Hva vi gjør når det ikke regner

Stillbilde fra Thank You For The Rain. Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media

Thank You For The Rain viser småbonden Kisilu Musya som blir klimaaktivist og reiser til klimatoppmøtet i Paris etter at ekstremvær rammer landsbyen hans. - Med målbevissthet og kan vi løse dette, sier han til Radikal Portal.

Thomas Hill
Om Thomas Hill (7 artikler)
Thomas Hill er kulturskribent og utdannet litteraturviter.

Hvem skal ta ansvaret for ekstremværet vi har sett over hele verden de siste årene, og hvordan kan vi mobilisere folk til å leve mer bærekraftig? I samarbeid med den norske klimaaktivisten og dokumentarfilmskaperen Julia Dahr forteller jordbruker og far til ni Kisilu Musya om hans kamp mot klimaendringene i Kenya. Resultatet er en helaftens dokumentar om en manns reise fra en tørkerammet kenyansk bondelandsby til klimatoppmøtet i Paris i 2015. Denne uken er han i Norge for å presentere filmen på Arendalsuka.

Kisulu Musaya fra dokumentaren Thank You For The Rain, her ved Akerselva i Oslo. Foto: Thomas Hill.

LES OGSÅ av Thomas Hill: I, Daniel Blake — et lavmælt oppgjør med nyliberalismen

Å leve av jorden
Da han var ferdig med skole jobbet Kisilu ni år i en nærliggende by, men etter en tid i byen følte han at han mistet meningen med livet, og at han heller ville skape en framtid for seg selv og familien, ikke bare jobbe for noen andre for å klare seg kortsiktig. Kisilu kom frem til at han ønsket å involvere seg i noe langsiktig, noe som kunne få større ringvirkninger. Da bestemte han seg for å ta opp jordbruk for å kunne sørge for familien på samme tradisjonelle vis som faren hans hadde gjort da han selv var barn. I og med at han hjalp faren med bruket fra barndommen av, antok Kisilu at han ville kunne lykkes ved å følge det han hadde lært da:

— Jeg fulgte alle de samme skrittene som faren min gjorde da jeg var ung. Jeg planla nøye. Men likevel fikk jeg aldri like gode avlinger. Noe hadde forandret seg, sier han til Radikal Portal.

Barna ble sendt hjem fra skolen fordi han ikke kunne dekke skoleutgiftene, og det var vanskelig å få tak i nok mat. I perioder måtte de gå lange avstander for å få tak i rent vann når det var tørke. Det fantes tilsynelatende ingen tradisjonelle metoder å løse utfordringene på lenger.

LES OGSÅ: Chez Nous — flimen som bikket det franske valget

Fra en katastrofe til en annen
De siste årene har Kenya vært utsatt for verre og verre ekstremvær. Tørketidene er blitt lengre, stormene er blitt kraftigere, og stadig oftere utsettes de for ødeleggende flom. Slik Kisilu og regissør Julia Dahr viser i dokumentaren, kan forholdene endre seg radikalt over natten, fra en katastrofe til en annen. Både lokalmiljøene og de nasjonale myndighetene har aldri sett maken til slike utfordringer før.  “I tillegg trives insektene som spiser avlingene enda bedre i slikt vær, så vi har enda en utfordring med dem”, forteller Kisilu. På toppen av det hele har matmangelen drevet prisene til værs, og det er blitt opp mot tre ganger så dyrt å anskaffe grunnleggende varer, som for eksempel mel.

— Før i tiden handlet suksessfullt jordbruk om nøye planlegging og forbereding. I dag er naturen så uregelmessig og uforutsigbar at det blir nesten umulig å tenke på sikt; noen ganger kommer regnet for tidlig, noen ganger kommer det for sent, noen ganger kommer det ikke i det hele tatt. Det har oppstått en vedvarende ubalanse, forklarer Kisilu.

Mobiliseringen får momentum
I Thank You For The Rain ser vi Kisilu danne et nettverk av grupper med frivillige som gjør en innsats for å kjempe mot utfordringene de opplever som følge av klimaendringene. Hver dag drar Kisilu rundt til alle de lokale landsbyene for å organisere og bistå med planting av trær, som gjør jordbrukssamfunnene bedre rustet mot både tørke og flom. I starten var det utfordrende å overbevise folk om at dette arbeidet var viktig, da mange slet med å se langtidsgevinstene ved frivillig arbeid når de allerede hadde nok med å mate sine egne familier. Men etter at Kisilu kom tilbake fra toppmøtet i Paris og fikk vist frem dokumentaren han har laget med Julia, har initiativet kun vokst.

— Da folk fikk se filmen forstod de at dette ikke kun er våre problemer her i Kenya, dette er noe som angår hele verden. Jeg fortalte dem at i noen deler av verden er det enda verre, hvor millionvis av liv er i fare på grunn av stigende havnivåer, for eksempel. Det har hjulpet oss å kunne se problemene våre med klimaendringer i en større sammenheng.

I tillegg til å spre kunnskap og bevissthet om problemet, har dokumentaren også hatt en psykologisk og sosial effekt på folk, forklarer Kisilu. “Enkelte av dem som var med i dokumentaren ble grepet da de plutselig så seg selv på skjermen for første gang. Etter visningen fortalte de meg at det var første gang de så seg selv utenfra, og det gjorde dem mer bevisst på seg selv som person og som del av et levende nettverk.”

“Fellesskap er styrke”
Det er ingen hemmelighet at Kisilu til tider har følt på håpløsheten. Enten det er som enkeltindivid i kamp mot naturkreftene, eller som aktivist blant handlingslammede politikere, kan man raskt føle seg liten, ubetydelig og avmektig. Men en av de største innsiktene Kisilu har nådd i sitt liv, er styrken som ligger i fellesskapet.

— Jeg kom til et punkt, hvor jeg følte livet var tungt og jeg møtte mange utfordringer på grunn av ekstremværet, etter at avlingene våre var blitt ødelagt av storm og flom. Flere av nettene satt jeg våken og funderte på hvordan jeg skulle løse disse krisene. Da så jeg en masse maur som var kommet opp fra jorden etter flommen, og drev og bygget opp igjen tuen sin. Jeg spurte meg selv, hvordan kan bittesmå insekter overkomme slike enorme katastrofer, mens vi mennesker sitter igjen helt ødelagte? Det er fordi insektene jobber sammen. Hvis mennesker hadde samarbeidet med samme målbevissthet, er jeg sikker på at vi ville vært ustanselige, sier en inspirert Kisilu.

Etter å ha sett dokumentaren og snakket med Kisilu sitter man igjen med en følelse av at dette er noe alle kan lære av – å se seg selv som del av en større bevegelse, å forstå hvilken helhet man inngår i mens man kjemper for forandring, å slutte å tenke på seg selv som et individ i stedet for en lagspiller, er en innsikt som kan være transformativ og kraftfull.

Det viktigste er å starte
Å jobbe for en bærekraftig fremtid innebærer å leve med et helt annet tidsperspektiv enn man vanligvis har fra dag til dag. Når Kisilu og lokalsamfunnet hans planter nye trær, tenker de ikke bare på de kommende årene, men de kommende generasjonene.

— Ingen kan stanse klimaendringene på dagen. Men man kan starte et arbeid i dag som man kanskje ikke vil se resultatene av i sin egen livstid. Det viktigste er at man starter, påpeker han.

Viktigheten ved Kisilus arbeid som bonde og aktivist er å legge et solid grunnlag for de som skal fortsette å ta verden i en bærekraftig retning.

— Vi tester ut nye måter leve av jorden på. Alt fra nye, økologiske gjødsler og insektmidler, til nye kombinasjoner av vekster og trær. Noen av trærne vi planter i dag vil kanskje bære frukter allerede neste år, men mange av trærne vi planter skal støtte oss lengre inn i fremtiden. Langtidsperspektivet har gitt mange av bøndene her en ny måte å tenke på og en ny måte å jobbe på.

Det blir visning av Thank You For The Rain på førstkommende fredag i Arendal, hvor Kisilu og Julia vil være tilstede. Oversikt over ytterligere visninger finner du her. Ønsker du å arrangere en gratisvisning, finner du mer info her.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned