Hatprat og vold

Vold mot mørkhudet mann under rasistisk demonstrasjon i Sydney, Australia i 2005.

Det er i dag nesten umulig for en farget person å kommentere en hendelse i offentlighet, uten å bli oversprøytet med brutal og utilslørt rasisme. Det er et slags stammekrigsnivå, hvor alle i ens egen gruppe er ”de gode”, mens alle i den andre gruppen oppfattes som ”de onde”. Denne dehumaniseringen er kjernen i rasistisk hatprat og vold. For rasistene legitimerer dehumaniseringen volden.

Tor Jones
Om Tor Jones (5 artikler)
Tor Jones er miljøarbeider og antirasist.

I begynnelsen var ordet. Og ordet var det menneskene levde av, tilba, dyrket og elsket. Men det samme ordet kunne også medføre lidelse, være ordet som splittet dem, såret dem, og som ofte medførte at det oppstod konflikt og vold mellom dem. Mennesker døde på grunn av ord som ble ytret. Ordet var ofte mektigere enn sverdet. For ordet er magisk. Ordet kan forandre alt. Ordet kan til og med entre kroppen og bli kjød, slik Bibelen forteller oss.

I et fenomenologisk perspektiv er det meningsløst å snakke om rene psykiske fenomener. Mennesker er i verden som kropper, og vi kan ikke sanse, føle, vite, lære eller erfare noe som helst uten at kroppen er berørt. Det finnes ingen kroppsløse sansinger, og det betyr at enhver skakende og krenkende erfaring også skaker hele mennesket, menneskes kropp. Begrepet traume, sår, navngir en erfaring som har medført et sår, en skade. Ny forskning viser at en slik skade ikke kun er en psykologisk og følelsesmessig skade, men også utgjør en fysisk skade i det den negativt påvirker mangfoldige kroppsprosesser og i mange tilfeller ender som sykdom og i verste fall død. Ord har en sterk påvirkning på nervesystemet, og visse former for mentale påkjenninger kan medføre fysiske skader selv om de ikke involverer fysisk kontakt. Lisa Feldman Barett er professor i psykologi ved Northeastern University i USA – og i en kronikk som ble trykket i avisa Klassekampen den 19 august i år (”Når er ytringer voldelige?”) påpeker hun at det som i særlig grad er påvist skadelig for et menneskes nervesystem er: ”langvarige perioder med ulmende stress”, det vil si at man blir tvunget til å tilbringe lang tid i et miljø hvor man er bekymret for ens egen sikkerhet, eller på andre måter blir utsatt for giftig stress, for eksempel mobbing eller andre hatefulle ytringer. Hun hevder; ”en kultur preget av konstant, uformell brutalitet er giftig for kroppen, og vi lider under det”. Og hun fortsetter: ”det er derfor rimelig, vitenskapelig sett, å nekte provokatører og hatkremmere som Milo Yiannopoulos å komme for å snakke på skolen din, han er en del av noe farlig, en krenkelseskampanje.” Professor Barett avslutter sin artikkel med følgende formaning; ”Vi bør for all del ha en åpen diskusjon og energisk debatt om kontroversielle og støtende temaer. Men vi må stanse ytringer som mobber og plager folk. For hjernecellene våre er sistnevnte bokstavelig talt en form for vold”, sitat slutt.

Også her hjemme har Professor ved NTNU, Anna Luise Kirkengen i flere år forsket på sammenhengen mellom krenkelseserfaring og sykdomsutvikling. Hennes forskning viser blant annet at krenkelseserfaringer, særlig i barndommen, kan gi forstyrrelser og forandringer i hjernefunksjon, fysiske forandringer som kun kan forstås som hjernens reaksjon på psykiske overbelastninger. Jeg finner hennes arbeid relevant i forhold til det jeg her er utfordret til å si noe om: ”Hatprat og Vold”. I en nylig publisert artikkel, ”Diagnose barndomsforgiftning”, avslutter hun slik;

”Profesjonelle i helsefagene bør ta til etterretning at mennesket er udelt, og at det tradisjonelle skillet mellom kropp og sinn er et uholdbart kunstgrep som gjør menneskets vesen urett”.

I mine øyne peker Professor Kirkengen her på noe meget vesentlig. Jeg vil i vår sammenheng argumentere for at hatprat er vold, og at denne voldeligheten utgjør et kontinuum, hvor den fysiske volden kun utgjør en forlengelse av den vold som starter med de hatefulle ordene.

”Ord kan virke som bitte små doser arsenikk. De slukes ubemerket, de synes ikke å ha noen virkning, men etter noe tid vises giftens virkning likevel.”

Disse ordene er hentet fra boken LTI – Lingua Tertii Imperial, Det Tredje Rikets Språk, av den tysk-jødiske filologen Viktor Klemperer. Hans sammenlikning av ord og arsenikk omhandlet det hatefulle klima, og det hatefulle språket som jødene var omgitt av i Tyskland før og etter utbruddet av andre verdenskrig. Klemperer hevder at det ikke var den enkelte talen, et bestemt flygeblad, en artikkel eller en plakat som la grunnlaget for det hatet som senere førte til Holocaust, men enkle ord, fraser som ble gjentatt, setningstyper og uttrykk som ble innført gjennom gjentatte repetisjoner, som etter hvert ble tatt i bruk av et stort publikum, og som langsomt kom til å bli styrende for deres tanker og følelser.

Den strøm av rasistisk hets som i våre dager spres ut via internett utfordrer våre ideer om hva språket og ytringer kan være og brukes til. Oftere og oftere ser vi språket brukt på et brutalt vis, som et våpen, som noe som skal påføre skade og åpne sår.

For å ta et eksempel: Den unge norske bloggeren Sophie Elise kom nylig ut med en ny låt hun hadde skrevet, sangen handlet om en forelskelse, og hun hadde også laget en video til sangen hvor hun danset på en strand sammen med Kingsford Siayor, en ung, mørkhudet mann.

Videoen avstedkom straks en rekke rasistiske kommentarer i kommentarfeltet;

”Race mixers will be the first in line, in the day of the rope”

”Apekatter hører ikke hjemme i norsk natur”

”Fy for fanden – Hjem til ongobongo-land”

”Don’t touch the untermensch”

Dette er i mine øyne nokså typiske eksempler på den type brutal verbal vold som etter hvert har blitt en gjenganger i kommentarfelt og på sosiale medier hver gang temaet er islam, innvandrere, romfolk, afrikanere, feminisme, eller som her – en mørkhudet mann som danser med en hvit kvinne. Det hører med til normaliseringen av rasisme at slike utsagn som disse i all hovedsak ikke medfører noen reaksjoner fra påtalemakten – og det til tross for at vi i vår straffelov har en paragraf som lyder:

§ 135a. Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn, eller
c) homofile legning, leveform eller orientering.

Denne lovparagrafen er dypt human i det den anerkjenner den psykologiske skaden verbal vold medfører, og som på drastisk vis kan redusere livskvaliteten for de menneskene som utsettes for den. Paragrafen skal gi oss en visshet om at hatprat og verbal vold er en uakseptabel handling, som ingen skal kunne tillate seg uten fare for å bli straffet. Den sender derfor et tydelig signal til de mennesker hvis holdning er hatefull og rasistisk.

Vårt problem er at denne paragrafen nesten aldri kommer i bruk. Politiet utøver svært liten kontroll over rasistiske utsagn på internett, og de gangene de likevel får slike saker anmeldt er det mitt inntrykk at sakene ofte avvises, muligens nedprioriteres, eller henlegges etter bevisets stilling, som det heter. Rettspraksis i Norge viser at ytringsfriheten ofte går foran krav om beskyttelse mot hatefulle ytringer.

Vi har med andre ord en situasjon hvor to menneskerettigheter står i et motsetningsforhold til hverandre. Ytringsfrihet versus beskyttelse mot hatytringer. Individets rett til å uttrykke seg hatefullt om minoriteter er i Norge pr i dag vektet viktigere enn de samme minoritetenes rett til å bli beskyttet fra dette hatet.

Denne ensidige holdningen fra politi og påtalemakt har, i mine øyne, dessverre bidratt til at rasismen i Norge har blitt normalisert og hverdagslig.

I litteraturen om vold skiller man nesten alltid mellom fysisk, instrumentell vold på den ene side, og den verbale, symbolske vold på den andre. Som jeg tidligere har vært inne på finner jeg en slik tydelig distinksjon problematisk fordi den tilslører meningen med volden, både den verbale og den fysiske. Fysisk vold er også ofte ansett som en mer alvorlig variant av psykisk vold. Dette er også, i mine øyne, en høyst diskutabel rangering. Verbal, psykologisk vold, er i mange tilfeller mer skadelig enn fysiske angrep. Mange av de verste formene for tortur mennesker kan bli utsatt for involverer ikke fysiske skader hos ofrene. Voldens skadeomfang handler i mange tilfeller om individets evne til å følelsesmessig romme den, og dets evne til å kunne bearbeide den, og gjentatte ydmykelser og devalueringer av ens menneskeverd kan i lengden være vanskeligere å romme og bearbeide, enn et fysisk angrep vil være. Eller for å sitere den amerikanske skuespilleren Samuel L. Jackson:

”People know about the Klan and the overt racism, but the killing of one’s soul,

little by little, day after day, is a lot worse.”

Det finnes med andre ord ord, som straks de er uttalt, ikke lett kan glemmes, men som på irrasjonelt vis fortsetter å virke, og som på et tidspunkt skaper en smerte, en skade som ikke så lett kan lindres. Alfred Korzybski, en av pionerene innenfor feltet semantikk, minner oss på at vi mennesker er symbolavhengige skapninger, og at den som kontrollerer symbolene også er den som har kontroll over våre liv. Han snakker også om hvordan symboler kan misbrukes, og hvordan et slikt misbruk medfører disharmoni og sykdom.

I sin meget vesentlige bok fra 2015 ”Respect, Plurality and Prejudice” (løp og kjøp den, dere som ennå ikke har den), har Lene Auestad et kapittel som heter ”Injurious Speech and Frames of Mind” hvor hun undersøker fenomenet hatprat eller skadelig tale. Hun gir i dette kapittelet flere gode eksempler på hvordan de irrasjonelle og betente uttrykkene som brukes for hate og skade, ”svarting”, ”jødesvin”, ”nigger”, ”homojævel”, ”fitte”.. ikke bare er ord som forblir ord, men hvordan mottakeren av disse ordene absorberer dem fysisk så vel som mentalt. Slike verbale angrep kan ofte oppleves som å få et fysisk slag i ansiktet, som et angrep på selve vår fysiske eksistens og tilstedeværelse. Hatpratet klistrer seg til mottakeren, trenger inn i kroppen, i pusten, i blodet, og man føler seg såret, syk, destabilisert, alt mens skam og sinne veksler på å skvalpe gjennom kroppen. Det er en voldsom og rystende erfaring. Psykologisk kan sammenliknes med det å bli utsatt for et fysisk angrep, eller å plutselig havne i en livstruende situasjon. Auestad siterer den amerikanske filosofen og litteraturviter Judith Butler som slår fast at

”To be injured by speech is to suffer a loss of context, that is, not to know where you are. ”

Vi kan ikke forsvare oss mot hatprat fordi det på irrasjonelt vis får oss ut av balanse, dytter oss ut av en sammenheng, og opphever vår plass i verden. Som de primært sosiale vesener vi er, er vår opplevelse av oss selv alltid i relasjon til den andre, og rasistiske angrep opphever og tilintetgjør denne relasjonen, eller for å bruke Judith Butlers egen formulering;

”one can be put in one’s place by such speech, but such a place may be no place.”

No place. Intet sted. Hvor er det? The killing of one’s soul, little by little, day after day. Er det mulig? For å kunne svare på dette vil jeg her bringe inn et dagligdags begrep, selvfølelse. Vi er alle avhengige av en viss selvfølelse, en viss ide om at man er noen, at man har en viss verdi for seg selv og for andre, vi trenger en selvfølelse som er trygg nok til også å tåle uenighet med andre, og en viss mengde motgang i livet. Problemet med selvfølelsen er at den ikke er selvsagt, ikke konstant, men en størrelse som er i behov av bekreftelser fra andre mennesker for å kunne vedlikeholdes og opprettholdes. Nøkkelordet her er verdi. Det å føle at man har en verdi som menneske blant mennesker. Og akkurat her er vi sårbare, selv de sterkeste blant oss. Vi trenger alle å bli sett på med velvillige og aksepterende blikk. Vi trenger ros, men mer enn ros trenger vi å bli akseptert som de vi er. Slike gode erfaringer bygger opp en selvfølelse hvor man kan se seg selv som et individ med en selvsagt plass i fellesskapet. Det er det menneskelige fellesskapet rundt oss som gir oss denne aksepten. Og det er det samme fellesskapet som kan nekte og gi oss den. Rasistenes verbale hat, deres repeterende devaluering av mennesker basert på hudfarge, forstyrrer og i verste fall ødelegger denne dannelsen av selvfølelse. Når disse signalene ikke lenger er aksepterende, men tvert imot negative, og når disse gjentas fra flere hold, oppstår en usikkerhet i individets selvfølelse, en slags lekkasje, en utrygghet, og en skamfølelse over at man ikke er tålt. Dessuten svekkes båndet til omgivelsene, og individet kan føle seg forvirret, hengende i luften, og utenfor trygge rammer og en nødvendig sammenheng. Rasistisk hets utgjør en ekstrem ytterlighet i det den fraskriver mennesket enhver verdi, og dertil påfører mennesker følelsen av å være en utålelig pest og en plage. Er man utsatt for denne type devaluering over tid kan ens selvfølelse bryte fullstendig sammen, og psykisk sykdom oppstår, slik vi har sett det hos individer som har vært utsatt for systematisk mobbing over tid. For som Melanie Klein for mange år siden slo fast – vi lever i to verdener, en indre og en ytre. Og den indre verden står i et svært nært, og ofte problematisk forhold til den ytre verden. I en ideell ytre verden er man akseptert, den er preget av fred og fordragelighet, organisert omkring tolerant samarbeid, hvor normer, etiske og moralske standarder er inkluderende og trygge, og hvor humane tradisjoner blir formidlet på en tydelig måte. Vår selvfølelse og trygghet avhenger av et slikt rom, en trygg sosial kontekst. I det øyeblikk denne forvitrer oppstår angst og forvirring, mareritt og mistrivsel. Et samfunn er også et speil, hvor vi henter våre selvbilder, selvfølelse og identitet. Hva ser minoritetene i det speilet det norske samfunnet i 2017 holder opp for dem?

I min hjemby, Kristiansand, (for øvrig en flat, firkantet, kristelig, høyreby ved Topdalsfjorden, en by som ifølge vår tidligere politimester Rynning-Tønnessen er; ”halvparten så stor som en amerikansk kirkegård, og dobbelt så død”)… i denne byen, min by, marsjerte nylig en bande svenske nazister fra ”Nordfront” med høye flagg og truende symboler hele veien gjennom Markens, byens hovedgate, midt på en lørdag formiddag. Denne marsjen hadde et slagord: ”Knus Homolobbyen!”. Både den lokale politisjefen og en del profilerte jurister mente at et slikt slagord ikke var å anse som en direkte trussel, og derfor innenfor det ytringsfriheten åpner for. De mente at dette slagordet var en lovlig ytring. Jeg mener de tok feil. Knus. Homolobbyen. Hvordan skal det forstås? For meg er dette ikke så vanskelig å oppfatte. Jeg oppfatter dette slagordet er en tydelig trussel fra nazistene, til alle homoseksuelle, og videre, til alle oss antirasister, mørkhudede, sosialister, feminister, osv;

Dere bør ikke føle dere trygge, vi hater dere, og når vi er sterke nok kommer vi etter dere, husk hva som hendte med dere i Tyskland! Vær redde. Lev i frykt! Osv.

Dette slagordet ”Knus Homolobbyen” bør i mine øyne rammes av Straffeloves § 135a fordi det åpenbart truer en seksuell minoritet. §135a var tenkt til, og skulle ha den effekt at alle minoriteter skal kunne føle seg trygge i det offentlige rom, og bli beskyttet fra hat og trusler, slik FNs menneskerettigheter legger opp til. (FNs rasediskrimineringskonvensjon (ICERD) som Norge har sluttet seg til, gir ikke bare rom for å begrense visse ytringer – det er påbudt, for å verne de gruppene som rammes.) Hatefulle ytringer som ”Knus Homolobbyen” underminerer tryggheten i det offentlige rom i det man minner utvalgte minoriteter om tidligere tiders marerittaktige vold og forfølgelse, og slik gjør det rommet som skulle være trygt, til noe truende. Det er denne følelsen av trygghet i fellesskapet nazistene ønsker å angripe. Ved å offentlig og ustraffet tråkke på menneskeverdet til visse grupper, ved å peke disse ut, og aktivt ekskludere dem fra det store VI, gjør de det svært vanskelig for minoriteter å føle seg fullt ut akseptert i samfunnet. ”Knus Homolobbyen!” er en stående trussel. Rasistene ønsker at deres hatobjekter skal leve i konstant frykt. De bedriver med andre ord terror, og de er fullstendig klar over at de bedriver terror.

Menneskeheten kan ikke være stolt av sin voldelighet. Sigmund Freud så riktignok aggressjon som et fundamentalt og vedvarende aspekt ved menneskenaturen, og mente at vi i vår neste så; ”ikke bare som en potensiell hjelper eller seksualobjekt, men også som en som det var fristende å ta ut aggresjonen på, en man kunne påføre skade, torturere og drepe”, som han skrev i 1930, og han satte denne iboende destruktive voldeligheten i forbindelse med den såkalte dødsdriften.

In 2005, Nicholas Minucci – a White man – assaulted and robbed Glenn Moore – a Black man. Throughout the attack, Minucci repeatedly referred to Moore as a «nigger.»

Denne bruken av ordet ”nigger”, samtidig med den fysiske vold, forteller hvordan språket er en integrert del av den volden etniske minoriteter utsettes for. Disse hatefulle ordene uttrykker rasistenes psykologiske behov for å dehumanisere Den Andre, omskape ham til noe mindre menneskelig, noe mindreverdig, noe som ikke fortjener alminnelig menneskelig verdighet og respekt. For rasistene legitimerer dehumaniseringen volden.

Denne dehumaniseringen er kjernen i rasistisk hatprat og vold, en tilstand hvor man ikke lenger spør om Hvem Den Andre er, men kun Hva han er redusert til.

Dehumaniseringen innebærer også at den psykologiske prosessen kjent som projisering trer i kraft, det vil si det at ens egne feil, mangler, ens eget hat, aggresjon og voldelighet, blir overført til Den Andre, og sett som iboende egenskaper hos Den Andre. Den andre blir et skremmende fantasifoster, full av ulumskheter og negative egenskaper. Slik kvitter man seg med sine egne uholdbare egenskaper og framstår som ”de gode og rettferdige”, i motsetning til ”de onde uverdige” der ute. Et annet trekk ved dehumaniserings-prosessen vi bør merke oss, er hvordan individet forsvinner. Der gis ikke rom for individualitet eller personlighet i en slik prosess. Vi befinner oss nå på et slags stammekrig-nivå, hvor alle i ens egen gruppe er ”de gode”, mens alle i den andre gruppen oppfattes som ”de onde”, og helt uten andre egenskaper. Det hatefulle språket man benytter for å beskrive De Andre, er med på å forsterke denne individløse tilnærmingen, og bereder grunnen for en vold som nesten er blind i det den ikke retter seg mot individer, men mot ansiktsløse medlemmer av De Andre.

Vårt problem er at denne dehumaniserings-prosessen virker. Det er dessverre ofte lett å røre opp og spre slike fordommer som allerede er tilstede, mer eller mindre skjult i majoritetskulturen. Når derfor enkelte utvalgte minoriteter, av ledende politikere, i offentlighet, og over lang tid, har blitt knyttet til negative assosiasjoner, og omtalt som et problem, endrer vi hvordan vi ubevisst oppfatter dem. Når de igjen og igjen blir utsatt for forakt, vrede og hat, slik vi ser det i kommentarfelt og på sosiale medier, når dette får lov til å foregå over en viss tid, skjer det en psykologisk utglidning, en subtil endring av våre innstillinger overfor disse gruppene. Etter hvert reagerer vi ikke like sterkt på hatet fordi det har blitt alminnelig. De stadige gjentakelsene av de samme negative stereotypier, repetisjonene av de samme fiendebilder, bidrar til et forgiftet klima for minoriteter i Norge. Disse utviklingstrekkene ved våre samfunn gir grunn til alvorlig bekymring for framtiden. Hatefulle ytringer er i ferd med å ødelegge det offentlige rom i en grad få ville trodd var mulig. Det er per i dag nesten umulig for en farget person å kommentere en aktuell hendelse i offentlighet, uten straks å bli oversprøytet med brutal og helt utilslørt rasisme i den samme offentligheten. Denne triste utviklingen startet for flere år siden, men har for alvor skutt fart etter at Fremskrittspartiet ble tatt inn i landets regjering. Hvordan vi snakker om minoriteter har endret seg dramatisk i min levetid. Det vi regner for våre felles standarder for respektfullhet og hensyn har endret seg. Noe verdifullt har umerkelig blitt borte, og noe heslig har dukket opp i dets sted. Og de fordommene som tidligere levde i skjul, har nå sluppet ut i lyset.

Det burte være unødvendig å si at dette er en livsfarlig prosess. Historien forteller med store bokstaver om hvilke redsler en slik utvikling kan ende i når den først når et kritisk punkt, og kommer ut av kontroll, slik vi har sett det i USA, i Sør Afrika, i Tyskland før andre verdenskrig, i Cambodsja, i Rwanda, og i det tidligere Jugoslavia, bare for å nevne noen.

Det er dessverre heller ikke lenger slik at rasistene i Norge skjuler seg i skyggene. De sprer sitt hat åpenlyst på nettet. Internettet har gitt rasismen en plattform de før bare kunne drømme om. Det finnes flere online rasistfora og blogger som virker som magneter på rasister, hvor hatefulle ideer dyrkes og rasistisk hets foregår helt åpenlyst. I disse fora føler rasistene seg trygge nok til fritt å kunne gi uttrykk for ekstremt hat. Anders Behring Breivik var en flittig bidragsyter inne på slike fora, og det er umulig å se hans grufulle handlinger isolert fra den skolering, den oppmuntring, og den anerkjennelsen disse nettsidene forsynte ham med. Det går en bred vei fra ide til handling når det kommet til hatprat og fysisk vold. En etterretningsrapport fra USA som besto av et to års studie av den amerikanske nazistsiden ”Stormfront”, fastslo at registrerte Stormfront brukere globalt hadde vært ansvarlige for en rekke hat-relaterte drap, nesten 100 drap bare de siste fem år. Disse tilfellene av hatkriminalitet økte etter 2009, da Barack Obama ble valgt til USAs President, (og har ytterligere eskalert under President Trump.) Disse nettstedene er fullstendig klar over at det blant deres tilhengere til enhver tid er personer som er villige til å omsette dette hatet til fysiske angrep, slik vi har sett en rekke eksempler på, særlig i USA. Det faktum at mange av disse gjerningsmennene framstår som personlighetsforstyrrede og psykisk ustabile, fratar ikke nettstedene medansvar for å ha skapt det hatefulle klima som fikk disse personene til å begå sine drap.

Ifølge denne etterretningsrapporten er en typisk drapsmann som har vært aktiv på forum som ”Stormfront.org” er en frustrert, arbeidsløs hvit mann, som påfallende ofte fortsatt bor hos sin mor, eller en fraseparert partner, hvor hun er den som har fast inntekt. Kriminalforskere kaller en slik mann for en “wound collector.” En som samler sår. I stedet for å søke arbeid og skaffe seg en karriere, projiserer disse mennene sin tilkortkommenhet over på samfunnet, og tråler internettet for ting som kan rettferdiggjøre både hans atferd og hans livsvalg. Hans utvikling følger deretter en forutsigbar linje. Fra høyrevridde anti-establishment websider går veien ofte videre til mer paranoide conspiracy-grupper, før han etter hvert ender opp hos militante hat-sider som forklarer alt som er galt i samfunnet med ”trusselen mot den hvite rase”, white genocide. Her vil denne mannen registrere seg som bruker i et ekkokammer av liknende sinte hvite menn, hvor det hersker unison enighet om at jøder, svarte, homser, og multikultur har skylden for alt som er galt i verden.

Men selv om denne mannen her daglig får bekreftet sin rasemessige overlegenhet, vil hans manglende suksess i det virkelige livet frustrere ham. Han har nå kuttet mange av sine relasjoner til et mer normalt liv. Mange synker ned i selvmedisinering og rusmisbruk, men dette gir ingen lindring, og han synes ute av stand til endre sin livssituasjon. Han blir bare mer og mer frustrert. Og sintere for hver dag.

Og så skaffer han seg et våpen.

Det foreligger en bekymringsfull, og i mine øyne påfallende tendens til å se slike angrep som isolerte hendelser, løsrevne fra enhver kontekst. Så lenge rasister har full og uforstyrret anledning til å dyrke fram sitt hat, er det i mine øyne bare et spørsmål om tid før vi igjen ser dette hatet omsatt i drapshandlinger. Slike hendelser burte i stedet motivere en grundig og lenge etterlengtet nasjonal samtale om rasisme. Vi er i behov av en debatt om forskjellen mellom ytringsfrihet og hat-ytringer, og se nærmere på hvor individers friheter stanser, og hvor samfunnets trygghet for minoriteter begynner. På dette område kan man knapt snakke tomme trusler, bare trusler. Voldelighet kan raskt eskalere fra ord til angrep.

Det bør derfor rettes et skarpt søkelys mot dette fenomenet. Hva må for eksempel til for at avisene stenger ned sine kommentarfelt? Hvor ofte tar myndighetene kontakt med personer som ytrer at artisten Sophie Elise bør henges fordi hun danser med en mørkhudet mann på en musikk video? Og om de ikke gjør det – hvorfor ikke?

Nazistmarsjen i Kristiansand kan ses på som en nesten naturlig konsekvens av det rådende klima i Norge i dag. Rasister og hatere føler seg oppmuntret og oppildnet, av et samfunn som hverken synes i stand til å grensesette, eller reagere mot, deres hatytringer. De tar derfor til gatene for å kunne vise seg fram, spre sitt hatefulle budskap, for å rekruttere, og for å bedrive terror. Rasistene kjenner sin besøkelsestid.

Hva haterne hevder og hva de gjør blir absolutt langt merke til – ikke minst i de sensasjonsjagende mediene. Rasistene utgjør på sett og vis en minoritet av majoriteten, en minoritet som ikke behøver å være verken intelligent eller dyktig for å skaffe seg medieoppmerksomhet og sette dagsorden – alt de behøver å være er vulgære og brutale nok. Og når minoritetene så blir rammet av rasistenes verbale spyttklyser, framstår de ikke bare som passive ofre, men dessverre også som tilsmussede og svake i majoritetens bevissthet. Hatet klistrer seg til dem og definerer dem. I den Oscarnominerte filmen ”I am Not Your Negro” uttrykker den amerikanske forfatteren James Baldwin følgende;

”Spørsmålet det hvite Amerika må stille seg selv er følgende; hvorfor var det i det hele tatt nødvendig å ha en ”nigger”? For jeg er ikke en ”nigger”. Jeg er et menneske. Men hvis du likevel tenker at jeg er en ”nigger” betyr det at du har behov for det, og da bør du finne ut hvorfor? Dette landets framtid avhenger av det!”

Vi skriver 2017. I en verden hvor informasjon er grenseløs og mer tilgjengelig enn noensinne, hvor utdanningsnivået er høyere enn noensinne, og forskningen har kartlagt det menneskelige DNA, og for lengst slått fast at det i vitenskapelig forstand ikke finnes menneskeraser, bare individuelt forskjellige mennesker. Og likevel, i en slik verden lever primitive rasefordommer videre, og hjemsøker oss, som spøkelser fra en annen tid. Det er frustrerende at vi mennesker, i stedet for å ta steget videre inn i en mer opplyst og åpen humanisme, i disse dager synes å synke tilbake til rasismens barbari. Vi i Norge trenger et mye klarere bilde av situasjonen, enn hva de fragmenterte, sensasjonsdrevene og holdningssvake mediene forsyner oss med.

Forfatteren og foredragsholderen Lovleen Rihel Brenna som i 1972 ankom Kristiansand fra India, i en alder av fem år, setter i en kronikk i Dagbladet fra i fjor følgende ord på den normaliseringen av rasisme som har funnet sted i Norge;

«Jeg har kjempet en lang kamp for å bli omgjort fra innvandrer til medborger. Jeg har oppdradd mine barn til å sette mennesket foran kultur og tradisjoner. Jeg har ikke følt meg som en innvandrer de siste 20 årene, men nå gjør jeg det.»

Hun tar også sterk avstand fra språket som enkelte politikere bruker.

”Jeg vil ikke bli assosiert med verken Anundsen eller Listhaug – jeg vil ikke bli integrert av mennesker som har et sånt menneskesyn. Hvis språket de bruker er et barometer på hvordan alle innbyggere skal snakke, da sier jeg: Gud forby all integrering i Norge.”

Det synes å være en manglende interesse for minoritetenes virkelige livsvilkår hos den norske majoritetsbefolkningen. Minoritetene er påfallende usynlige som mennesker, men hypersynlige som ”samfunnsproblem”. De kastes fram og tilbake mellom overskrifter og glemsel. Nordmenn flest snakker ikke med muslimene, men snakker desto mer om dem.

Det finnes dessverre en stadig økende avstand mellom samfunnets ønskede etiske standarder for mellommenneskelig samvær, og de hatefulle og uforsonlige holdninger som deler av befolkningen utviser overfor andre deler av befolkningen. Disse ”andre deler av befolkningen”… er selvsagt mennesker rasistene ikke kjenner, mennesker de har konstruert, stengt inne i et fiendebilde, mennesker transformert til den symbolske innvandrer, en truende indre gestalt, et ansiktsløst objekt for voldsfantasier. Virkelige mennesker med gjenkjennbare ansikter, derimot, personer av kjøtt og blod, med sine navn, personligheter, og sin historie – de er det langt vanskeligere å hate! Og det er nøkkelen vi leter etter. En bevisst re-humanisering av minoritetene som kan starte bevegelsen vekk fra rasismens normalisering? Jeg håper det! Ingen av oss tenker at det vil bli lett, for som den store Georg Johannesen profetisk sa det ”vi lever i en mørk tid, blendet i lyset fra tusen soler”.

Takk for oppmerksomheten!

Teksten ble framført under seminaret Normalisering av rasisme arrangert av Radikal Portal sist lørdag.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Jallaman

    Nok et innlegg om rasisme, et marginalt problem i Norge i dag.

    Men det bor 5 millioner mennesker i landet, så det er selvsagt mulig å dra frem enkelteksempler på hatprat.

    Ellers er det viktig å huske på at hat også rammer etniske norske.

    Les mer her for et eksempel. Er det på grunn av innlegg som dette at rasistkortet stadig trekkes frem?

    – Om venner og kollegaer tar kontakt, er det for å brunbeise meg og kalle meg rasist og nazist.

    http://www.nettavisen.no/na24/serietegner-karine-haaland-stemmer-frp—venner-slutter-a-ta-kontakt/3423373109.html?google_editors_picks=true

  • 1pling

    Denne kommentaren er ikke rettet mot dette innlegget. Jeg tar også klar avstand fra nazister og rasister og voldsutøvelse mot annerledes tenkende.
    Spørsmålet mitt er likevel: Hvem er farligst, President Macron i Frankrike og hans likesinnede eller disse åpne rasistene, som tross alt utgjør et nokså lite mindretall?

    Erling Grape

    • Joakim Moellersen

      Dessverre er det en de folk på venstresida som skal stille kampen mot nyliberalisme/kapitalisme opp mot kampen mot rasisme. Det er helt åpenbart at elendige forhold på arbeidsmarkedet, økende fattigdom og sosial ulikhet, minkende demokrati reder grunnen for rasistiske bevegelser. Det er også åpenbart at de på toppen har alt å tjene på at det er fiendskap innenfor arbeiderklassen. Når arbeiderklassen ikke klarer å forene seg vil de heller ikke klare å endre noe.

      Hvis man skal klare å endre rådende forhold er man avhengig av å motarbeide den økende rasismen. I Norge sitter et rasistisk parti i regjering. Vinner høyresida valget i Sverige vil det samme være tilfelle der. Det var svært nært at det skjedde i Østerrike og i Ungarn har det vært tilfelle lenge.

      Det er ikke rasisme eller nyliberalisme. De to fungerer helt ypperlig sammen og den ene kan ikke bekjempes uten å bekjempe den andre.

      • 1pling

        Jeg skal innrømme en sak, det finnes andre innlegg hvor min kommentar ville passet bedre. Slik den er nå, så kan den, slik du gjør(?) tolkes som om jeg setter kampen mot nyliberalisme/kapitalisme opp mot kampen mot rasisme til tross for at jeg skriver at jeg vil unngå det.
        Likevel, jeg ser at det er et stort engasjement mot rasisme (spesielt blant yngre?). Det er bra. Rasisme i Norge er likevel et randspørsmål. Ja, det er skummelt og tildels farlig for de som rammes, det finnes det konkrete eksempler på. Men president Macron i Frankrike går inn for å lage en europahær. Han vil lage et felles EU-budsjett som skal gjelde for alle land i EU. Macron representerer det borgerskapet i EU som vil gjøre EU til en enhetlig, mektig stat med kontroll, ikke bare over egne borgere, men som vil blande seg inn i andre stater og folks anliggende. Det er denne kursen som fratar arbeidsfolk rettigheter og et godt livsgrunnlag, det er denne kursen som skaper krig, utbytting, klimakrise og påfølgende flyktningeproblem. Macron er også en politiker som bruker lånte fjær som antirasisme, humanitet, likhet og rettferdighet i sin propaganda. Virkeligheten er dessverre stikk motsatt.

        Så påstår du at vi har et rasistisk parti i regjering. Sukk! Nei, vi har et høyrepopulistisk parti i regjeringen som i sin propaganda fisker etter, utdyper og utnytter skadelige holdninger som eksisterer. Vel finnes det rasister i partiet og det brukes propaganda som kan tolkes til å rette seg mot enkelte grupper og slik framstå som rasistisk. Det å stemple FrP som et rasistisk parti, er fryktelig skadelig. Det stempler også medlemmer og velgere som rasister. Slik er ikke virkeligheten. Dessverre blir «rasist»-begrepet brukt alt for mye og det brukes til å stemple personer og meninger og det kveler samfunnsdebatten. I stedet for konkret å diskutere hva en er enig/uenig i, virker en slik stempling samfunnssplittende.

        Erling Grape

        • Joakim Moellersen

          Rasisme i Norge er ikke et randfenomen. Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker for noen år siden i rasismens navn og Norge har blitt rammet av et titalls andre terrorangrep, alt fra det rasistiske ytre høyre. Alt fra bombing av Blitz og moskeer, via ildspåsettelse av asylmottak og butikker eid av minoritetspersoner, til knivstikking og volds angrep på gata av minoriteter eller antatte antirasister.

          Rasistisk manipulasjon i tillegg til mistroen mot Arbeiderpartiet er de viktigste enkeltfaktoren i FrPs suksess blant arbeiderklassevelgere i Norge. Siv Jensen vil stenge grensene for romfolk og har tatt til orde for å kaste ut de som er her som ikke har norsk statsborgerskap. Dette henger naturligvis tett sammen med den rasistiske loven som ga norske kommuner anledning til å forby tigging – i realiteten kvitte seg med utenlandske rom. At vi har en fiskeriminister som er motstander av «raseblanding» og en justisminister som vil ha et nytt korstog kan man vel også si at bidrar til å sette FrP i kategorier rasistparti. Grunnlagt av en antisemittisk apartheid-tilhenger som i dag visstnok henger på æresplass på partikontorene deres. Ført videre av en mann som har skrevet den norske versjonen av sions vise protokoller, Mustafa-brevet. Nå er partiets mest populære politiker en tilhenger av teorien om at det er en sosialistisk konspirasjon mot henne i den norske kirke, fordi noen prester mener flyktninger er folk det er verdt å ta vare på.

          Det gjentas til det kjedsommelige at folk kalles rasist over en lav sko, men det stemmer bare ikke. Det er en av løgnene fra ytre høyre som har blitt gjentatt så mye at en del andre folk har begynt å tro på det. For øvrig er den ingenting skadelig ved å kalle FrP et rasistparti og det er ikke en stempling av de som stemmer på partiet.

          Rasisme er ikke et argument, det er i beste fall trakassering. Det er ikke utgangspunkt for debatt, det er noe som skal fordømmes og motarbeides, ikke behandles som et gyldig argument.

        • soriella

          Et konstruktivt innspill, diplomatisk i formen uten å gå på akkord. Dessverre kommer ikke Møllersen deg i møte. Etter mitt syn har du rett i at FrP er et høyrepopulistisk, ikke rasistisk parti. At innvandringsskeptikere flokker seg om partiet er helt etter oppskriften, men fungerer kontraproduktivt selv for dette formål. FrP utfordrer ikke den rådende tilstand, men støtter opp om en økonomi-, utenriks- og alliansepolitikk som produserer migranter og flyktninger på løpende bånd! Sånn sett er FrP på linje med Macron…

          Du har også rett i din «diagnose» av den sørgelig mangelfulle migrasjons- og innvandringsdebatten. Arbeiderbevegelsen er forlengst svekket av de nedbrytende virkningene av EØS-avtalen, og det som kaller seg venstresida har vansker med å ta en ærlig debatt om uheldig kultur- og religionspåvirkning på toppen av dette. Men en slik debatt er på overtid! Det er politisk farlig å la dette være et eksklusivt tumlefelt for høyresida! Dessverre ser ikke Radikal Portal (med Møllersen i spissen) ut til å ta inn over seg at det formelig «syder» i det såkalte folkedypet, også blant folk som langtfra kjenner seg hjemme på «ytre høyre» – eller stemmer FrP, for den del. De bare kjenner seg mer og mer som fremmede i eget fedreland, og det er sannelig ille nok. Drister man seg til å målbære slike sentimenter, føyes skam til skade – for dette må vel være rasistisk…?

  • Cartmenez

    Interessant artikkel men savner noe debatt rundt problemstillingen rundt avsender/mottaker. Det belyses jo av Jones selv i debatten rundt hat ytringer fra ny-nazistene, noen mener dette er straffbart andre ikke.

    Jeg vil tro at noen av grunnen til at domstolene og politet vegrer seg for å kjøre disse sakene for retten er at det er vanskelig å vise hvordan generelle utsagn (dog rettet mot en gruppe) gjør skade. Det vises til mye forskning som viser at langvarig utsettlse for dette tar man skade av men jeg vil også tro at mennesker er forskjellige og dermed vil noen ta større skade enn andre. Hvis 2 av 10 tar psykisk skade av slike utsagn kan det bli vrient å kjøre en slik sak for en domstol vil jeg tro.

    Når man snakker om trygghet og evt velvære så åpner man debatten ganske mye. I artikkelen fokuseres det selvsagt på minoriteters trygghet men om man ser på trygghet i en større kontekst åpnes det evt for debatt rundt reklame og PR. Ta hele debatten rundt retusjert reklame mm. det er klart at dette kan og vil gå psykisk inn på individer i samfunnet men vi anser ikke dette som terror eller straffbare handlinger fra PR byråene i dagens samfunn (selv om noen vil gjøre det). Det er sånnsett en interesant debatt men med utrolig kompliserte skillelinjer for hva vi skal akseptere. På samme måte som evt. hat ytringer fordi man drar begrunnelsen eller argumenter fra materiale som nok kan bli brukt om PR og reklame.

    «Vi er i behov av en debatt om forskjellen mellom ytringsfrihet og hat-ytringer, og se nærmere på hvor individers friheter stanser «Dette er jeg helt enig, det jeg ser på som problematisk her er at vi er inne på et svært subjektivt område der folk vil oppfatte ytringer forskjellig. Konteksten det er sagt i og hva f.eks ytrings bringer faktisk mener med sine ytringer er ikke alltid like lett å bevise.

    «Slike hendelser burte i stedet motivere en grundig og lenge etterlengtet nasjonal samtale om rasisme.» Igjen enig og her blir problemet for meg hvordan vi skal ta denne debatten. Vi er jo fryktelig kjappe til å sette terrorist angrep fra islamister inn i en større kontekst men så dreier jo often denne debatten seg inn igjen på hvor man skal skille islamisme fra evt Islam som er den større kontektsen islamisme oppererer innenfor. At vi trenger en bedre debatt om hat-idelogier er helt klart og vi sliter med å ta denne debatten i dag.

    • Joakim Moellersen

      Per i dag så ser politiet det som sin rolle å geleide en nazistisk terrorbevegelse gjennom gatene samtidig som denne drapstruer politiet og haugevis med andre mennesker. Så dessverre har vi en lang vei å gå når det kommer til denne debatten.

      En liberalistisk argumentasjon rundt rasisme vil typisk være en hvor det hele sees på som en personlig defekt, nærmest en karakterbrist. De fleste som står i nærheten av meg politisk vil derimot se på rasisme som et sosialt fenomen. Den beste antifascismen er arbeid til alle, gode sosiale ytelser og små forskjeller. Det er gjennom en politikk som har gitt mer til de som har mest og skapt desperasjon og usikkerhet hos millioner av mennesker at man har lagt den sosiale grobunnen til framveksten av fascisme.

  • En meget bra og fortellende start på denne vurderingen og meningsytringen øverst her. Sitat : Men vi må stanse ytringer som mobber og plager folk. For hjernecellene våre er sistnevnte bokstavelig talt en form for vold”, sitat slutt.
    Akkurat dette jeg siterte litt fra mener jeg er det rette utgangspunktet.
    Utgangspunktet bør være at mobbing, krenkelseskampanjer, hat-ord og volds-språk og hets i mange tilfeller påfører uskyldige mennesker og barn og ungdom store skader både fysisk og psykisk fordi det psykiske vil virke inn på det fysiske og på kroppen. Stresset vil virke inn på søvn og tarmer og matmelting og blodtrykk og puls og adrenalin. Psykisk terror og psykisk vold og hat og hets virker inn på kroppene. Selve det prinsippet og slike fakta bør få langt mer betydning enn nå i den juridiske tenkingen.
    Med dette som utgangspunkt bør norske lover forandres.
    Jeg kan ikke klare å ta stilling til alt det Tor Jones skriver her og mener her uten å bruke både mer plass og tid, men selve utgangspunktet er det rette her.
    Ellers mener jeg at ytringsansvar er rett og viktig, men det er ikke lett å få til uten tydelige bidrag fra mange og uten en generell styrking av dannelse, folkeskikk og kultur og utdannelse og kunnskapsformidling her i landet. Å stoppe all mobbing og alle bøller og all truende adferd og alle muntlige trusler og voldstrusler på alle skoler tror jeg er en god start her i landet.
    Starten på norske løsninger bør være bedre skoler og bedre miljø der og bedre norske lover.

    • 1pling

      Mobbing er allerede forbudt i dag. Det er lov til å krenke folk, men krenkelseskampanjer som ender opp som mobbing, er forbudt. Hat-ord og voldsspråk er lov, men trusler er forbudt. Psykisk terror og psykisk vold vil gi seg utslag i mobbing og forfølgelse og er forbudt.
      Dersom jeg føler meg plaget eller krenket av dine skriverier, skal din kommentarer da være forbudt?

      Problemet i dag er at ytringsrommet snevrer seg inn. Dette skjer gjennom stempling av meninger og ytringer som hat-prat, krenkelser og forfølgelse. Meninger som går på tvers av konsensus blir stemplet som uønskede. Dette er den virkelig fare i dag.

      Erling Grape

      PS! Selvsagt, jeg føler med verken plaget eller krenket av det du skriver!

      • Presisering av mine meninger er på min hjemmeside, og noe kommer på Twitter.
        Sovende lover er en sovepute for mange.
        Mobbing stoppes ikke av de lovene som finnes her i landet nå.
        Til og med norsk presse peker på dette.
        Og jeg linker bare til noe i norsk presse og ikke til alt som kan finnes.
        Jeg peker på løsningene.
        Lovene må enten brukes og tolkes rett, eller lovene må forandres og bli mer presise for å stoppe mobbing og å hindre helseskader og for å redusere makten til bøller.
        Kampen mot bøller bør vinnes først på alle skoler og alle studiesteder og alle høyskoler og universiteter.
        Mye strengere og sterkere krav til dannelse og folkeskikk og ytringsansvar bør stilles først på skoler og universiteter og høyskoler.

    • LPY

      Stanse og kneble – helst drepe og ruinere menneskers liv og helse som har et annet syn på tilværelsen og dagens situasjon i Europa? Det minner sterkt om ET TOTALT DIKTATUR, som alle skal og må underordne seg, akkurat som mange Politiske fanatikere ønsker. Hva alt dette egentlig dreier seg om finner du ger.

      Følg PENGENE, som er selve Livsnerven og Blodet i ethvert mnoderne samfiunn. Gå UNDER overflaten og FORSTÅ mer av Denne Verdens Globaliserings-Agenda som er iferd med å Ruinere oss alle. Hvem kan vi «Hjelpe» da, når vi ikke engang kan hjelpe oss selv og våre barn. VERDEN er nedtynget i GJELD. Det eksisterer ingen Kapitalisme mer, heller ingen Høyre-Ekstremisme som er Anti-tesen til Den pågående Marxistiske Agenda til Sentralbankene verden over. Lær mer om hva du iukke har lært på skoler eller høyskoler – etter modell av Sovjet-UNIONEN med sin STALINISME, styrt av ZIONISTER, som i dag åpent skryter av at det er DE som leder Multikulturismen i Sverige . og i Europa igjennom sine Marionetter av noen politikere som Angela Merkel og Macron i tospann – i land som allerede er på randen av sammenbrudd, men det kommer til å bli mye verre..men INGEN vil SE eller HØRE hva som egentlig foregår. ISLAMISTER og ZIONISTER er av samme slekt og kultur. Mange Arabere er jøder og omvendt. Det er like galt å skille disse kulturfelt som det er å skulle skille Svensker Nordmenn, Dansker, Islendere og Finner. Vi er av den samme kultur og av samme RASE, selv om i vår tid alt NORMALTforsøkes utviskes med Menn som er lesber med sminke og kvinneklær og kvinner som HATER MENN med sin SuperFeminisme diktat, slik at INGEN lenger kan få lov til å EIE sin EGEN IDENTITET, den skal utviskes, slik at et Nytt Utopisk ROBOT-Menneske kan skapes som kun er nyttig sålenghe de FØLGER ORDRE fra sine Schizofrene Ledere. Demokrati er kun et NAVN. Det er INTET å VELGE i mellom. DE er alle på SAMME PARTI. Det finnes kun ETT PARTI og DET er den egentlige NA ZI sme National ZIonisme og Kommunisme som er det samme.

      • Jeg skal ikke irritere meg ett sekund over å få et svar som ikke er spesielt rettet til meg.
        Helt greit det.
        Alle svar her er etter min mening til leserne likevel.
        Merkel og Macron i tospann løpende foran ei vogn er da fin billedbruk det.
        Vet ikke helt hva slags utstyr de bruker da.
        Jeg tar med frihet til å bruke all fantasi angående tospannet.

  • kake174

    Er litt bekymret for at det er uttalelser fra Asle Toje som skaper økt høyre ekstremisme og ikke Listhaug. Husker jeg leste et innlegg fra Februar der han påstod at etniske nordmenn (hvite) ville være en minoritet i nær fremtid. Personlig tror jeg ikke dette kommer til å skje pga Brochmann utvalgets påstander om at innvandring vil avta+seksuell seleksjon, osv. Likevel virker slike uttalelser på meg som ting som kanskje kan tirre folk? Denne rasismebølgen kommer kanskje som følge av at folk misliker forandringer. Jeg er tror at venstresiden og høyresiden må møtes og ha en skikkelig diskusjon om fakta rundt den fremtidige konsekvensen av innvandring, slik at ikke folk stenger seg inne og lager sine egne konspirasjonsteorier. Som forfatter av artikkelen skrev over er det slike konspirasjonsteorier som feks «at det foregår en organisert invasjon av vesten» osv som er et av de siste mest destruktive tankeretningene til etablerte høyreekstremister.

    • LPY

      Hvordan oppstår det som kalles Høyre-ekstremisme? Det er en naturlig utvikling av mange år med Ekstrem Venstre-Ekstremisme, Kultur-Marxisme og Kommunisme, som er det farligste som finnes. Les om GULAG i Sovjet-Unionen, om hvordan ISLAM trengte seg frem helt til Wien tidligere, og Spanjoler som hvert eneste år feirer en hel uke at de klarte å kaste ut ISLAMISTENE av Spanie etter deres erobring av Andaluzia. I vår tid er DEWRES LEDERE meget smartere, de har fått Europas Ekstreme Venstre- Marxisme og Ideologi med på laget: De har samme UTOPISKE MÅL, litt etter litt å UTRYDDE DE IKKE-TROENDE, men vår befolkning er i så mange år blitt til de grader hjernevasket om Fredelige ISLAMISTER at vi har gitt opp vårt Land. vår egen kultur og rase – for vi er faktisk av en annen rase. Det er et biologisk Faktum, som tydelig skal oversees i en tid hvor ALLE SKAL VÆRE LIKE – dvs UVITENDE om det som egentlig foregår i Europa i dag og som det knappt nok snakkes eller sktrives om. Å utdanne seg er å gå dypere inn i materien av det som sereveres i Media i dag. Her er EN av Årsakene til Vestens Undergang. Millioner vil bli drept, og de som overlever vil måtte underkaste seg SHARIA LAW, som våre Politikere allerede propaganderer. Når de som har et annet syn på denne galskapen, selv om , verken ØLeftis eller Hørede er like sprø som sine motstandere angripes som Rasist, Nazist eller det som verre er – er det faktisk et Fortvilet angrep PÅ EN SELV – på en Situasjon som er iferd med å Eksplodere og INGEN vil gå igjennom den perioden som kommer i Europeisk Historie UBERØRT eller USKADET.

  • Om ytringsansvar og dannelse og folkeskikk og kultur:
    Dum og primitiv blasfemi vil støtte og forsterke dum og primitiv rasisme.
    Dum og primitiv blasfemi er ikke saklig kritikk. Hat og hets og primitivt hat er ikke saklig kritikk av noe som helst. Bølleadferd og mobbekultur og hets er ikke saklig kritikk av noe eller noen. Tegninger som lages for å le av noe eller av noen og for å styre og påvirke holdninger og følelser og oppfordre til følelser er ikke saklig kritikk av noe eller av noen. Det er da usaklig og oppfordringer til å mobbe og å hetse. Å håne noe eller noen med hets og provosering og hån og stygge grisetegninger er ikke saklig kritikk. Det er mobbeteknikk og oppfordringer til å reagere med følelsene i stedet for å tenke.
    Fred og toleranse og samarbeid kan ikke bygges med raseri og med brenning av bøker og med brenning av flagg. Solidaritet og samarbeid og fred kan aldri bygges med aggressiv og dum blasfemi.
    Fred og toleranse og samarbeid og solidaritet kan aldri i verden skapes med blasfemi eller brenning av flagg eller brenning av bøker.
    Dum og primitiv blasfemi og hat mot religiøse grupper eller religioner vil lett og fort bygge opp og forsterke rasisme og rasehat.
    Ytringsansvar og folkeskikk og normal norsk dannelse trenger mer støtte enn på lenge.
    Det må bygges opp nå.

  • LPY

    Et mer avbalansert innlegg om Terror i Europa. Han er av muslimsk – jødisk familie så beskyld ham ikke for rasisme dersom han sier noe som ikke passer inn i ditt verdensbilde. Er vi ikke villige til å lytte til mer intelligente mennesker IQ 160 – som neppe en eneste Europeisk politiker kan oppvise. Michael Black gir oss alle en langt dypre innsikt i HVA som egentlig foregår i VÅRE EGNE LAND og i VÅR EGEN KULTUR, som vi ikke har noen grunn til å skamme oss over og omfavne Det vi ikke vet noe om.

  • Comrade Pootie

    Problemet med knapt sammenhengende konsepter som «hatprat» som mer enn noe annet benyttes som et politisk våpen er at alle disse påstått skadelige tilfellene av hatprat vil også kunne sees fra den andre siden. Påkjenningen av å feilaktig bli stemplet som rasi/nazi/fascist er nok sikkert like skadelig. Spesielt i en verden hvor ytringsfriheten må vike for et angivelig skadepotensiale som kun kan vurderes subjektivt av det potensielle offeret, Påstander om rasi/nazi/fascisme vil derfori en slik virkelighet kunne anses som hatprat hvis ikke den som kommer med påstanden kan gjøre rede for den.

    Den klart viktigste rettigheten enhver minoritet har er ytringsfriheten. Det er den som gjør aktivisme og demonstrasjoner mulig i det hele tatt. Begynner man først å skape skjevheter i den balansen vil resultatet bli to (eller flere) motpoler som nedsabler hverandres argumenter ved å definere motargumenter som voldelig retorikk,