Veksten i hat etter 22. juli har vært eksplosiv — i går valgte vi å fortsatt gi det næring

Den veksten i hat jeg har sett etter 22.07.11 har vært eksplosiv og skremmende. Ikke lenger fordi jeg oppsøker det, det er det lenge siden jeg slutta med. I dag oppsøker hatet meg. Det er overalt.

Kjersti Opstad
Om Kjersti Opstad (33 artikler)
Kjersti Opstad er cand.mag. og karriereveileder. Hun har jobbet med integrering, sosialt arbeid og undervisning.

Lenge før 22.07.11 satt jeg og så et hat så ufattelig stygt, så ufattelig vondt vokse frem i hemmelige, bortgjemte grupper på Facebook. Og jeg var skremt. Hva gjør det med oss, tenkte jeg, når vi utsettes for propaganda om «de andre»? For jeg så også at hatet av og til også da ble løftet opp og skapte overskrifter. Og jeg så at det oftest var de med minst nærhet, med minst reell kunnskap som hata høyest. Så jeg begynte å snakke med dem om det jeg hadde opplevd, om mine erfaringer… som en som har vært nær… det har gitt meg mye. Og gjennom den praten har jeg lært mye og møtt mange flotte og fine mennesker. Og jeg har møtt de som ikke er fult så fine… det har vært en del av dem også.

På samme måte som jeg hadde snakket med flyktninger og asylsøkere, snakket jeg lenge med landets verste ordentlige rasister. Både de som blir fornærma av å bli kalt rasister og de som blir fornærma når man ikke gjør det.

Lærerikt, vondt, morsomt og forferdelig, forferdelig langdrygt.

I timene etter angrepet 22.07.11 satt jeg og så hatet bli sletta fra nettet. Hvitvasket. De kledde av seg ridderuniformer og sletta og sletta og sletta og sletta. Jeg satt og så det skje…

LES OGSÅ av Kjersti Opstad: Dagene før du reiste — om lykkejegere og oss som jager lykken

Så kom kavaleriet og man skulle bekjempe hatprat. Man skulle møte det og motsi dem. Mange gjorde en hederlig innsats. Men for hver gang det ble motsagt så vokste det. Det vokste og vokste og vokste. Og vi satt sjokkerte i hemmelige grupper og så det skje… se hva de sier, sa vi… se hva som skjer… dette er farlig…

Vi grodde tykk hud. Daglig hundsing, trusler, hets… enkelte ble rammet hardere enn andre, men vi kjempa på. Det var tross alt vår samfunnsplikt, var det ikke? Aldri, aldri mer?

En dag la vi fra oss hemmelige grupper. Sniktitteprofiler. Vi trengte det ikke mer. Hatet var ikke lenger skjult. Det var åpent. Det som før lå skjult i det innerste hemmelige mørkeste kroker lå nå åpent der ute på din tantes venns onkels profil og lyste plutselig mot deg i din facebookfeed. Vi har dem alle. Vi ser dem alle. Hatet er rundt oss overalt hvor vi digitalt går. Vi er bare så vant til det at vi ikke legger merke til det lenger. Det er bare sånn det er.

Vi reagerer ikke lenger på falsk propaganda mot muslimer. Alle vet jo… at de er ute etter korset i flagget i den omskjærte grisen med barnehijab… og burka. Vi vet alle jævlig mye om burka. Og om terror. Vi snakker ikke om hvorfor vi ikke har regjeringsbygg… det er tabu…

Og så vet vi så alt for lite om heltelærerne våre. De som midt i hatstrømmen hver eneste dag sørger for at vi faktisk er dritgode på integrering. Vi er det! Helt sant! Vi har analfabete damer som aldri har jobba og som kommer hit og jobber seg frem og opp og får diplom etter diplom og blir sykepleiere… som vi trenger. Vi har andregenerasjons innvandrere som er skolevinnere og okkuperer prestisjestudier og vi har kriminalitetsrater som stuper… i innvandrertette områder… og så skryter vi ikke av det en gang. Selv om det er typisk norsk å være god.

LES OGSÅ: Keiserens nye ytringsfrihet

Isteden så sørger vi for at de som har kommet hit alltid skal vite at de ikke er bra nok, at de aldri blir norsk nok… det sitter norske menn på Internett og sier at deres egne barn aldri kan bli norske, ettersom de har en mor opprinnelig fra Thailand. Jeg vet det, jeg har sett det sjæl. Så trangt er norskhetsnåløyet… på Internett… der vi henter kunnskapen vår og holdningene våre fra.

Og rasisme finnes ikke. Selv om jeg kjenner unger som har blitt jaga rundt i klasserom og kalt apekatt og neger… fordi de var av afrikansk ætt. På Internett er forresten afrikanere genetisk underlegne. De har lavere IQ enn oss. Selv de som lærer seg norsk ved å oversette Bridgie Jones dagbok, pugge ord og være klar for universitetsstudier etter 6 måneder og ha doktorgraden i hånden etter 4, eller var det 5? Årene går så fort… selvfølgelig er afrikanere dummere enn oss. En doktorgradsafrikaner har ingenting iqmessig på en gjennomsnittskommentarfeltsnordmann.
Og det vil koste oss oljefondet. Helt klart. De er dumme. Det blir dyrt.

Lykkejegerne… men hva vet vel jeg? Landsvikeren og godhetstyrannen. Hylekoret. Hva vet vel jeg? Jeg som stod nær nok til å se det skje. Se endringen. Se eksplosjonen. I hat… det ministre som Listhaug med vitende vilje antenner og så … later som om hun ikke gjorde det. Som om det har ingenting med henne å gjøre. Det er hylekorets feil. Det også. Og godhetstyrannene. Oss landssvikere.

Og samtidig også se oppgittheten… tristheten… muren som bygges… når man er godt nok integrert til å vite at man er den som blir regna som et problem. Uansett hvor hardt, hvor godt man jobber.

Man er den all offentlig diskusjon handler om. Den som er problemet. Han som har skylda… eller hun som må reddes. Rives løs med makt og frigjøres… koste hva det koste vil… frigjøres!!! Nå!!! Til frihet!!! … det heter ikke omskjæring når man selv velger å bli skjært om av skjønnhetsgrunner… fordi man faktisk trenger en vakker fitte når man er fri… men det er det ikke lov å si. Det er det ikke lov å snakke om. Vi snakker om muslimer. Og om muslimske kvinner. Det er de som må bryte ut av tabuer. Ikke vi. Skam på meg for å ha bragt det opp. Innsjill. Jeg skal gå tilbake til den aller mest frigjorte kroken min. Den hvor norske kvinner ikke jobber deltid i, får dårlig pensjon i, og tjener dårligere enn menn i samme stilling i og ja… flytter inn i leiligheter de ikke eier med menn de bare stifter familie med uten å signere papirer med… og hvor de betaler maten og forbruk og ting og hvor han betaler huset han eier… og hvor du eier ingenting når det er slutt… Ah. Unnskyld. Jeg vet jo at det er dem vi skal snakke om, ikke oss. Det er de som har et problem. Ikke oss. Ikke vi. Unnskyld.

I går valgte vi. Vi valgte å fortsette uten å snu. Fortsette ned den veien som har tatt det mørke nettet opp i dagslys. Gitt det næring og gode vekstforhold…

Den veksten i hat jeg har sett etter 22.07.11 har vært eksplosiv og skremmende. Ikke lenger fordi jeg oppsøker det, det er det lenge siden jeg slutta med. I dag oppsøker hatet meg. Det er overalt. Det overskygger all kunnskap, all erfaring… det hindrer dialog og det skader vårt samfunn og menneskene som bor i det. Og vi har ministre som med sine ord og gjerninger gir næring til det. I steden for å motarbeide det. Vi hadde så inderlig trengt at noen motarbeida det. Med metoder som ikke bare gjorde det verre.

Det gjør meg vondt og det gjør meg trist. Dette var ikke noe godt valg. Dette var alt annet enn…

Jeg frykter fremtiden. Jeg frykter hat.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.