Arbeidsfolks erfaringer trengs i miljø-og klimakampen!

Fra klimamarsjen 2014. Foto: South Bend Voice

Vi etterlyser flere modige politikere som vil ivareta faglige rettigheter og en sunn maktbalanse i arbeidslivet samtidig som vi kutter klimagassutslipp, omstiller oss og sikrer at våre barn og barnebarn har en jord å leve på.

Ingunn Gjerstad
Om Ingunn Gjerstad (2 artikler)
Ingunn Gjerstad er leder for Handel og Kontor region øst, nestleder i Oslo /Akershus HK.

Oslo/Akershus Handel og Kontor deltar i klimamarsjen Vendepunkt lørdag 2. september kl.13 fra Sjøsiden av Oslo S (Christian Fredriks plass). Vårt årsmøte tok i fjor stilling til at vi ønsker Norge i front for miljø, anstendig arbeid og bærekraftig forbruk.

Handel og Kontor tilsluttet seg Klimavalgalliansen i år. Sammen med Fagforbundet, Framtiden i våre hender, kirkelige organisasjoner og mange flere tar vi miljø- og klimatrusselen på alvor. Verdens ressurser er begrenset, og en økonomi basert på stadig økonomisk vekst og økt forbruk i de rike landene er ikke mulig. Avfallsproblemene vokser oss over hodet. Flere av våre kampsaker har miljøbudskap i seg, for eksempel søndagsåpent og at vi må bort fra bruk- og kast-mentaliteten og jobbe for et balansert og rettferdig forbruk internasjonalt slik at verden blir mer rettferdig.

Som HK-medlemmer har mange av oss et særskilt fortrinn ettersom vi er bindeledd mellom leverandør og forbruker. Gjennom partssamarbeidet i den enkelte bedrift, kjede og konsern kan vi bidra til å gjøre en forskjell nasjonalt og internasjonalt slik at flere forbrukere kan gjøre bedre valg. Tiltak her er at program for miljøkompetanse i varehandelen tas i bruk av flere samt at vi bidrar til at produksjon og transport kan organiseres etisk, miljø- og klimavennlig.

Kravene vi slutter opp om i Vendepunktmarkeringen er;

La oljen i Arktis ligge
Skal Paris-målene nås må mesteparten av olje og gassen bli liggende i bakken.

100 000 nye klimajobber
Regjeringen må satse på arbeidsplasser for fremtiden som bidrar til å redusere klimagassutslipp og omstille Norge.

Vis klimarettferdighet
Norge må følge opp sine forpliktelser med kraftige utslippskutt innenlands, og øke støtten til omlegging og skadebegrensning i Sør

I Norge er vi gode på omstilling. For å bygge et bærekraftig Norge må fagbevegelsen kreve at klimaomstillingene skal ivareta arbeiderrettigheter og fordeling. Når vi deltar i klimamarsjen lørdag 2. september er det fordi vi ønsker klimasakene høyere på agendaen i valgkampen.

Vi fagorganiserte er nødvendige medspillere for politikere som ikke vil redusere våre rettigheter og arbeidervern, slik sittende regjering har gjort. Vi etterlyser flere modige politikere som vil ivareta faglige rettigheter og en sunn maktbalanse i arbeidslivet samtidig som vi kutter klimagassutslipp, omstiller oss og sikrer at våre barn og barnebarn har en jord å leve på.

Her kan du lese mer om arrangementet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Gerten

    Det er trist så mange tror vi har en vesentlig innflytelse på klima. I visse kretser er det upopulært å være skeptiker, trolig fordi folk ikke har undersøkt den usikkerheten som fins. 97% konsensus er tilbakevist. Klimamodellene bommer, 97% av dem. Uvesentlig temperaturøkning de siste 20 år. Siden media maser om farene, glir det inn i folk.
    Dette tar konsentrasjonen bort fra krig og utbytting verden rundt og fra all urettferdighet med NATO og EU og EØS.
    Hilsen
    Gerhard Prøsch

  • Sven007

    Jeg mener at det er viktig at klimaproblematikken kommer høyere opp på den politiske agendaen også i Norge. Derimot er jeg mer enn skeptisk til dem som mener de sitter med de riktige svarene og hvilke tiltak som skal settes inn. Ingunn Gjerstad synes å falle i denne gruppen.
    Veldig mange både forstår og er enige i at menneskeskapt virksomhet påvirker klimaet, og har gjort det lenge. Dermed følger det ganske enkelt at vi må se på hva vi gjør og se etter hvor og hva vi kan forbedre.
    Og det gjøres hele tiden. At Ingunn Gjerstad likevel tror at utviklingen går lineært er faktisk hennes feiltakelse. Hun står allerede på siste vogn og er i ferd med å falle av toget.
    Det er selvsagt greit å mene at vi må få en slutt på bruk og kast mentaliteten, men begrepet er idag så innholdsløst at det grenser mot den rene klisjeen. Det synes jeg ikke er noen god invitasjon til en viktig debatt.
    At avfallshaugene vokser oss over hodet var et bra bilde rundt 1975, men kanskje ikke like dramatisk i 2017 tatt i betraktning at avfallshauger idag behandles som en viktig økonomisk ressurs?
    Og er jeg bare reaksjonær når jeg lurer på hvorfor en økonomi som satser på økonomisk vekst og økt forbruk er umulig i de rike landene? Og hvorfor kan man ikke flytte den modellen også til fattige land. Ressursene er selvsagt begrenset, men det det er vel mulig å tenke seg at ressursbasen kan utvides? Det regnes normalt som et prisspørsmål, men er kanskje like mye et sprørsmål om teknologi.
    Jeg tror at Ingunn Gjerstad ville ha funnet endel meningsfeller blant veverne som knuste de første automatiske vevmaskinene.
    Det kan være fristende å be om presisering av hvor de 100 tusen nye klimajobbene skal komme, og hva de egentlig skal beskjeftige seg med, men jeg regner med at dette er et ideologisk spørsmål som neppe kan diskuteres. Her er vi på troens område.

  • Sven007

    Jeg mener at det er viktig at klimaproblematikken kommer høyere opp på den politiske agendaen også i Norge. Derimot er jeg mer enn skeptisk til dem som mener de sitter med de riktige svarene og hvilke tiltak som skal settes inn. Ingunn Gjerstad synes å falle i denne gruppen.
    Veldig mange både forstår og er enige i at menneskeskapt virksomhet påvirker klimaet, og har gjort det lenge. Dermed følger det ganske enkelt at vi må se på hva vi gjør og se etter hvor og hva vi kan forbedre.
    Og det gjøres hele tiden. At Ingunn Gjerstad likevel tror at utviklingen går lineært er faktisk hennes feiltakelse. Hun står allerede på siste vogn og er i ferd med å falle av toget.
    Det er selvsagt greit å mene at vi må få en slutt på bruk og kast mentaliteten, men begrepet er idag så innholdsløst at det grenser mot den rene klisjeen. Det synes jeg ikke er noen god invitasjon til en viktig debatt.
    At avfallshaugene vokser oss over hodet var et bra bilde rundt 1975, men kanskje ikke like dramatisk i 2017 tatt i betraktning at avfallshauger idag behandles som en viktig økonomisk ressurs?
    Og er jeg bare reaksjonær når jeg lurer på hvorfor en økonomi som satser på økonomisk vekst og økt forbruk er umulig i de rike landene? Og hvorfor kan man ikke flytte den modellen også til fattige land. Ressursene er selvsagt begrenset, men det det er vel mulig å tenke seg at ressursbasen kan utvides? Det regnes normalt som et prisspørsmål, men er kanskje like mye et sprørsmål om teknologi.
    Jeg tror at Ingunn Gjerstad ville ha funnet endel meningsfeller blant veverne som knuste de første automatiske vevmaskinene.
    Det kan være fristende å be om presisering av hvor de 100 tusen nye klimajobbene skal komme, og hva de egentlig skal beskjeftige seg med, men jeg regner med at dette er et ideologisk spørsmål som neppe kan diskuteres. Her er vi på troens område.
    Kanskje det også er hovedproblemet i dene analysen?