Et lite ord fra Hans Rustad

Hans Rustad snakker til forsamlingen. Skjermdump fra youtubevideo fra foredrag for MIFF.

Hans Rustad omtaler ulike etnisiteter som noe som bør atskilles ved ”demarkasjonslinjer”. Det er på tide å slå tilbake mot historikere og nettavisredaktører som leker genetikere.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (16 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.

Ord betyr noe. Da Sylo Taraku, kjent bl.a. fra tankesmien Agenda ville diskutere begrepet ”etnisk norsk” eksploderte Document-miljøet, og særlig Hans Rustad.

”Han ignorerer opplagte demarkasjonslinjer mennesker imellom, de som historien om menneskelige fellesskap er bygget på, og kaster seg i armene på det følelsesmessige: Det lyder så fint med «likhet», men i virkeligheten er det et misbruk av ordet. Man forveksler likeverd og likhet.”

Siste delen av utsagnet er jo tilforlatelig. Vi har nå en gang gener fra ulike deler av verden, men så lenge vi insisterer på likeverd går det stort sett greit. Men – demarkasjonslinjer?

LES OGSÅ Stein Lillevolden om Hans Rustad: Mannen som burde frykte sin egen skygge

Store Norske Leksikon definerer demarkasjonslinjer slik:

”Demarkasjonslinje, grenselinje, skillelinje mellom to parter i et omstridt område som ingen av dem må overskride; ofte fastlagt ved en våpenstillstand.Betegnelsen ble brukt om den linjen pave Alexander 6 på slutten av 1400-tallet satte som skille mellom Spanias og Portugals interesseområder i Den nye verden (Amerika).”

Hans Rustads formulering var kanskje tankeløs. Men som utdannet historiker kan han umulig være fremmed for betydningen av ordet ”demarkasjonslinje”. I Europa henviser det til de forferdelige konfliktene på Balkan. I verden akkurat nå henviser det til grensen mellom Nord- og Sør-Korea. Ikke akkurat forbilledlige konstruksjoner.

Og det er verre:

Documents Christian Skaug har uttalt om Taraku:

”En kosovo-albaner forteller med andre ord en nordmann at denne ikke har lov til å snakke om sitt eget folkeslag. Man skal altså ikke si noe som er en selvfølge for de aller fleste mennesker.

Hvem pokker tror Taraku at han er?

Det er Taraku som mangler legitimitet her – for det første ved at han vil innskrenke den offentlige samtalen, for det andre ved at han oppkaster seg til dommer over hvordan nordmennene kan identifisere seg selv”

Min kommentar er: Hva er det som skulle gjøre en persons genetiske opphav avgjørende for retten til å diskutere begrepene etnisitet og identitet?

LES OGSÅ: Krig mot islam og gyldighet av vold mot muslimer: Document.no viser sitt sanne ansikt

I den ”identitære” verden var Norge etnisk homogent og lykkelig for et par-tre tiår siden. Det er en verden som hopper bukk over det norske Holocaust, mordet på halvparten av alle norske jøder. Det er også en verden som hopper bukk over den brutale fornorskningspolitikken mot samene og kvenene, og undertrykkelsen og tvangssteriliseringen av romfolk.

Dette er demarkasjonslinjer på etnisk grunnlag i Norges nære historie.

Jeg er biolog, og er mer interessert i gener enn kanskje de fleste. Og jeg vet faktisk at jeg er ”etnisk norsk”, i biologisk betydning av ordet, for testen jeg nylig tok plasserte genene mine i den skandinaviske gruppen. Ikke så rart, når slekta ifølge de som har gransket den har opphav i innlandet i Hedmark og Värmland (du sköna). Ja, forresten, det siste har jo aldri vært norsk, men jeg vet jeg nedstammer fra svenske rallare (også).

Nå er det også slik at de dype røttene ved genene våre sier mer enn som så. Den mannlige arvegangen, som spores i Y-kromosomet, forteller at den siden ved meg, utviklet seg i Sentral-Asia for 20 000 år siden. Jeg har fjerne brødre over hele Eurasia. Mitokondriene, som er de elementene vi sporer kvinnelig arvegang gjennom, altså det jeg fikk fra mamma og hennes formødre i ren kvinnelig arvegang, kom derimot over det som nå er Tyrkia i samme periode, antakelig med utviklingen av jordbruket i Europa. Derfra kom veldig mange av oss, og ikke minst de indoeuropeiske språkene. Kulturen vår. Og litt lenger tilbake i tiden er alle vi ikke-afrikanere fra Syria og deromkring, og vi skal ikke å fryktelig langt tilbake før alle mennesker kom fra Rift Valley. Selv lar jeg meg begeistre over historien om mine (våre) forfedres fantastiske reiser.

LES OGSÅ: FrP-politiker vil ha paramilitær styrke i Norge — og vi burde ikke være overrasket

Den opprinnelige befolkningen i Skandinavia er det ikke stort igjen av. Innvandringsbølgene av jordbrukere må ha vært overveldende. Vikingene tok som kjent slaver, og innslagene av særlig britiske gener er betydelig, kanskje særlig på Vestlandet. Neida, Norge er ikke etnisk homogent.  Og hvis du har vært i Reykjavik ville du kunne ha lagt merke til at folka likner vel så mye på de i Dublin som de i Gudbrandsdalen. Gjett hvorfor.

Og mange kom fra øst – og samer og kvener har sin egen historie. Vi er nok ikke så rent lite asiatiske noen av oss heller. Etniske nordmenn er et produkt av en serie immigrasjonsbølger fra flere kanter over lang tid.

Jeg er forresten 1,2% neanderthaler. Det hører heller ikke helt hjemme i identitetspolitikken til Rustad. Men siden han ser hvit ut, er han med høy sannsynlighet litt neanderthaler, han også.

Hvorfor skriver jeg dette om gener?

Dels fordi jeg ikke kan fordra at høyrevridde historikere og nettavisredaktører gir seg til å belære oss om genetisk opphav. De kan ikke stort om det, allikevel. Og de historiske erfaringene med denslags er frastøtende.

Dels også for å påpeke det totalt meningsløse i at dette skulle være avgjørende for lojaliteten til konstruksjonen vi kaller Norge. Etnisitet finnes, og har en mening i biologien. Men ikke for lojaliteten til samfunnet og nasjonen Norge. Og ja: Norge er en konstruksjon. Og ja, jeg synes absolutt vi kan elske den. Alle.

Hvorfor heller ikke gå rett på sak – spør: er du lojal mot Norge og dette samfunnet? Vil du bidra til det? Vil du forsvare det? Følge lovene og betale din skatt med glede, sånn som Einar Gerhardsen? Det holder, det. I massevis. Ser du en engelsk sikh-soldat, skjønner du tegninga. Hvis Putin (eller Trump) går amok vil jeg også gjerne bli forsvart av sånne. Mye heller enn av Rustad.

Quisling var nok etnisk norsk. Det gikk som kjent ikke så bra med ham.

Rustads hooligans på nettet prøvde i går å bortforklare demarkasjonslinjene nærmest som man snakket om hagegjerder. Jeg vet imidlertid: den dagen en av mine naboer begynner å omtale grensen mellom våre eiendommer som ”demarkasjonslinjer” (det er gudskjelov ingen tegn til det) vil jeg vite at nabokonflikten fra helvete er på gang. Når redaktøren for en stor norsk nettavis bruker det om forhold mellom folkegrupper av ulikt etnisk opphav i kongeriket er det derfor grunn til å hoppe i stolen.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

4 kommentarer på Et lite ord fra Hans Rustad

  1. Hvem som kan karakteriseres som å være «etnisk norsk» er et definisjonsspørsmål. Hundre personer ville gi hundre ulike definisjoner om de ble spurt.

    Man kan selvfølgelig definere det slik at ingen ville passe inn i kategorien, og at begrepet dermed blir meningsløst.

    Man kan også definere det slik at større eller mindre andeler av nordmenn faller inn under begrepet. Man kunne for eksempel si at den som har minst 3/4 av sine forfedre født i Norge, 10 generasjoner tilbake, er etnisk norsk.

    Men så lenge man sitter med hver sine definisjoner, så diskuterer man egentlig ikke hva det vil si å være etnisk norsk. For man har ikke noen felles begreper. Et felles fundament for debatt. Da diskuterer man istedet hva man selv mener det BØR innebære å være etnisk norsk. Og da har vi forlatt logikkens verden og begitt oss inn i følelsenes og politikkens univers.

    Forfatteren av teksten over er åpenbart blant de som av politiske / historiske / moralske grunner er motstander av at det skal finnes noen etnisitet og forsøker derfor å dekonstruere begrepet gjennom å gå titusenvis av år tilbake i tid. Han konstruerer altså en egen definisjon som er så vid at begrepet blir meningsløst. Deretter sier han at se – dette begrepet er meninsgløst.

    Vi har sett denne øvelsen før, for eksempel når det gjelder hva som skal defineres som norsk kultur. Er man motstander av og bekymret for det nasjonale, så forsøker man gjerne enten å banalisere begrepet: «Grandiosa og poteter», eller man påstår at all norsk kultur har kommet utenfra, og at ingen kultur derfor er norsk. Slik fortsetter leken med definisjoner.

    Men norsk kultur behøver ikke å ha oppstått fra grunnen av i Norge. Og norsk kultur behøver ikke å være særnorsk – og utelukkende praktiseres i Norge. Mesteparten av våre kulturelle uttrykk deler vi med andre land i større eller mindre grad og med større eller mindre modifikasjoner. Vi hadde for eksempel en form for demokrati for 1000 år siden, da folk møttes på tingvollen, mens det moderne demokratiet vårt er inspirert av det greske og det romerske, men vår egen særnorske variant, som man må kunne si er en viktig del av norsk kultur, osv.

    Man skal altså ha nokså vrang vilje om en ikke kan bli med på at vi i Norge har en rekke kulturelle særtrekk som i størrre eller mindre grad deles av andre land, men som likevel, i sum, utgjør en gruppe særtrekk som skiller seg nok fra andre lands kulturer til at vi kan kalle dette norsk kultur.

    Og er det ikke slik med norsk etnisitet også – en gruppe særtrekk som vi i større eller mindre grad er bærere av, og som i større eller mindre grad skiller seg fra tilsvarende særtrekk hos andre land i verden…

    • AvatarØivind Bergh // 2017-09-21 kl 22:41 //

      Selvsagt fins det forskjeller.. Men det er et kontinuum, ikke skarpe skiller. På samme måte som det skandinaviske språkområdet er et kontinuum, og mange kyndige mennesker i andre land uten videre vil si at norsk, svensk og dansk er dialekter av hverandre, og at det er glidende overganger mellom språkene – men derimot skarpe overganger til f. eks. finsk og samisk.
      Slik er det med genflyten gjennom historien også. For det første er det vi i dag oppfatter som «etnisk norsk» noe som har utviklet seg kontinuerlig inntil i dag. Det er hele tiden en flyt, en dynamikk i populasjonen, og den er heller ikke særlig avgrenset. Det er et kontinuum av variasjon mellom oss. Det er rett og slett ikke noen rasjonell grunn til å avslutte den dynamikken her og nå.
      Jeg går heller ikke titusener av år tilbake for Norges del. Norsk kultur under istiden handler som kjent ikke om mennesker. Men jeg mener det kan være av interesse å skule litt til hvor våre forfedre var den gang også.
      Jeg er jo norsk og glad i livet her, og gjør typisk norske ting. Det vil jeg fortsette med. I motsetning til Document ser jeg ikke den virksomheten truet på noen måte av en flyt rundt meg av gener hvorav noen kommer fra utenfor Norges grenser.
      Så kan vi snakke om assimilering og integrering, og det er bra. Men da er nettopp dette vi må snakke om, kulturelle prosesser. Ikke bland genetikk inn der. Den som kan historien vet hvor feil det da blir.

  2. AvatarMarius Aanonlie // 2017-09-22 kl 03:48 //

    Vet faktisk ikke om jeg kvalifiserer som «etnisk norsk», men når jeg observerer de som maser konstant om det, kan jeg bare konkludere med at det er et temmelig oppskrytt fenomen. «Paddle faster. I hear banjos.»

  3. Det man ser er bare en liten del av helheten. Helheten kan aldri temmes. Så det der globaliserte verdenssamfunnet der alle er like elskelige, er blindskap. En blind leder en blind i grøften.

Kommentarfeltet er lukket.