Angrepene på sykelønnsordningene er i gang

Foto: Lwp Kommunikáció

Direktøren i Bedriftsforbundet er den siste til å kreve kutt i sykelønnen. Det vil være nok en gavepakke til de rikeste på bekostning av de mest sårbare.

Jørund Hassel
About Jørund Hassel (57 Articles)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Det ble advart før Stortingsvalget at dersom Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fikk fortsette i regjering vil angrepene på sykelønnsordningene komme. I stedet for å ta disse advarslene på alvor gikk tusenvis av arbeidstakere og stemte på nevnte partier. Slik bruk av stemmeseddelen kan slå tilbake som en boomerang – dersom administrerende direktør i Bedriftsforbundet og tidligere nestleder i Venstre, Olaf H. Thommessen, blir lyttet til.

Han mener at Norge vil spare 15 milliarder kroner på å få sykelønnen ned på svensk nivå.
Det han ikke sier noe om er:
– Hva skjer med mange arbeidsplasser i Norge om kjøpekraft tilsvarende 15 milliarder kroner forsvinner fra det norske markedet?

LES OGSÅ: Regjeringen fortsetter raseringen av arbeidslivet – nå åpnes det for mer nattarbeid mot mindre betaling

En ordning med å fjerne karensdager, og eventuelt innføre reduserte ytelser på sykepenger, er det først og fremt arbeidsgivere som tjener på. For dette handler sort sett om ytelser betalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, den perioden hvor arbeidsgiver dekker sykelønnen, før Folketrygden overtar utgiftene. Slike reduserte ytelser betyr da mer penger til arbeidsgiverne.

Og vi vet at mange arbeidsgivere tar ut utbytter i skatteparadiser, eller bruker økte inntekter til skatteplanlegging – med den konsekvens at det bidrar til å avfinansiere og avvikle velferdsstaten. Det handler med andre ord om flere fordeler de som allerede har fått store skattekutt fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti gjennom fire år – og kan forvente det i nye fire år. Merkelig at Thommessen ikke forteller om hvor mye Norge kunne spare på å stoppe skatteplanlegging og skatteflukt fra arbeidsgivere, bedriftsledere og andre.

Billigere sykelønn for arbeidsgivere kan ha som effekt at det betyr mindre satsing på arbeidsmiljøet og forebygging av sykefravær fra arbeidsgivers side. Hva det kan bety i økte samfunnskostnader i form av mer ødelagt helse og senskader forteller heller ikke direktør Thommessen noen ting om.

At Norge har et høyere sykefravær enn andre land skyldes spesielt disse forholdene:

  • Høy deltakelse i arbeidslivet og lavere arbeidsledighet enn mange av de andre landene vi sammenligner oss med.
  • Høy aldersgrense før pensjonering — eldre har hyppigere helseplager enn yngre.
  • Høy gjennomsnittsalder blant arbeidsstokken (eldrebølgen).
  • Høy deltakelse av kvinner i arbeidslivet (svangerskapsplager, barn, omsorg o.l)

Hvorfor nevner han ikke slike forhold?

Så kommer denne skapningen med en påstand om 40 % høyere sykefravær blant arbeidstakere under vinter-OL. Hvorfor nevner han ikke at arbeidsgivere, bedriftsledere og de med særlig uavhengig stilling kaller (skjuler) slikt fravær for hjemmekontor, møte med kunde, avspassering o.l?

Min henstilling til direktøren for Bedriftsforbundet er: Nå må vi slutte å gå rundt grøten som elefanten i rommet står oppe i hva angår arbeidsgivere og deres ofte mangel på etikk og moral hva angår arbeidslivsrelaterte forhold.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Angrepene på sykelønnsordningene er i gang

  1. børre arnold // at // Reply

    NHO og LO er vel enige om at dagens ordning skal fortsette?

    • Joakim Moellersen // at // Reply

      Jo, men det er stadig flere og sterkere stemmer i NHO som tar til orde for å fjerne dagens sykelønnsordninger. Det er naturligvis ingenting de blåblå ville gå til valgkamp på (bortsett fra Venstre), men så gikk de jo til valgkamp på så lite som overhode mulig og noe har de vel tenkt å gjennomføre. Halvkvad som at vi “må se på sykelønnsordningen” hører man støtt og stadig.

      Nå blei Unge Høyres forslag om å kutte i sykelønnsordninga nedstemt av landsmøtet og det gir jo et slags håp, men det er mange landsmøter før neste stortingsvalg.

  2. Espen Franck-Nielsen // at // Reply

    Dette viser at sterke «brysomme» fagforeninger behøves.

  3. Espen Franck-Nielsen // at // Reply

    De som ivrer for store kutt i sykelønnsordningen som karensdager, glemmer at det kan føre til at en del folk går på jobb når de burde ha holdt seg hjemme. Har man f.eks influensa, er det lurest å holde seg hjemme, så man unngår å smitte andre. Det er bedre at man holder seg hjemme noen dager når man blir syk, i stedet for å presse seg og så bli enda sykere og senere må holde seg hjemme lenger enn man hadde behøvd.
    Jeg vet om bedrifter som har engasjert ergoterapeut for å forebygge belastningsskader som den berømmelige musearmen, nettopp for å unngå sykemeldinger. Om man skulle innføre karensdag, kan vi risikere at bedrifter finner det mindre lønnsomt å investere i tiltak for å redusere belastningsskader.
    Nå nærmer dessuten vinteren seg. Mange steder blir det ikke strødd skikkelig når isholka kommer. Oslo er et skrekkens eksempel. Hvor mange sykemeldinger kunne vært unngått hvis gangveier og fortau ble skikkelig strødd, slik at færre brekker armer og bein?

  4. Sven007 // at // Reply

    Det er greit med hellige kuer, men bør virkelig sykelønnsordningen være en av dem?
    Norge har et godt sosialt sikkerhetsnett for dem som trenger en håndsrekning fra felleskassa når behovet oppstår, men det bør samtidig være en grense for hvor finmasket det sosiale sikkerhetsnettet skal være.
    Det blir sagt at karensdager koster oss ca. 15 milliarder pr år i forhold til de svenske ordningene? Det er gjerne den første eller de to første karensdagene som en ønsker å fjerne.
    Det kan tenkes at folk går på jobb og smitter kollegaer fordi de ikke får betalt for å være hjemme, men dem må vi tro er i et mindretall.
    Det er sikkert mange flere som våkner opp om morgenen og som føler seg litt syke når de kjenner godt etter, og derfor blir hjemme fordi de får fullt betalt likevel.
    De en- og todags syke kan samfunnet altså spare opptil 15 milliarder på! Og de penga blir ikke borte som noen synes å tro. Derimot kan vi bygge en rekke barnehager, eller sykehjem, eller skoler for de pengene.
    Så spørsmålet kan kanskje stilles litt skarpere enn det Jørund Hassel gjør:
    Skal vi beholde systemet med karensdager for alle og enhver, eller skal vi i stedet eksempelvis prioritere bygging av sykehjem for en voksende eldrebefolkning.
    Siden vi har stort behov for sykehjem er det grunn til å tro at det offentlige ikke har de nødvendige pengene i dag.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*