenlandsk født arbeidskraft.
        Det betyr ikke at jeg synes det er lurt, men jeg peker på at mange ting ofte har rasjonelle, og direkte prosaiske forklaringer.
        Gjengangeren om adgangsnekt på restauranter skal jeg ikke kommentere, men jeg tror det er mer et ønske om å holde gjestene under en viss sosial kontroll enn egentlig rasisme i praksis.
        Anlegger vi et visst nøkternt syn så forsvinner liksom hele rasismebegrepet i den norske hverdagen.
        Dvs. det gjenstår en sterk antimuslimsk holdning i den norske befolkning, det må jeg medgi. Jeg vet ikke om Tor Jones har dette spesielle forholdet i tankene, men jeg antar jo at antirasisme ikke har degenerert til forsvar av religion.
        Det er sikkert mange både bra og hyggelige muslimer, men de unnskylder meg kanskje ikke når jeg ser på hele religionen deres som et pust fra en veldig fjern fortid. Og med helt ubegripelige troselementer.
        Koran og hadither kan kanskje i noen grad forsvares selvom jeg fant like mye visdom i Maos røde. Men finnes det folk i Norge som synes det er greit å tro på aktive ånder og trolldom sånn i hverdagen? Det gjør muslimer, med hjemmel i Koranen.
        Men det som antakelig provoserer den vanlige borger mest er antakelig det vi kan kalle «hverdagsjihadismen».
        Hijab er et kjent begrep som altså dras litt videre med nikaben. Eller krigstjeneste i IS for herrene.
        Eller alt man kan finne på at man ikke kan, eller må gjøre av religiøse grunner. Den lista er nesten uten ende, og må igrunnen få enhver nordmann med utdannelse ut over barnehagen til å klype seg litt i armen.
        Halalkjøtt og halalslaktning er den hyggelige overskriften. Dreping av homser, eller de som faller fra troen er de litt dystre mellomoverskriftene. Men som sagt,jeg antar at Tor Jones ikke har dette i tankene når han appellerer til sine fornuftige og humanistiske meningsfeller.
        Ikke håndhilse på personer av motsatt kjønn er også et treffsikkert virkemiddel for å skape overskrifter i Norge.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2017-10-27 kl 19:44 //

          Her er du inne på noe uten at jeg tror du selv helt vet det. Den diskrimineringen folk med utseende og navn som gjør at folk kan tenke at de er fra eller har opphav i fjerntliggende er rasisme uavhengig av hva motivasjonen til enkeltpersonene som står bak den måtte være. Sliter du med å få deg jobb og bolig fordi du heter Farida, vel det er rasisme. Blir du stoppa av politiet på gata og slipper ikke inn på uteplasser gang på gang fordi du har mørk hud, det er rasisme. Dette helt uavhengig av tankene til dørvakta, politiet, utleier eller sjefen som ansetter.

          • AvatarJallaman // 2017-10-27 kl 20:18 //

            De fleste arbeidsgivere ønsker best kvalifisert person til jobben. Det er mer sannsynlig at en person som har bodd i Norge hele sitt liv, snakker flytende norsk, kjenner den norske kulturen, har lang utdannelse ved norske skoler etc kan gjøre en bedre jobb enn noen som har bodd i Afghanistan mesteparten av livet og nylig flyttet til Norge. At noen i valget mellom disse to velger den med norsk bakgrunn synes jeg ikke er rart. Det har ingenting med hudfarge eller navn å gjøre, kun en vurdering av hvem som sannsynligvis vil gjøre best jobb. I Afghanistan ville det vært motsatt. Om jeg flyttet til Afghanistan og ikke fikk meg jobb hadde jeg ikke klaget over rasisme.

          • Det problematiske med begrepet rasisme er at det i grunnen ikke finnes noen entydig vitenskapelig definisjon pr. idag som alle kan være enige om skal være utgangspunkt for en eventuell videre diskusjon av begrepet.
            Resultatet er at vi havner i en situasjon der aktørene/diskusjonsdeltakerne legger fram sine personlige oppfatninger som både begrunnelse og fasit.
            Og det er faktisk ikke så helt greit når folk nærmest blir syke av å møte noen med avvikende synspunkter på rasismebegrepet (jmfr. Tor Jones synspunkter).
            Men den situasjonen vil antakelig ikke endre seg før vi får banket på plass hva som er sak, og hva som er personlige holdninger og synspunkter.
            Kanskje er det symptomatisk for hele diskusjonen at en slags «ubevisst rasisme» skal være en del av rasisme-begrepet (jmfr. Moderators tilsvar til meg)? Det kan kanskje passe med en sosiologisk forståelse av begrepet, men har i tilfelle neppe mye støtte utenfor en engere krets av sosiologiske tenkere.
            Det er viktig å bekjempe rasisme. Det gjøres neppe ved å definere folk inn i bokser der den som har tatt definisjonsmakta bestemmer hvem som utviser rasisistiske holdninger, og hvem som ikke gjør det.

Kommentarfeltet er lukket.