Du som er ansatt i helsevesenet og som løper på jobb for å rekke over alt slik at du får vondt i beina. Du som har dårlig samvittighet hver eneste dag for alle du ikke klarte å gi omsorg. Det er din skyld – ta et mindfullnesskurs. For du har en negativ innstilling og tenker feil. Vær takknemlig for at du har en jobb.
Du som er ansatt på kontor og får mer e-post og telefoner enn du klarer å håndtere. Du som sitter foran en skjerm hele dagen og får vondt i nakken og skuldre. Det er din skyld – meld deg opp på Yoga, for du må lære deg å slappe litt av.
Du som jobber i akademia og har et stadig press på deg for å levere og du kjenner du mister lysten til å leve. Det er din skyld – kjøp deg en fargeleggingsbok for voksne.
Du som er student og sliter med ensomhet. Det er din skyld – ta i mot når fastlegen byr deg antidepressiva. Kjøp også en selvhjelpsbok, eller ti.
Du som stadig føler på stress og som kjenner at det er tungt for deg å trekke pusten. Du som føler det blir alt for mange inntrykk og alt for mye støy for deg. Det er din skyld – du kan kalle deg selv introvert fra nå av.
LES OGSÅ av Wibeke Bergheim: Mens jeg venter på valgløftet mitt — min trygdesveis
Du som jobber som bussjåfør og som knapt rekker å gå på do i arbeidstiden. Det er din skyld – du valgte dette yrket selv. Ta på deg en voksenbleie og jobb hardere.
Du som er mor og jobber fulltid og som tar deg selv i å sitte på innelåst på badet der du lar tårene strømme fritt fordi du er så sliten. Det er din skyld – bruk av tiden du ikke har til å engasjere deg i politikken for forandring.
Du som er mor og jobber deltid for å kunne ta vare på barna dine og gamle og syke foreldre, og som taper både feriepenger, pensjonspoeng og økonomisk frihet. Det er din skyld – jobb fulltid.
Du som sliter med å komme deg inn på boligmarkedet, eller har et boliglån du knapt håndterer. Det er din skyld – du skulle ha arvet penger, eller hatt rike foreldre som kunne ha kausjonert for deg.
Du som er ufør og knapt har penger til livsopphold. Det er din skyld – du skulle ha tenkt deg om før du fikk en skade eller en sykdom.
Du som står foran speilet og griner fordi du ikke synes du er noe særlig pen, etter å ha sammenlignet deg selv med retusjerte modeller. Det er din skyld – ta en operasjon for alt det du er misfornøyd med.
Du som jobber med kroppen, som sjauer eller snekker, og som ser at bransjen din blir bare mer og mer useriøs. Det er ikke din skyld – legg skylden på en innvandrer.
Du som peker på at de rike får skattelettelser på bekostning av de som har lite fra før – du er bare misunnelig på de med penger!
LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte lønna til vanlige folk
Det finnes ikke et samfunn
I 1987 uttalte Margaret Thatcher (statsminister i Storbritannia 1979-1990) at det finnes ikke noe slikt som et samfunn, bare individer. Hun fikk god drahjelp av Ronald Reagan (amerikansk president 1981 – 1989), der de begge sørget for et politisk økonomisk skifte med skattelettelser, sparsomhet i offentlig forbruk, privatisering og fagforeningsknusing som resultat.
Reagan var en stor beundrer av Ayn Rand (russiskfødt amerikansk forfatter og filosof, 1905 – 1982) – hun som sa:
Egoisme er en dyd som bør fremelskes hos det enkelte individ. Det er nemlig kampen om profitten som skaper de beste menneskene og som gjør de rike enda rikere.
Rand skapte objektivitismen, et filosofisk system som bygger på individualisme, rasjonalitet, egoisme og politisk frihet som hun mener bare kan realiseres blant annet ved å fjerne all offentlig velferd og reguleringer.
Flere av dagens statsråder innrømmet under valgkampen i 2013 at de har bøkene til Ayn Rand som sitt viktigste politiske manifest, slik som Sylvi Listhaug, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen.
Siden Thatcher og Reagans tid har individualismen og egoismen fått et stadig sterke grep om oss og våre folkevalgte.
LES OGSÅ: Rikingenes egne ord om hvor grufullt det er å være rik
Retorisk avledningsmanøver
I Norge er det særlig Høyre og Fremskrittspartiet som forfekter denne ideologien, der de mener at den enkelte har ansvaret for seg selv og sin situasjon, ingen andre. Eller de setter oss opp mot andre svake grupper, svake grupper som mennesker på flukt fra krig og nød, for å fullføre sin retoriske avledningsmanøver i sin privatiseringsiver.
Men de tar feil. Det er ikke den enkeltes skyld. Mennesket er et flokkdyr, og vi har det aller best når vi tar vare på hverandre. For det finnes et samfunn, et samfunn vi må ta tilbake.
I Norge har vi ennå en velfungerende velferdsstat, men denne er under hardt angrep. De rike blir rikere, de fattige blir mer fattige, og aldri har vel gapet mellom disse vært større. Ingen har det godt i en slik situasjon. Så hva kan vi gjøre?
Vi kan starte med å se bak ordene, se hva de egentlig sier: – du får skylda, for vi vil tjene enda mer penger på deg, dine barn og din familie.
For du er ikke misunnelig, det er ikke din skyld, og du har all rett til å bli forbanna.
«I Norge har vi ennå en velfungerende velferdsstat, men denne er under hardt angrep.»
Den norske velferdsstaten er ganske riktig under hardt angrep, men ikke av rike mennesker.
Høyre og FrP er dessuten ganske langt unna Ayn Rand sin filosofi, de er en del av en sosialdemokratisk tradisjon i Norge. De prøver bare å dempe de galopperende utgiftene til en stadig mer generøs velferdsstat, og mener at det skal lønne seg å arbeide.
«….de mener at den enkelte har ansvaret for seg selv og sin situasjon, ingen andre.»
Ayn Rand sin filosofi stikker nok litt dypere enn du tror/skjønner. Hun mener at mennesker er i stand til å ta vare på hverandre uten at et stort statsapparat organiserer det hele. Utfra dette kan man gjerne si at hun har et fundamentalt positivt menneskesyn.
Hennes «egoisme»-begrep er et helt annet det du tenker/forestiller deg. Hun mener bl.a. at når mennesker hjelper andre av FRI VILJE, så er det implisitt at dette skjer utfra et egosentrisk ståsted. Altså hos henne er egosentrisme = fri vilje, for hvor ellers skal denne frie viljen komme fra, om ikke fra egoet?
Hvor hevder så Ayn Rand dette? Hun var da skeptisk til veldelighet også, og hvem vil egentlig gidde å hjelpe fattige når man er rene egoister?
Feil!
Hun var ikke skeptisk til veldedighet, og hun ga faktisk ganske mye til veldedighet da hun ble velstående.
«hvem vil egentlig gidde å hjelpe fattige når man er rene egoister»
Dette har du fått svar på mange ganger før. Egoisme betyr ikke å være et overfladisk monster som tråkker over og gir faen i alle. Bortsett fra noen ekstreme psykopater o.l. er vi alle sosiale dyr som er interessert i andres velvære (og da spesielt folk med samme verdier som oss).
Hun ga penger til Israel, ikke akkurat å donere bort til de svake og fattige for å si det mildt. Dere lager rett og slett deres egen definisjon av egoisme. Det er forøvrig en vanlig kritikk av Ayn Rand at hennes filosofi fremsto noe sosiopatisk. Dette ser man også når hun lovpriste barnemorderen William Hickman.
Dere har forøvrig etter en haug av oppfordringer ikke klarte å vise til et eneste eksempel på at veldelighet faktisk fungerer i et industrialisert samfunn.
«Hun ga penger til Israel»
Men ikke bare det, også mange andre!
» ikke akkurat å donere bort til de svake og fattige for å si det mildt.»
Jo, det var forøvrig det og. Israel var ganske svake mot sine motstandere på denne tiden.
«Dere lager rett og slett deres egen definisjon av egoisme. »
Stikk motsatt. Det er moderne altruister som prøver å pervertere begrepet for å villede folk bort ifra det faktum at det finnes et alternativ til altruisme. Den klassiske og mest nyttige definisjonen av egoisme er omtanke for sin egeninteresse.
«Det er forøvrig en vanlig kritikk av Ayn Rand at hennes filosofi fremsto noe sosiopatisk. »
«Vanlig kritikk», «fremstod som» = «jeg vil påstå noe uten at jeg kan bevise det»
«Dette ser man også når hun lovpriste barnemorderen William Hickman.»
Som vi har nevnt for deg tusen ganger før kalte hun denne morderen et monster. Det er ikke akkurat lovprising.
«Dere har forøvrig etter en haug av oppfordringer ikke klarte å vise til et eneste eksempel på at veldelighet faktisk fungerer i et industrialisert samfunn.»
Hvorfor i allverden skulle det ikke «fungert»? Er det en paranormal kraft som forhindrer folk i å være veldedige i et fredelig samfunn??
Det med at Israel var svakt på starten av syttitallet blir å strekke det for langt… Israel var kun svake mot sine motstandere i 1947-8. Etter det var de ganske klart overlegne, ved at muslimene ikke engang klarte å vinne når de tok israelerne med overraskelse i 1973. Det er langt ifra å gi penger til fattige eller spesielt fattige i eget land. Hva annet var det hun ga penger til? Var bare Israel jeg så henvist til på nettet?
Igjen, vis til empiri som gjør det sannsynlig at privat veldelighet vil fungere? All historisk erfaring peker nemlig på det stikk motsatte. Hva er det så i objektivismen som oppfordrer folk til å gi til veldelighet?
Har du forøvrig noen kilder som hevder det motsatte av disse?
https://rationalwiki.org/wiki/William_Edward_Hickman
https://www.dailykos.com/stories/2011/4/19/968385/-
I et Ayn Rand-samfunn er staten redusert til et minimum (inklusive det organiserte velferdssystemet). Det meste i et slikt samfunn blir da basert på privat eiendom og private initiativ. Veldedighet blir derfor en hjørnestein i et slikt samfunn. Hadde Ayn Rand vært prinsipielt imot veldedighet, så ville hennes filosofi vært selvmotsigende.
Hun var ikke prinsipielt imot veldelighet, men hun understreket også at det ikke var noen moralsk plikt, og ser man på virkeligheten så er det nettopp i samfunn hvor det ses på som en moralsk plikt at folk faktisk gir noe. Det å understreke at noe ikke var nødvendig og at man ikke burde ha dårlig samvittighet for å ikke gi til veldelighet, er veldig langt fra å oppfordre til eller si at det er en hjørnestein i samfunnet!