Sylvi Listhaug oppfordrer nordmenn til å ta kontakt med UDI, dersom man vet om flyktninger som reiser på ferie til hjemlandet, eller mistenker slike reiser. Hun oppfordrer lærere til å angi sine egne elever og folk til å angi sine naboer. Slike oppfordringer til angiveri får meg til å tenke på nordmenn som anga jøder til Gestapo under andre verdenskrig. Dette er et gufs fra en tid vi ikke vil ha tilbake. Jeg skriver en historisk roman fra krigens dager. Handlingen foregår i min egen hjemby, Narvik. Den viktige malmbyen hadde en sterk motstandsbevegelse samt et levende jødisk miljø. Min roman handler derfor om en motstandsmann, som forelsker seg i ei jødisk jente.
Jeg har besøkt Auschwitz Birkenau, og lest mye historisk materiale om jødenes situasjon i krigsårene. Nettopp derfor gjør oppfordringen fra statsråd Listhaug så vondt. Det er vanskelig å forstå at noen i 2017 kan oppfordre folk til å angi barn.
Angiveri utgjorde forskjellen mellom liv og død for jøder på rømmen fra nazistene. Vi skal derfor følge flukten til et jødisk ektepar i Narvik, Sara og Oskar Bernstein.
Oskar Bernstein
Sara og Oskar Bernstein
Dr. Oskar Bernstein åpnet en praksis i Narvik 8. november 1940. Han giftet seg med Sara Fischer nyttårsaften samme år. 18. juni 1941 ble Oskar sendt til Sydspissen fangeleir utenfor Tromsø sammen med fem jødiske menn i Narvik. Oskar bar blytunge steiner og steppet inn som lege om andre fanger ble skadet. Sannsynligvis var det dette som gjorde at en tysk soldat tok sjansen på å åpne seg for ham. Den åpenhjertige soldaten innrømmet at han hatet krigen og ødeleggelsene. Han rådet Oskar til å flykte til Sverige om han noen gang slapp ut av leiren. I tillegg fortalte han at tyskerne skulle sende alle jøder til Polen for å utryddes, og at Oskar burde komme seg vekk så fort han kunne.
Oskar drakk sølevann, for å pådra seg diaré. Den smittsomme fangen ble sendt ut av leiren, men det måtte en livstruende diagnose til. Derfor bestemte han seg for late som han hadde magesår, og ble innlagt på Tromsø sykehus. En tyskervennlig sykepleier holdt vakt ved sengen hans. Men avdelingslegen hvisket til sykepleieren at Oskar hadde kort tid igjen, og skulle hjem for å dø. Oskar hadde hellet med seg denne gangen, og kunne reise tilbake til Narvik.
Igjen ble lykken kortvarig. 7. mars 1942 ble faren til Oskar, Abel Bernstein, dømt til døden. Abel hadde hørt på radio og spredt nyheter fra England i Trondheim. Moren til Oskar var knust. Tyskerne hadde ikke bare tatt livet av ektemannen, de hadde også kastet henne ut av leiligheten. Oskar var tynget av sorg, og savnet etter moren var sterkt.
Kort tid etter farens død ble Oskar tatt av tyskerne. I tre uker ble han utsatt for en hard og brutal behandling, før han plutselig ble satt fri. Sara ble tatt av Gestapo i Trondheim, og måtte gjennom et langt og ubehagelig avhør. Sara og Oscar tok seg av moren hans, som fikk en tøff tid i Narvik. Moren var syk, psykisk og fysisk, men til slutt klarte broren å få henne over til Sverige.
26. oktober 1942. ble alle mannlige jøder sørpå arrestert. Narvik ble beleiret av tyske soldater, og det var umulig å rømme over Bjørnfjell. Oskar simulerer magesår, nok en gang. Nå får han hjelp av kirurgen Erling Borch-Johnsen. Dr Borch-Johnsen er også en dyktig agent for den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU. Han åpner magen til Oskar, og viser røntgenbilder til Gestapo, som lar seg overbevise om at Oskar er døende.
Sara Bernstein
Sara blir arrestert 26. november 1942. Familien til Sara blir fengslet på Bredtvet i Oslo. Sara blir løslatt, på mirakuløst vis. Hun får et lønnlig håp, og trygler om å få med seg lillebroren på fem år. Men bønnene hjelper ikke, og Sara ser familien for siste gang.
Sara og Oskar møtes igjen i Narvik, men de bekymrer seg for familien, og meldeplikten er strammet inn. I tillegg blir de strengt overvåket. Imidlertid har de flaks: I siste liten får Oskar og Sara hjelp av lokale motstandsmenn. De ansatte i NSB skjuler dem i lokomotivet på et godstog. Oskar er utrustet med cyandid. Tyskerne skal ikke slå kloa dem levende.
Farten på toget øker, den bitende vinden trenger gjennom veggene og lukene i taket. Til slutt stopper toget ved grensen, og Sara og Oskar hører tyske brøl og kommandoer. Det forfrosne paret tør verken å bevege seg, eller å puste. Toget kjører videre mot grensen etter en times tid. Endelig kan de slippe lettelsen og jubelen løs.
Ekteparets flukt endte godt, fordi de fikk hjelp av gode medmennesker. Oskar ble reddet av leger som satte menneskeverdet over angiveri. Flukten i et lokomotiv over grenser kunne endt med katastrofe dersom utro tjenere i NSB hadde tystet til Gestapo.
Slaget om Narvik
Alle var ikke like heldige, og Oskar og Sara har lidd store tap: Faren hans er skutt, en onkel og flere fettere er borte. Sara mistet hele familien og alle sine fire søsken i Auschwitz. Sara og Oskar kom aldri over disse tapene, og ble værende i Sverige.
Det norske samfunnet preges av en høy grad av tillit, både til offentlige instanser og til andre medmennesker. Listhaugs oppfordring til angiveri rokker ved denne umistelige tilliten. Hun har også sagt at menneskerettighetene må vike for å trygge befolkningen. Frp vil øke bruken av lukkede mottak. Dette gjelder for asylsøkere med uavklart identitet, og for søkere som har fått avslag og skal sendes ut. Utspillet føyer seg inn i en politikk der noen ikke har de samme medfødte rettighetene som andre. Et parti i regjering bør holde seg for god til kynisk og lettvint populisme. Vi trenger mer medmenneskelighet og varme i samfunnet, ikke hat og mistenksomhet.
Det er forskjell på å bli sendt i døden i konsentrasjonsleir og å dra på ferie til et trygt land.
Det nærmer seg valg og det gjelder å nazifisere Fremskrittspartiet virker det som.
Bedre å ta en diskusjon basert på fakta enn å spille på følelser.
Ikke akkurat gasskammere som står og venter på sfolk med flyktningestatus som reiser hjem på ferie.
Jødene ble uskyldig internert og sendt til sin død.
Asylsøkere som har løyet seg til asyl og drar hjem på ferie til det landet de flyktet fra ved første anledning har brutt norsk lov, fått opphold på feilaktig grunnlag og bør følgelig sendes tilbake til sine hjemland, hvor de ikke er forfulgt men kan leve sine liv på lik linje med resten av sine landsmenn.
Forskjellen er altså å ta livet av uskyldige på den ene siden, og å sende personer tilbake til sine hjemland, hvor de er trygge på den andre siden.
Sammenligningen kan altså ikke forsvares om man evner å forholde seg til fakta.
Men angiveri er uansett et interessant ord. Det benyttes gjerne om personer som tyster på opprørere mot et illegitimt, autoritært styre, hvor angiveren ødelegger for legitim motstandskamp og går autoritære krefters ærend. Gjerne for egen vinning.
Igjen er ikke dette tilfellet her. Å si ifra når det begås lovbrudd er ikke «angiveri». Varsling er nok et bedre ord.
Og varsling er også et interessant konsept. Når bør en varsle og når bør en ikke varsle?
De fleste ville være enig i at det er greit å ringe politiet om man blir vitne til at noen torturerer eller mishandler noen. Eller om man blir vitne til tyveri. Så slike forbrytelser mot privatpersoner er det åpenbart akseptert å varsle om. Men hva med forbrytelser mot staten? Om du oppdager at naboen snyter på skatten eller driver med trygdesvindel? Staten vil sikkert mer enn gjerne ha tips i slike saker, ogg oppfordrer gjerne også til å varsle, så det er ikke noe nytt Listhaug oppfordrer til, men sosialt akseptert er det vel neppe å varsle om naboens forhold, enten han er trygdesvindler, eller har svindlet seg til opphold i Norge.
Men «angiveri» er det uansett ikke, slik vi vanligvis benytter det ordet, og det kan ikke sammenlignes med å sende uskyldige i døden.
Da er vi på en helt annen klode.
Og – jøder som flyjtet fra nazistene reiste ikke tilbake til Nazi-Tyskland på ferie eller til naziokkuperte land. Jøder som flyktet fra nazistene var reelle flyktninger. Kan man reise på ferie til hjemlandet og atpåtil sende barna sine på skole i land man angivelig er i livsfarer i, strider det mot min fornuft å anse dette som reelle flyktninger.
Dere kan si hva det vil, men det vekker ikke min sympati at noen misbruker flyktningeinstituttet og tar plassen til reelle flyktninger.
Under annen verdenskrig dro jødiske familier på ferie til Auschwitz for å hindre at ungene deres skulle bli for tyske. Men nå ønsker Listhaug å gjenopplive Gro Harlem Brundtlands nabokjerring for å gjøre muslimers konsentrasjonsopphold i hjemlandet permanent. Dette gufset fra den sosialdemokratiske fortiden bringer naturlig tankene mine over på den gangen da nazistene skrudde på gassen.
Vi trenger mer medmenneskelighet og mindre Zyklon B i det norske samfunnet.
https://www.nrk.no/ytring/jeg-nekter-a-angi-elevene_-listhaug-1.13632193
Herregud er der mulig å være så totalt historieløs? Håper virkelig ikke dette er gjengs for den oppvoksende generasjon. De som har skrevet historien og bygd landet fortjener så mye mer…
Vi har allerede påbudt angiveri her i landet, som de har i de fleste andre land. Norges lover har vel ett og annet å si om å ikke anmelde lovbrudd?
Prinsippløse hyklere. Argumentet deres for at innbruddstyver skal ha tilgang til informasjon om hvor mye folk tjener er jo nettopp at dette systemet skal gjøre det lettere med angiveri (ang. skatt) ……..
(Radikalportal fjerner innlegg de selv ikke liker fra denne siden, som derfor ikke er en debattside. Dette innlegget kommer til å bli fjernet.)
Å samstille en norsk politiker som driver arbeiderparti-politikk på innvandrings fronten (og er ærlig om det) med nazister, samtidig som en har et uproblematisk forhold til folkemordene i sovjet (man ser aldri ut til å høre noe om moxnes&co fra radikalportal), ja hva skal en si?
Jeg har stemt AP stort sett i hele mitt liv, ved et par anledninger SV. Den ekstreme manglende evnen til å kunne diskutere ting åpent, som venstresiden engang hadde (jeg kan huske det), er nå borte. Det er ikke lenger venstresiden som står for rasjonell diskusjon, så noen andre må lede vei. Jan Bølers respons på SSBs tall tidligere denne uken var at vi trenger en strengere innvandringspolitikk – nå tør han endelig si det.
På mandag stemmer jeg FRP.
((Vi fjerner kommentarer som bryter med de veldig enkle reglene våre for debatt. Les dem, følg dem og kommentarene dine blir stående. Denne bryter klart med punkt to i debattreglene.))
Radikalportal.no fjerner etter eget skjønn kommentarene til denne artikkelen, og dette er ikke en debattside. Radikalportal.no er like interessert i en åpen debatt som radikale muslimer.
Det er ikke rart den tradisjonelle venstresiden taper i hele vesten.
Det er tragisk det som skjer. Det finnes rett og slett ingen troverdige sosialistiske partier eller medier i Norge igjen. All dialog og debatt har forsvunnet fra venstresiden. Enten, som her, regelrett fjernes kommentarer. I det offentlige rom utsettes man for sosiale sanksjoner, latterliggjøres og blir kalt rasist dersom en våger å snakke om misbruk av kvinner i muslimske miljøer. Venstresiden graver sin egen grav. Det nye venstre som klart kommer til å oppstå i kjølvannet kommer til å være i stand til å føre nøkterne dialoger, også om innvandring. Dessverre er den tragiske Sylvi Listhaug den eneste som er i stand til dette i norge i dag.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte på vegne av venstresiden som jeg egentlig identifiserer meg med.
Punkt to i debattreglene, usaklighet.
Hvis jeg vil at et argument ikke skal bli ført, så definerer jeg det som usaklig og fjerner det fra debattsiden. Saklig!
Radikalportal.no fjerner etter eget skjønn kommentarene til denne artikkelen, og dette er ikke en debattside. Radikalportal.no er like interessert i en åpen debatt som radikale muslimer.
Venstresiden fortsetter sin intensjonelle ensidige fokus, som er noe av årsaken til at FRP kommer til å gjøre et brakvalg i morgen – folk er lei av det. Når var sist det ble sluppet en artikkel her om hvor forferdelig partiet rødt er? Svaret er aldri. Når venstresiden har blitt like nyanserte som det høyresiden er i dag, stemmer jeg SV igen. Radikalportal.no: få like høy kvalitet som document.no! Gjenopprett norsk venstreside!
Artikkelforfatteren fortjener utvilsomt honør for å ha bragt et viktig tema på banen; krigen i Nord-Norge generelt og jødeutryddelsene sammested spesielt er temaer som så absolutt fortjener en bredere omtale enn det som har vært tilfellet tidligere. Det er åpenbart gode forhåndskunnskaper om dette temaet som ligger til grunn for artikkelen.
Artikkelen skjemmes imidlertid av forsøket på å klistre nazismens forbrytelser til en ansvarlig statsråd som – selv om hun til tider opptrer svært uvørent – ikke gjør annet enn å anmode folk om å melde fra om lovbrudd; en oppfordring også sosialdemokratiske statsråder jevnlig har kommet med.
Punktet om å «bryte menneskerettighetene» osv. er interessant. Det er et udisputabelt faktum at Arbeiderpartiet i sitt langtidsprogram åpner for en gjennomgang av bl.a. flyktningekonvensjonen for å tilpasse den dagens situasjon. De samme tanker har for øvrig vært fremmet av Arbeiderpartiets søsterparti i Danmark, som støtter den borgerlige regjeringen i sine bestrebelser på å gjennomføre nettopp en slik revisjon. Det er bebudet at Danmark vil bruke sin kommende formannsperiode i Europarådet til å ta initiativ i så måte.
Min konklusjon er at en god artikkel skjemmes av simpel brunbeising, og det er temaet altfor viktig til.