IMF: Høyere skatt til de rike gir mindre ulikhet uten å ramme økonomisk vekst

Kulturminister Helland (H) i møte med sin sponsor Stein Erik Hagen. Foto: Wenche Nybo/Kulturdepartementet

Det internasjonale pengefondet mener skattelegging av de rike ikke nødvendigvis går på bekostning av økonomisk vekst. Regjeringen svarer med å gi skattelette til selskaper og de aller rikeste, under påskudd av å stimulere vekst.

Nyhet
Om Nyhet (774 artikler)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

Av Tormod Fjeld Lie

Dagen før statsbudsjettet ble sluppet kom Det internasjonale pengefondet (IMF) med en uttalelse der de hevdet at å øke skatten for den økonomiske eliten ikke automatisk ville ha positiv innvirkning på den økonomiske fordelingen uten gå på bekostning av økonomisk vekst.

Dette slår hull på argumentasjonen til finansminister Siv Jensen og regjeringen om påståtte vekstskapende skattekutt. Om statsbudsjettet sa Jensen: ”I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling”.

LES OGSÅ: Regjeringen fortsetter å prioritere økte forskjeller

IMF ble startet som en undergruppe av FN opprettet med den hensikt å øke økonomisk samarbeid, hjelpe land opprettholde sterke økonomier og gi ut statslån. De siste tiårene Pengefondet gitt og administrert lån til i hovedsak utviklingsland med strenge krav om privatisering og liberalisering. Det er med andre ord ingen venstreradikal tenketank som slår hull på Jensens argumentasjon.

Økonomisk ulikhet er ifølge IMF økende og World Economic Forum har kalt det en nøkkelutfordring i vår tid. Videre viser World Economic Forum at heller ikke Norge er fritatt fra denne tendensen, som spesielt rammer rike land.

LES OGSÅ: Krisepolitikk uten krise: De blåblå gir Norge politikken som førte Hellas ut i uføre

I Storbritannia har Labour og Jeremy Corbyn brukt uttalelsen til IMF som bevis for at deres ønske om drastisk økning i toppskatten har vært rett hele tiden. Labour gikk til valg på å øke skatten til de som tjente over £123,000 (ca. 1,3 millioner kroner) til 50 prosent. Følgelig ble de angrepet av statsminister Theresa May, som hevdet Corbyn levde på ”Planet Venezuela”.

Ved siden av å peke på en drastisk økning i toppskatten, hevder IMF at økt bevilgning til velferd og utdannelse, samt innføring av borgerlønn, er de beste tiltakene for å håndtere den økende ulikheten.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

2 kommentarer på IMF: Høyere skatt til de rike gir mindre ulikhet uten å ramme økonomisk vekst

  1. Om du og eg gjer som Erna og Siv vil
    og tar større deler av skattetrykket
    kan det vera me må leva på poter og sild
    for mange av dei som skulle betalt
    lever nok verre og har det skralt

    Tenk om dei må gje avkall på litt
    av flyboren kaviar og dyr vin
    for å være med å ta ansvaret sitt
    då skulle eg gjerne gjeve applaus
    og gjeve kreditt for at dei var raus

    Me kan velgje å sjå med satiriske blikk
    for slik å få fram det me meiner
    soleis har det vore og det er gamal skikk
    eller setje det heile på ein spiss
    kva som er rett vert om og hviss

    Når Hagen og andre med stor makt
    nyttar den til beste for seg sjøl
    er det tydeleg kva dei ynskjer sagt
    då må me andre nytte vårt verktøy
    og gjere vårt for å skape motstøy

  2. AvatarSteinar Nilsen // 2017-10-15 kl 14:34 //

    Et aksjeselskap er til for å generere overskudd. Reduksjon i selskapsskatten fører til et større overskudd.
    Dette overskuddet kan brukes på 3 måter: 1) økt utbytte til aksjonærene
    2) tilbakekjøp av egne aksjer
    3) oppkjøp av andre selskaper
    Har selskapet behov for å utvide sin egen virksomhet, så henter man inn penger i markedet.
    Å påstå at «vekstskapende skattelettelser» fører til at bedriftene utvider virksomheten sin er et falsum – det fører bare til at det potensielle aksjonærutbyttet blir større enn før.
    Et stort overskudd er alle aksjonærers våte drøm – det gir selvfølgelig ikke flere arbeidsplasser – unntatt i oljebransjen (offshore) der staten tar 78% av regningen.

Kommentarfeltet er lukket.