Å ha et godt sted å bo er grunnleggende for trygghet, tilhørighet og et likestilt samfunn. Uføre vil bo som andre, men har ikke samme valgfrihet. Det er stor mangel på tilgjengelige boliger og gode kommunale leieleiligheter. Prisnivået er for høyt til å kjøpe bolig uten lønnsinntekt, og for mange uføre går en stor andel av inntekten til boutgifter.
Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.
De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken.
Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp.
Vi mener at gode levekår for uføre, mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom må sikres – noe annet er uakseptabelt. Det norske samfunn burde ikke være bekjent av at uføre har dårlige levekår.
Det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen. Alle fortjener å leve et anstendig liv. For det første må den midlertidige skjermingsordningen fra 2015 bli permanent, og samtidig ivareta alle uføre på en bedre måte.
Vi trenger flere virkemidler som sikrer gode boforhold for mennesker med funksjonsnedsettelser som lever av uføretrygd, blant annet ved å sikre gode bo- og tjenestetilbud for unge som vil bo i egen bolig. Samt videreutvikle boligsosiale virkemidler som bidrar til at flest mulig uføre kan eie egen bolig.
Husbanken har mange gode ordninger og tilskudd som kan støtte opp under å etablere seg og leve i egnet bolig. En koordinert og effektiv utnyttelse av de økonomiske virkemidlene i Husbanken kan spare kommunen for utgifter og bidra til starten på en boligkarriere for den enkelte.
Bostøtten er også et viktig virkemiddel for at flere lavinntektsgrupper kan eie sin egen bolig. I kombinasjon med Startlån og andre boligsosiale virkemidler, er bostøtten en avgjørende faktor for at det skal være mulig å kjøpe egen bolig. Alle uføre, også unge, fortjener muligheten til å leve et anstendig liv. Vi forventer at stortingskandidatene tar uføre på alvor, og forplikter seg til å bedre deres levevilkår. Heving av inntektsgrensa for bostøtte er et riktig grep.
Stortingskandidater: hvordan vil ditt parti jobbe for å sikre bedre levekår for uføre?
Bostøtten til uføre må og bør opp, og det er fint at noen bryr seg og at jeg kan lese dette her.
Fortell meg gjerne hvor jeg ellers kan lese dette.
Det er viktig med nok penger til velferdsordningene.
Når eller hvis oljeinntektene svikter, bør det komme en kjempedugnad for å finne løsninger og muligheter til nok inntekter, nok jobber, nok verdiskapende produksjon og eksportverdier.
Det hjelper ikke å kaste kunnskaper og fakta og viten om økonomiske realiteter i søpla.
Gode velferdsordninger krever gode inntekter og god verdiskaping og lønnsom produksjon her i landet.
.
Norge har penger nok. Bare se på de gigantsummene som sløses vekk på utlendinger. Jeg minner også om millionlønningene til stortingsrepresentantene.
Jeg velger å peke på at det er inntektsmuligheter.
Ingen kan ta det for gitt at det alltid blir nok til alt når inntektssiden glemmes eller sensureres bort eller forties.
Vi er nok uenige her.
Jeg vil fortsette å være på løsnings-siden.
Det betyr å alltid se etter muligheter til inntekter som kan sikre velferden best mulig.
Jeg velger å være redelig og rett på sak. Pengene må tjenes og skaffes av noen og ett sted og på en måte. Oljen varer ikke evig.
Det er mange andre enn stortingsrepresentantene som har høy lønn og store inntekter. Veldig mange andre.
Høye inntekter må høvles ned. Mer likelønn gir mer i påsan til uføre og gamle.
Skattlegging av høye inntekter må vurderes ut fra fakta og kompetanse og logikk og målsettinger og samfunnsbehov og ikke ut fra primitivt klassehat og ikke ut fra sjalusi og hat og følelser og impulser,
Verdier skapes ikke med hat og impulser og sjalusi.
Verdier skapes med arbeid og med kunnskaper og med planlegging og analyser og ikke med hat og følelser og impulser.
Løsningene må baseres på logisk tenking og fakta om virkeligheten.
Kunnskaper og innsatsvilje og arbeidsvilje og disiplin og utdannelse og kompetanse bør belønnes.
Dette med hat, impulser og klassehat, får stå for din regning. Slikt er ikke min agenda. Forøvrig, typisk hersketeknisk banal retorikk, du her demonstrerer. Useriøst, rett og slett. Poenget her er at inntektsutjevning vil frigjøre mye mer til svake grupper. Jeg sier heller ikke at alle skal tjene likt, men helt klart er det behov for utjevning i dagens Norge. Og…kunnskaper, ERFARING, talent, alders visdom og disiplin skal så absolutt belønnes. Det er ikke det denne diskusjonen dreier seg om.
Trygda må også opp. Uførepensjonister og minstepensjonister må få mye mer i påsan!