At Bergens Tidende er en borgerlig avis er velkjent – det står tross alt eksplisitt i formålsparagrafen – og at kommentariatets briller blir ekstra blå når det er valgkamp, er heller ingenting nytt. Det så vi tydelig for eksempel for to år siden da avisen på valgdagen advarte først og fremst mot en venstreside som visstnok ville sette økonomien i byen over styr – etter tolv borgerlige år hvor gjelden var tredoblet og enorme offentlige eiendeler solgt ut.
Troverdigheten har med andre ord lenge vært tynnslit når argumentasjonen krasjer så totalt med virkeligheten som i slike ledere, men at anstendigheten også skulle havne på sjøen i desperasjon over dårlige vinnersjanser, er det virkelig triste for den en gang så respekterte institusjonen.
For i denne valgkampen har avisen utført stadig flere ufine angrep på opposisjonen. Et spesielt grelt eksempel i så måte, var da Frøy Gudbrandsen 23.august skrev at Ap manglet statsrådskandidater fra Hordaland. At det er usant er nå en ting – og det også er direkte usmakelig med tanke på alle de politiske talentene som ble drept av en høyreekstremist for fem år siden gjør det verre.
LES OGSÅ: Media som motstander
Likevel er det Eirin Eikefjord som tar den mørkeblå kaken når det kommer til svak analyse. 5. september forsøker hun å forklare Arbeiderpartiets fall med frykten for Rødt og MDG – velgerne går visst over til røde og grønne partier fordi de er redd for rød og grønn politikk. Forstå det dem som kan! I stedet faller altså Arbeiderpartiet fordi folk vil ha mer høyrepolitikk. Og det er nok riktig i BTs kommentaravdeling. Men også bare der.
For som Klassekampen rapporterte 4. september, så ønsker 61% å stoppe det enorme ressurssløseriet som velferdsprofitører innebærer. Like mange (61%) mener også at de økonomiske forskjellene er blitt for store i Norge, mens som det ble dokumentert i YS sitt arbeidslivsbarometer i fjor, er oppslutningen om regjeringens arbeidslivspolitikk svak, samtidig som det nå er flere som er villig til å begrense norsk oljeproduksjon for å få ned utslipp (44% mot 42%).
Vi tror heller ikke de meningsløse norske bombetoktene i land som Libya, Irak og Afghanistan – som spiller en direkte rolle i å skape de flyktningstrømmene vi ser på tv og som vår regjering nekter å hjelpe – er spesielt populære blant vanlige velgere. I hvert fall ikke når vi vet at det er satt av 270 milliarder til nye bombefly – penger som ellers kan brukes på de kostbare løfter Eikefjord kritiserer.
Ser man på den konkrete politikken, er altså velgere ikke så uenig med hverken Rødt eller MDG som BT synes å tro.
LES OGSÅ: Fra kritisk til aktivistisk presse
Vi respekterer at skribenter som Frøy Gudbrandsen og Eirin Eikefjord i tråd med avisens politiske grunnsyn ønsker gjenvelgelse av Erna Solberg og en ny periode med polariseringsminister Sylvi Listhaug. Men vi håper at avisen heretter vil ha anstendighet nok til å også omtale meningsmotstandere med respekt, og ta inn over seg at Rødt og MDG er i vekst fordi velgere er misfornøyde. Ikke bare med kommentatorenes foretrukne samfunnsutvikling mot mer ulikhet og en fullstendig økologisk katastrofe – men også med det rød-grønne alternativet som tross alt heller ikke klarte å demme opp for denne utviklingen. En stemme til et av våre to partier er nettopp en garanti for det motsatte. Ikke bare for en ny regjering, men en regjering som er både rødere og grønnere – og slik kan ta Norge i en helt ny – men nødvendig retning.
Isak Lekve, Rødt
Diane Berbain, MdG
Denne kommentaren ble refusert i Bergens Tidende.
