Hvorfor du må lese Kapitalen, din late jævel!

Foto: Wikimedia Commons

150 års-jubilanten Kapitalen av Karl Marx danner bakteppet for svært mye radikal politisk teori. Med Kapitalen i bagasjen vil du forstå innvandrerregnskapets falske premisser, hvorfor automatiseringen av arbeidslivet må ønskes velkommen og hvorfor selvforsyning ikke er riktig strategi i kapitalismen.

Morten Johansen
Om Morten Johansen (31 artikler)
Morten Johansen er lønnsarbeider.

Mange Klassekampen-lesere trakk nok et lettelsens sukk da de åpnet avisa torsdag 14. september. Endelig kunne de stryke Kapitalen fra ”må lese”-listen sin. I anledning 150-års jubileet til utgivelsen av det første bindet har Klassekampen laget en kosesak som etterlater et inntrykk av at ingen andre gidder å lese Kapitalen, boka er uleselig, og dens samtidige relevans kan aktualiseres med klima- og miljøpolitikk.

Partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes kan berette at han ”har lest i den”, men at han enten trenger et ”sabbats-år” eller ”sekstimersdag” for å lese hele. Leder i Rød Ungdom, Linn Elise Øhn Mehlen kan fortelle at hun har lest tegneserien Kapitalen i bobler. Når ikke engang toppfolka i et parti som tross alt styrer mot det klasseløse samfunn (i hvert fall inntil videre) prioriterer å lese boka, er det lett for deg, kjære venstreradikale leser, å tenke at det trenger ikke du å gjøre heller.

Videre i reportasjen kan professor Hilde Bojer fortelle at boka, som ofte omtales som et litterært mesterverk, er ”praktisk talt uleselig”. Heldigvis korrigerer sosiolog Magne Flemmen bildet i reportasjen, selv om jeg personlig gjerne skulle vært foruten forsøket på å aktualisere verket ved å si at Kapitalen er relevant i miljødebatten. For er det noe vi er drittlei nå er det forsøk på å aktualisere kapitalismekritikk ved å koble seg på det akk-så-populære-men-ulidelig-kjedelige politikkfeltet klima og miljø. De som har snorka seg gjennom første kapittel av Naomi Kleins This Changes Everything skjønner hva jeg mener.

LES OGSÅ av Morten Johansen: Basis og overbygning på Paradise Hotel

Den radikale venstresiden kjennetegnes av at den driver med seriøs teori
Så igjen til deg kjære leser, som takket være Klassekampen tror at du kan være et medlem av den radikale venstresiden uten å lese Kapitalen: Det er feil. Med noen forbehold.

Hvis du med radikal venstreside mener ”kritisk til kapitalismen”, men ikke mer kritisk enn at det du er ute etter er litt strengere regulering, da kan du droppe det. Du tilhører en annen klubb. Spar heller konsentrasjonen din til Jonas Gahr Støres fagbok Etisk kapitalforvaltning i senkapitalismen, Gerd Kristiansens forsvarsskrift Jeg fortjener hver krone av etterlønna. Neida. Joda., eller Audun Lysbakkens barnebok Det kan aldri bli nok rettferdighet i verden. Du vil få mer ut av disse bøkene.

Sett i gang og les!

Hvis du med radikal venstreside mener ”jeg liker å gå i demonstrasjonstog og synes det er viktig å vise motstand”. Bra for deg, de sier det er sunt med frisk luft. Du kommer heller ikke til å få noe ut av Kapitalen.

Hvis du derimot identifiserer deg med det som opprinnelig lå i ordet radikal, altså å gå til roten, så får du faen meg ta deg selv i nakkeskinnet, din late jævel, og lese Kapitalen. Skal man være et seriøst medlem av den radikale venstresiden må man være i stand til å gjøre rede for hva kapitalisme er, hvordan kapitalismen fungerer og hvilke betingelser som må være på plass for å gå videre til neste samfunnsorden. Da holder det ikke med sippete moralisering og gode intensjoner. Den radikale venstresiden kjennetegnes blant annet av langvarig befatning med politisk teori, fordi en overgang til et annet samfunnssystem forutsetter en forståelse av det eksisterende samfunnssystemet og dets plass i historien.

Det er ikke det samme som at vi kjennetegnes av akademisk debatt, for Kapitalen var ikke skrevet for professorer, men som ”arbeiderklassens bibel”. Her finner vi de viktigste utgangspunktet for svært mange teoretiske dilemmaer på venstresiden, og skal vi skolere oss for fremtiden er det åpenbart at vi skal lese Kapitalen. Nedenfor beskriver jeg tre debatter hvor Kapitalen gir et svært godt bakteppe for å forstå debattene og hvilke strategiske valg venstresiden bør ta.

LES OGSÅ: En marxistisk antirasisme

1. Hvordan skal vi forholde oss til automatisering?
Mange spår en ny bølge med automatisering av ulike arbeidsoppgaver innenfor alt fra manuelt arbeid til journalistikk. I frykt for at dette skal føre til økt arbeidsløshet og sosial uro har flere tatt til orde for å dempa farten på automatiseringen, blant annet Bill Gates som har foreslått å innføre en egen skatt på roboter.

Dette skjer samtidig som produktiviteten faller i blant annet byggebransjen, og manuelt arbeid erstatter bruk av maskiner på grunn av et tilbudssjokk av arbeidskraft. Hvordan skal venstresiden forholde seg til dette?

Et tilnærmet identisk dilemma sto arbeiderklassen ovenfor i møte med den industrielle revolusjon, der stormaskinenes innrykk var en enorm eksistensiell trussel for de som drev med ulike former for håndarbeid. For å unngå å bite på reaksjonære fristelser er det verdt å lese hva Marx skriver i kapittel 13 Maskineri og storindustri.

Der forklarer Marx hvorfor britene eksporterte gruvemaskiner til Amerika, samtidig som de i egne gruver heller ansatte folk til å grave ut kullet manuelt. Bruk av maskiner ville forenklet arbeidet i kullgruvene og spart mange barnearbeidere for store lidelser. Grunnen er like enkel som at to kroner er bedre enn en: I Amerika var arbeidskraften dyr fordi arbeidsløsheten var tilnærmet null, mens i England var arbeidsløsheten høy og arbeidskraften billig. Følgelig hadde kapitalistene i Amerika et mye sterkere insentiv til å ta i bruk maskiner enn det kapitalistene i England hadde. ”En finner derfor ikke noen steder et mer skamløst sløseri med menneskelig arbeidskraft på det mest skitne arbeid, enn nettopp i England, maskinenes land”.

Kapittelet er lettlest og innsiktsfullt på samme tid. Man trenger heller ikke å ha lest de øvrige kapitlene i Kapitalen for å ha utbytte av det, så om man er interessert i roboter, produktivitet og automatisering anbefaler jeg å begynne der.

LES OGSÅ: Hvorfor bry seg med å lese Marx?

2. Ottar Brox, selvforsyning og arbeidernes forhandlingsposisjon
Ottar Brox har fått mye skryt for en av sine hypoteser i boka På vei mot et postindustrielt samfunn. Hypotesen går som følger: I Norge hadde vi i motsetning til mange andre land en gradvis vekst i småbruk langt ut på 1900-tallet. Titusenvis av småbruk gjorde at svært mange lønnsarbeidere ikke var avhengige av lønnsarbeid alene og derfor var styrket i forhandlingene med arbeidsgiverne. Så lenge det fantes alternativer ville ikke lønnsarbeiderne underby hverandre i det uendelige, men arbeidsgiverne ble tvunget til å tilby noe mer enn det lønnsarbeiderne kunne skaffe til veie for egen maskin som småbrukere. Dette minimumsgulvet i hva lønnsarbeiderne kunne tilbys skulle angivelig lede til lavere grad av ulikhet i Norge enn andre steder.

Denne hypotesen er interessant nok, men har du lest Kapitalen har du hørt det før: ””Grunneiere og forpaktere,” sier dr.Hunter, ”arbeider hånd i hånd. Noen få acres jord som hører til hytta, ville gjøre arbeideren for uavhengig”” (Kpt. 24).

I kapitlene 24 Opprinnelig akkumulasjon og 25 Den moderne kolonisasjonsteorien i Kapitalen, som forøvrig også kan leses uten å ha lest de andre kapitlene, finner du en grundig gjennomgang av hvilke betingelser som må være på plass for at kapitalisten skal kunne kjøpe lønnsarbeidere og en beskrivelse av hvordan vanlige folks tilgang til allmenninger ble gradvis innskrenket for å tvinge dem til ”frivillig” å selge seg som lønnsarbeidere.

”Til dette formål påviser han [kapitalisten], hvordan utviklingen av arbeidets samfunnsmessige produktivkraft, kooperasjonen, arbeidsdelingen, bruken av maskineri i stor målestokk osv. er umulig uten at man eksproprierer arbeiderne og gjør deres produksjonsmidler til kapital”. […] ”I første omgang oppdaget Wakefield i koloniene at eiendom av penger, livsmidler, maskiner og andre produksjonsmidler ikke stempler et menneske som kapitalist, så lenge motstykket mangler, nemlig lønnsarbeideren, det andre mennesket, som er nødt til frivillig å selge seg selv. Han oppdaget at kapitalen ikke er en ting, men et samfunnsmessig forhold” (kpt. 25).

Disse kapitlene er for deg som ofte diskuterer med liberalister som er mer opptatt av kapitalisme-i-teorien, enn virkelig-eksisterende-kapitalisme, og som tror at rikdom på noens hender er et resultat av rettferdig konkurranse.

LES OGSÅ: Hva vil skje med de rike når revolusjonen kommmer?

3. Det som mangler i innvandringsregnskapet
Med jevne mellomrom regnes det på verdien til ulike befolkningsgrupper og hvorvidt de er lønnsomme for Norge. I 2012 konkluderte SSB med at alle innvandrere med unntak av gjestearbeidere var ulønnsomme.

Modellen ser på innbetalinger til det offentlige minus utbetalinger fra det offentlige. I 2015 betalte Olav Thon 32 millioner i skatt og kostet det offentlige langt mindre i utgifter. Ifølge modellen er Olav Thon langt mer lønnsom enn stuepikene, resepsjonistene, kokkene og bartenderne som holder hotellene hans i gang. Følger vi dette premisset til sin logiske konklusjon hadde det dermed vært bedre for Norge om alle eide hoteller slik som Olav Thon og ingen jobbet på dem. Grunnen til at modellen leder til denne absurditeten finner vi hvis vi ser på arbeidsverditeorien til Marx. Stuepikenes regnestykke blir ikke komplett bare ved å se på inn- og utbetalinger fra det offentlige, man må også se på verdiene de skaper for kapitalistene de jobber hos. Tilsvarende blir ikke Thons regnestykke komplett før vi innser at hans skatteevne er avhengig av andre folks arbeid.

De første kapittlene er for alle som vil analysere utbytting i kapitalismen uten å moralisere, men du trenger ikke lese dette kapittelet først hvis du ga opp her sist du prøvde.

Få ut fingeren, begynn å lese
En av de store fordelene med Marx er at du slipper å gå være medlem av offe-og-uffe-seg-venstresiden som synes det er umoralsk at man snakker om hvilken verdi noen skaper fordi da kommer innvandrerne dårlig ut. I stedet får du et analytisk verktøy som muliggjør en kritikk av premissene for regnestykket. Tilsvarende slipper du i debatter om automatisering og havne i fremskrittspessimistiske og nostalgiske posisjoner, men innser at om robotene blir felleseie, er økt automatisering et stort fremskritt. Og ikke minst, du skjønner at selvberging innenfor kapitalismen er et dødfødt prosjekt, strategien må heller være at arbeiderne skaper monopol på salg av arbeidskraft ved å organisere seg i fagforeninger slik at de kan forhandle kollektivt.

Svært få 150-åringer holder seg så godt, så det er bare til å begynne å lese.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

17 kommentarer på Hvorfor du må lese Kapitalen, din late jævel!

  1. AvatarMatthew Rix Whiting // 2017-09-15 kl 08:24 //

    «Kapitalen var ikke skrevet for professorer, men som ‘arbeiderklassens bibel'» – og her har du problemet. Økonomisk teori og politikk som religion. Ei bok, skrevet av en teoretiker, og du leser den ukritisk og har et religiøs forhold til den. Tror du virkelig at verden fungerer som Marx trodde? Tror du at de samme argumentene er like relevant i dag? Jeg håper at du kan svare «nei».

    • AvatarOlav Gundersen // 2017-09-15 kl 09:26 //

      Hvis du hadde giddet å lest boka, ville du ha forstått at argumentene er mer relevante i dag enn noen gang. Det er ikke noe man «tror», men noe man innser, med sin kritiske fornuft. Det er ikke nødvendig «å tro» at verden fungerer slik Marx økonomiske analyser viste. Du tror ditt og du tror datt. Hva om du forsøker å innse at noe er sant eller usant isteden? Og det er ikke nødvendig å lese hele. Store deler består av regneøvelser hvor Marx forsøker å komme fram til en forståelse av det hittil utforståtte. En god begynnelse er første bind i Pax forlags «Verker i utvalg». Da slipper du de detaljerte regneøvelsene.

  2. AvatarEven Tømte // 2017-09-15 kl 09:17 //

    Jeg vet ikke om det er intensjonen din, men du har lykkes i å få meg til å tenke at Kapitalen kanskje ikke er så relevant i dag likevel.

    Det skyldes både at du mener at klima og miljø er et «politikkfelt», men også at det er noe som er «ulidelig kjedelig», og som du er «drittlei», uten å gi noen nærmere begrunnelse for hvorfor. Som om det er noe man kan velge ikke å forholde seg til.

    • Lønnsarbeidere bør forholde seg til lønna og vilkårene og rettighetene og til fagforeningen sin og ellers lete etter en politikk som sikrer jobber til alle eller nesten alle.
      Uendelig grønnvasking og uendelig mas om klima skaffer ikke jobber og god lønn og gode betingelser for lønnsarbeidere.

      • AvatarEven Tømte // 2017-09-16 kl 18:27 //

        Jeg savner et «hvorfor» her. Hvorfor bør ikke lønnsarbeidere forholde seg til annet enn lønn og rettigheter og arbeidsplasser? Det er jo ikke slik at klimaendringer ikke påvirker dem.

        • Ingen klimaforandringer kommer til å påvirke forholdene for norske arbeidstakere i mitt liv i alle fall.
          Påvirkningen på følelser og samvittighet og fantasier er langt over i det private og langt borte fra lønnskamp etter min mening.

          • AvatarEven Tømte // 2017-09-16 kl 19:18 //

            Var Marx spesielt opptatt av norske arbeidstakere da han skrev Kapitalen? Du tar forresten feil hvis du tror at klimaendringer bare kommer til å påvirke våre følelser og samvittighet.

          • Norske arbeidstakere bør være opptatt av virkeligheten nå og lønn og lønnsbetingelser og velferdsrettigheter nå og i den norske virkeligheten nå.

          • AvatarEven Tømte // 2017-09-16 kl 20:07 //

            Jeg savner fremdeles noen «hvorfor». Hvorfor bør ikke norske arbeidstakere være opptatt av andre enn seg selv i øyeblikket? Hvorfor mener du at klimaendringer eller miljøproblemer ikke er en del av den norske virkeligheten nå?

          • Tror du at du kan styre meg bort fra virkeligheten?
            Da tar du feil.

  3. Mye vanskelig her.

    Det jeg lurer på, er hvor mange som, i alle fall innerst inne, forstår at dette er et spill man ikke kan vinne, men som man må komme seg gjennom enklest mulig.

  4. AvatarSigmund Olafsen // 2017-09-15 kl 15:22 //

    Til 50-årsdagen fikk jeg en meget samvittighetsfullt lagd norsk utgave av første bind av Kapitalen. Det finnes ikke noen egentlig standardutgave, Karl Marx fortsatt hele livet å gi ut revisjoner på tysk, engelsk og fransk. Der disse er forskjellig, er originaltekstene sitert i den utgaven jeg har. Jeg tok meg de månedene som trengtes for å lese (ikke studere) denne fantastiske boka. Tidlig i verket introduserer han konseptet om arbeidernes utbyttingsgrad, som er en helt uvant måte å kalkulere priser på. Jeg vil nok anbefale at man har noe bakgrunn fra å regne priser for en bedrift (som jeg drev litt med en gang for 30 år siden) eller litt teoretisk bakgrunn i bedriftsøkonomi. Men Karl Marx’ økonomiske teorier er mer relevante i dag enn de har vært på lenge.

    Konseptet «Arbeidernes utbyttingsgrad» passer svært godt i våre dag, med økende andel løsarbeidere og andre uten ryddige og organsiserte forhold og som ikke får en rimelig andel av de verdiene de skaper.

  5. AvatarO.M. Hadland // 2017-09-15 kl 15:52 //

    Jeg er nok ikke enig med venstresida i så mye. Men ett skal du ha Johansen, du kan skrive!
    Ellers lurer jeg på hva kamerat Marx trodde ville skje om en av de engelske gruveeierne tross de lave lønningene hadde investert i maskiner? Ville de plagede filleproletarene kommet bedre ut? Hvordan? Finner vi det i Boken?

    • AvatarPeeWeeMadman // 2017-09-16 kl 08:29 //

      Han skrev at å kreve høye lønninger var et gode nettopp fordi det første til mer bruk av maskiner og økt produktivitet. Slik jeg forstår det, så var en tanke nettopp at økt bruk av maskiner og dermed økt produktivitet var en forutsetning for kommunisme slik Marx så det

  6. For de fleste tror jeg at det holder lenge med et sammendrag av boka og på norsk. Selv ønsker jeg å lese boka på tysk, men det tror jeg ikke jeg vil rekke.
    Og jeg tror at det meste angående teorier og filosofi hos og fra Karl Marx er utgått på dato og ellers lite aktuelt for akkurat Noreg/Norge nå på grunn av den store statlige kapitalen og en olje-formue eller et fond som skal være felles.
    Men kunnskaper om marxismen som filosofi og som politisk filosofi og tenking bør alle ha. Ellers mener jeg at løsningen for arbeidere og lønnsarbeidere her i landet er fagforeninger og god organisering av arbeidstakere og solidaritet mellom arbeidstakere.
    Jeg regner med å fortsette å være medlem av en fagforening livet ut selv om jeg ikke er aktiv der.
    Det er ikke i LO, men jeg har ikke noe mot LO eller at fagforeninger samarbeider med LO.
    Ellers mener jeg at ei stor kake er like lett å fordele som ei lita kake hvis det er vilje til å dele rett. Og jeg har ingen tro på at det er ei internasjonal kake som arbeidsfolk kan fordele nå.
    Den norske kaka må deles her i landet. De norske fagorganiserte må hente sitt til sine her i landet.
    Slik er verden organisert nå.
    Mitt neste punkt er de nye undertrykkelsesmekanismene der en stor del av folket holdes uvitende og dumme med underholdning og styrt av underholdningsindustrien og pc-spill og fordummende TV og kollektiv nivåsenking på sosiale medier der nesten alle smisker med alle og smisker nedover mot laveste nivå fordi nesten alle tror de bli likt da.
    Karl Marx har ikke en analyse av den nye verden med en ny fordummingsindustri og nye passiviseringsindustrier som TV-såpe og pc-spill og selvfordumming og ekko-kammer på sosiale medier og lol og wow der.

    • Avatarbørre arnold // 2017-09-16 kl 20:02 //

      Sannsynligvis har venstresiden mere nytte/utbytte av å studere Keynes.

      • Jeg er på kunnskaps-siden og på løsnings-siden og på forslags-siden, og ellers fortsetter jeg som medlem i en fagforening så lenge jeg lever.
        Jeg vet og forstår at noen vil velge å være på følelse-siden, poserings-siden, fantasi-siden, kunnskapshat-siden, TV-underholdnings-siden.
        Det er feil å innsnevre sin egen horisont og å innsnevre det en selv vil studere og se på.
        Som norsk borger vil jeg ta utgangspunkt i den norske virkeligheten nå.
        Oljefondet er en del av den virkeligheten, og det er en virkelighet som Karl Marx ikke kunne forestille seg.
        Jeg vil ha eget land og situasjonen her som utgangspunkt og ståsted og ut fra det ståstedet utvide min horisont og søke livslang læring.

Kommentarfeltet er lukket.