Forfølgerens venn – ofrenes fiende

Helge Lurås. Stillbilde fra videolansering av Resett fra deres youtbe-kanal.

Helge Lurås og Resett har svart på kritikken, og inntar rollen som forsvareren av den ensomme, utstøtte og syke Johan Slåttavik. Min forundring er som de flestes total, og dette er mitt svar.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (14 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.

Saken reiser tre umiddelbare spørsmål. Deretter reiser det en debatt om Helge Lurås innehar en etisk standard som strengt tatt burde kunne forventes av en nettavisredaktør i Norge. Den debatten er vel allerede igang.

Det første er at det ikke ringer en bjelle når Lurås skriver at alle de ”påståtte” anmeldelsene av Slåttavik blir henlagt. Akkurat dette er nemlig sant.  Uansett hva han faktisk har gjort. Dette er ikke ”påstander” fra ”forfølgere. Det er faktiske anmeldelser fra mennesker som er forfulgt av Slåttavik. En del av disse delte min artikkel i går. Alle anmeldelsene er henlagt, uansett hvor godt dokumenterte de er.

Det andre er at det ikke ringer en bjelle når Lurås skriver om en mail han har fått fra Slåttavik:

”– Dere kan kanskje få med at jeg har noe som kalles høytfungerende autisme.” 

Høytfungerende autisme er forøvrig et annet begrep for Aspergers syndrom.

Så kommer en tåredryppende tirade fra Lurås om ”Rain Man” og om hvor vanskelig det er å være autist. Joda, selv har jeg Aspergere i vennekretsen (visste dere at de er overrepresentert blant kunstnere og forskere?) Greie folk. Og en ganske nær slektning av meg er autist, og ett av de mest sympatiske menneskene jeg kjenner.

Det fins mange høytfungerende som klarer seg flott. Noen utretter helt spesielle ting.

Det er uansett ikke Slåttaviks diagnose som er saken her, men at han har trakassert mennesker i en årrekke og hvilke følger dette har for ofrene. Jamfør dette med Slåttaviks CV, oppsummert i skjermdumpen under, og min artikkel fra i går.

Det tredje er hvordan det – unnskyld – i helvete er mulig for en redaktør med bakgrunn fra Forsvarets Forskningsinstitutt å ikke vite at og hvorfor ganske mange mennesker i Norge (mest kvinner og barn) lever i skjul for forfølgere. Og hvorfor så mange av disse forfølgerne får spasere fritt ute blant oss, ikke kan straffes og ikke blir tvangsinnlagt. Hver polititjenestemann i kongeriket vet dette. Spør dem om hva de føler. Dette er ett av Norges store sikkerhetshull. Et hull i lovverket. Politiet kan nesten ikke gjøre noe. At ikke flere ofre blir vigilanter, er et under.

Spør dem fremfor alt om hva de forfulgte føler. Det blir som å spørre en voldtatt om hva hun føler ved at voldtektsmannen er fri. Jeg kan noen sånne historier. De ligger i en mappe jeg har. Jeg fikk noen meldinger i går fra folk som endelig turde å skrive om Slåttavik offentlig. Jeg vet hva de har vært gjennom.

Om folk har mapper på Slåttavik, så skyldes det behov for å kunne forsvare seg fra en forfølger. Jeg har en mappe på Slåttavik av en slik grunn. Andre har delt sine opplevelser med meg.

De fleste tar den forfulgtes parti. Selvsagt har forfølgeren menneskerettigheter. Men Helge Lurås tar hans parti – mot den forfulgte. I Helge Lurås´ verden har en voldtatt kvinne skylda. Hvor treffende. Han burde slutte å kritisere islamistene. Han er deres åndsbror.

Lurås glemmer noe fundamentalt. Ingen kritiserer Johan Slåttavik for det han er. Det er ingen som kritiserer Slåttavik fordi han er en etnisk hvit mann. Slik sett er det også irrelevant at han er en etnisk hvit mann med en diagnose.

Man kritiserer ham for det han gjør! Du blir ikke demonisert for dine sykdommer lenger. Men du kan få folk voldsomt mot deg for dine handlinger. Det er da også handlinger som eventuelt er straffbare, i Norge.

De som har hatt Slåttavik etter seg, er nok i stand til å se forskjellen.

Men hvis Lurås mener det er slik, at han selv har gjort en mann som egentlig trenger beskyttelse til sentrum av en debatt han ikke har godt å være i, bør han spørre seg selv følgende: “Bedriver jeg misbruk av en syk mann?”

Det vi ser nå er at de som Slåttavik har forfulgt og trakassert, har slått seg sammen. Vi deler hverandres historier. Forfølgeren er ikke lenger den sterke part. Han er gjennomskuet. Og disse forfulgte, eller ”trollene” som Lurås velger å kalle dem (oss), ser også tvers gjennom Lurås når han skriver:

Og at de har vært etter ham, er helt tydelig når man så hvor raskt disse trollene stakk hodene frem da Resett ga Slåttavik en mulighet til å skrive.

Så kan vi alle reflektere over Slåttaviks uttalelser til oss i går, om at han vurderte å legge ut navn og adresser på antirasister – også på folk som bodde på hemmelige adresser. Helge Lurås glemte visst det.

Hva med Slåttavik? Her snakker vi om et menneske, en person. Vi måtte spørre oss: Hvordan har han havnet oppi dette? Hvorfor er det så mange som har en «mappe» på ham? Og flere av de som anklaget ham har selv en historie med vold og trusler – de er venstreaktivister. I en rettsstat og et demokrati har folk rett til å føre sin versjon av saken før de blir dømt.

Det høres alvorlig ut. Hvem av oss er dømt for vold og trusler, Lurås? Navn, takk.

Jeg?

Jan Arild Snoen?

Didrik Søderlind?

Når ble de to siste venstreaktivister, forresten? Eller meg da – vel, Arbeiderpartiet er jo fryktelig venstreaktivistisk. For deg.

Jeg gjentar: Hvem er dømt, av de som anklaget Slåttavik? Hvis ditt svar er en kaffeskvett, skal du vite at det er helt andre ting som er under angrep nå enn en skjorte.

Det er faktisk deg og din avis, ditt navn og rykte.

Joda, det fins venstreaktivister som ikke er gode, og vold er forkastelig uansett. Men ikke kjør mytene om ”den voldelige venstresiden” når du tar en mann som Johan Slåttavik inn under Resetts vinger. Den norske høyresiden har begått over åtti drap, venstresiden ingen. Ikke har vi sprengt noen bomber heller. Jeg bare minner om det.

Lurås, vi kan selvsagt snakke om Arbeiderpartiets ”nepotisme”. Jeg er jo selv aktivt medlem, og sikkert derfor sikkert ”nepotist”, uten at jeg bryr meg.  Men det rører meg ikke en dritt at en ABB-apologet som Slåttavik ikke blir tatt inn i varmen i AUF. Jeg vil ha det sånn.

Fordi Utøya. Det var ikke bare det at de drepte var partifeller. Det var det at de ble drept fordi de var partifeller. Av Jonas og Gro og Jens og Hadia – og meg og alle oss andre – vi er fortsatt en del tusen. Vi får piggene ut da. Og det er faktisk inderlig godt å se at sånn oppfører alle anstendige mennesker seg aldeles uavhengig av partifarge. Nesten. Så ser vi at Helge Lurås heller velger å forsvare morderens apologet.

Jeg ”truer” deg ikke, Lurås. Ikke prøv deg. Denne artikkelen er ikke ”netthets” heller.

Men jeg angriper gjerne vurderingsevnen til Helge Lurås og Resett.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.