Etter at du via NRK oppfordret lærere og andre til å ringe UDI dersom barn forteller om ferieturer i land de har flyktet fra, har mange reagert.
Selv tenkte jeg umiddelbart på hvordan du ville bruke frie og glade barn som forteller om ferien sin til å få sendt hele familier ut av landet. Dersom familien har gjort noe ulovlig og barnet røper det, vil barnet måtte bære skylden for gedigne og kanskje til og med fatale konsekvenser. For hva er konsekvensen, Listhaug, når barnets fortelling når UDI?
Selv reagerer du tilbake (antakeligvis ført i pennen av kommunikasjonsrådgiveren din, Espen) på Facebook ved å påpeke at barn ikke har godt av å reise til land i krig. «Dette handler ikke om angiveri, men at man bør melde ifra hvis vi har informasjon om at et barn er på ferie i områder de har flyktet fra. Er dette trygt for barnas liv og helse?»
LES OGSÅ av Guri Waalen Borch: Nei, Listhaug. Din tommel opp er grotesk
Du er ikke bekymret for barna det gjelder
Det er her det virkelig begynner å skurre. Du mener altså at det ikke er trygt. Likevel har du sagt til NRK at flyktninger som enten skal reise eller har reist på turer til hjemlandet er med på å ta opp plasser fra reelle flyktninger som faktisk har krav på og bruk for beskyttelse. Ergo: har man reist, har man ikke bruk for beskyttelse.
Du vil at UDI skal varsles.
UDI skal varsles, lærere skal angi barn- med potensiell konsekvens at hele familien sendes tilbake til det de har flyktet fra, til en hverdag i utrygghet, på grunn av en reise du ikke vet noe mer om. Var det for eksempel et familiemedlem som lå for døden, og barnets far som reiste alene for å se broren si for siste gang? Dette er kanskje irrelevant for deg, men barnets fortelling er du ute etter- og vil at lærere skal være ute etter — selv om de har taushetsplikt. Du er jo bekymret for barnet, for liv og helse, er budskapet på Facebook.
Bekymringen din for barnet på en farlig reise til land i krig rimer dessverre ikke. Den påståtte bekymringen for barnet slutter å eksistere for deg så fort barnet har fortalt. Da kan plutselig livet bli mye farligere etter din oppfordring.
LES OGSÅ: Dette handler ikke om Listhaug
Mistenkeliggjøring og frykt
Like stor fare er det for at alle dem dette ikke gjelder, mennesker som faktisk er i sin fulle rett til å reise på ferie til sitt gamle hjemland, eller foreldrenes gamle hjemland, blir uglesett og mistenkeliggjort. At barn og deres foreldre plutselig blir redde, selv om de ikke har gjort noe galt. Du spesifiserer ikke til NRK hvem du snakker om. De fleste har heller ikke forutsetninger for å vite hvem som har lov og hvem som ikke har lov til å reise til hjemlandet sitt.
Hva skjer med det et barn fortalte i klasserommet i fjor, om da hen besøkte besteforeldre, onkler og tanter? Kan det tenkes at læreren nå ringer UDI? Kan dette barnet snakke med foreldrene sine om denne frykten, når barnet er redd for å ramme akkurat foreldrene? Mange barn som egentlig ikke har noe å være redd for kan bli liggende søvnløse, uten å tørre å snakke med noen om det (i hvert fall ikke foreldrene). Andre kan bli redde for å fortelle på skolen hvor de har vært i sommer. For hvor går grensen? Hva er lov? Det har i hvert fall barnet få forutsetninger for å vite eller forstå.
Er tanken at barna er fisk som skal bite på agnet, fordi de ikke vet bedre? Har du tenkt på ansvaret som vil bli hengende over et barn som sier noe hen «ikke skulle sagt», eller frykten for å ha gjort det? Barn skal ikke ha slikt ansvar. Barn skal være barn, leke fritt, snakke fritt; ikke være redde for å bli angitt av sin egen lærer eller andre. De skal i hvert fall ikke være redde for å bli sendt tilbake til krig.
At du selv er utdannet lærer, er uforståelig. Den norske lærerstanden måper. At du oppfordrer lærere til å bryte taushetsplikten og tilliten til sårbare barn, bør diskvalifisere deg fra dette yrket for all framtid.
Er det utenkelig at noen vil leve på penger fra NAV og oppholde seg store deler av tiden i hjemlandet sitt, gjerne et hjemland man har flyktet fra for kort tid siden? Selvfølgelig skjer dette. Jeg antar også du er kjent med at mange barn fra bla Somalia ikke dukker opp på skolen ved skolestart fordi de oppholder seg i hjemlandet dette kan skyldes at de nå går på koranskoler i hjemlandet. Om du leser Brockmann 1 og 2 sine instillinger kan du se at dette ikke er bærekraftig det er heller ikke rettferdig ovenfor andre folkegrupper her til lands som må bidra mere. Moralsk forkastelig er det også og undergraver tilliten til systemet da mennesker med reeelle behov ikke får være her. Jeg reagerer fordi dette synes utbredt og alle har vist om dettte Listhaug derimot er den første politikeren som våger å ta dette opp.
Vi må ofte velge mellom to onder; skal vi ha er system hvor vi heller lar noen skyldige gå for at uskyldige ikke skal straffes eller ønsker vi å ofre noen uskyldige for å sikre at alle skyldige blir tatt? Du sier ingenting om de problemene Borch tar opp som er en klassisk måte å argumentere på hvor du ignorerer argumentene og tar opp nye argumenter som liksom skal bevise svakhetene til den du er uenig i.
Elefanten i rommet er at mennesker som har fått asyl og lever på penger fra NAV eller oss skattebetalere om du vil, drar på ferie til et hjemland de har flyktet fra jeg tror du forstår at det er dette saken handler om. Syke slektninger, gjerne dødssyke besteforeldre i hjemlandet er en avledning. Det samme er snakket om et angiversamfunn.
Hva som er avledning definerer ikke du, spesielt når du ignorerer det artikkelen handlet om. Klart det er et problem hvis noen som ikke trenger beskyttelse tar plassen til noen som trenger det. Vi må kunne stole på at systemet klarer å fange opp hvem som faktisk trenger hjelp, men hvis de ikke gjør det finnes det andre måter å fange opp dette enn at lærere skal angi sine elever. UDI får samarbeide med flyplassene om hvem som reiser hvor.
Nå var det jo Sylvi Listhaug som først tok opp fenomenet om folk som har fått asyl som reiser på ferie til hjemlandene sine. Selvsagt synes de fleste at dette er rart og mistenkelig, problemet er ikke nytt, det som er nytt er at en politiker våger å ta det opp. Deretter kommer Waalen Borch og andre med snakk om angiversamfunn og div grunner for å dra hjem til hjemlandene. Alternativet er at vi skal holde kjeft og skolene skal ha fullstendig taushetsplikt om dette. Det koker vel ned til at det er det du vil at skolene skal ha taushetsplikt om dette?
Jeg er enig med de lærerne som ikke ønsker å bryte den tilliten som skal finnes mellom lærer og elev. Staten må kunne fange opp avvik på andre måter? I utgangspunktet opplevde jeg dette som en oppfordring til angiveri, men ser at vi på mange område må kunne forvente at folk melder i fra til politet når de ser noe galt. Svært få av oss, skulle jeg tro, melder i fra når naboen brenner hjemme eller noen setter andres liv i fare ved å kjøre for fort. Vi er nok selektive alle mann når det kommer til det å melde i fra om noe kriminelt. Og kanskje er det grei, til og med loven tillater oss å avstå fra å melde i fra om lovbrudd så lenge liv ikke er i fare. Man må kunne være enig i at de forholdene du nevner ikke er bra selv om man støtter lærerne som ikke ønsker å melde elever?
Men når foreldre tar med barna sine til land de selv har sagt er farlige, og som staten også mener er farlige siden de har fått asyl, så er det strengt tatt å sette liv i fare.
Ja, men det er her jeg mener forfatteren av artikkelen har et godt poeng. Skal læreren melde i fra om at foreldrene setter barna i fare hvis dette med stor sannsylighet gjør at familien blir utvist? Jeg tror ikke mange ville ønske å anmelde noen for feriereiser hvis det medførte utvisning. Kanskje jeg tar feil?
Ja, jeg mener at de bør melde fra da asylsøkeren enten har løyet, eller har utsatt barna sine for fare.
Det er uansett ikke lærerens handling som eventuelt fører til utvisning, men foreldrenes.
Når er det eventuelt ok å melde ifra om ting? Skal læreren overse vold og seksuelle overgrep også siden det kan føre til utvisning?
Dette er veldig komplisert.
Du ser mine svar og ytringer.
Det bør komme regler som hindrer at skoler og lærere vil og kan pumpe ut opplysninger om privatlivet og familielivet fra barn.
Slik kan problemet bli lite.
Det kan ikke være tvil om at elever og barn kan bli skremte av helt konkrete situasjoner hvis en skolevenn sendes ut av landet på grunn av det en lærer starter og styrer og organiserer i klasserommet.
Men det kan også oppstå situasjoner der foreldre presser skolen og lærerne eller der grupper av foreldre presser på.
Min mening er at lærere må vitne sant i rettssaker og foran en dommer eller som vitne når politiet spør.
Og elevene bør få vite at folk må snakke sant i slike situasjoner.
Folkemakt og folkestyre og demokrati bør formidles som en norsk verdi i og av norsk skole og slik at elevene forstår at familier skal ha og har rett på respekt for sitt privatliv.
Da kan ikke lærere pumpe ut opplysninger om ferier og reiser og privatlivet til barna og elevene eller snik-innføre metoder og opplegg som fører til at elever oppmuntres og presses til å utlevere sin familie og sitt privatliv.
Skoler og lærere bør ikke hjernevaske elever til å plapre og å utlevere sin familie og sitt privatliv.
Lærerne og skolene bør ikke misbruke titte-mentalitet og sladder-mentalitet til underholdning og ikke utnytte barn til å få spennende fortellinger om reiser slik at læreren misbruker sin makt og stilling.
Privatlivet til elevene bør ikke misbrukes til å skape spenning og opplevelser i klasserommet.
Skolene bør ha regler som setter en grense for hvor langt lærere kan gå i å bruke fortellinger fra elever om privatlivet som en slags underholdning.
Jeg kan ikke se at skoler og lærere har det som oppgave å pumpe ut og å lokke ut og å presse ut opplysninger om reiser og privatliv og familieliv fra noen elever eller barn.
Hvis noen elever i nød vender seg til sin lærer med et tydelig behov for spesiell hjelp, må læreren klare å hjelpe barnet eleven videre til lege psykolog spesialpedagog legesenter og eventuelt politi helsesøster sosiale tjenester eksperter hvis dette trengs.
Det er feil å moralisere så sterkt at lærere skremmes til passivitet.
Det er smått ironisk at du beskylder Skoglund for avledning da kommentaren din er en avledning i seg selv og et brudd på retningslinjene «Vær saklig og hold deg til tema». Denne får stå, men ikke gjør dette til en vane.
Enig. Dette er groteskt!
Hvor setter du i så fall grensene for når læreren skal fungere som «angiver»?
1) Når foreldre tar med barna til ett land de selv har sagt er ett farlig land for de?
2) Når barnet kommer på skolen med tydelige merker etter fysisk vold?
3) Når barnet sier at de har blitt seksuelt misbrukt?
Det er foreldrene og ikke læreren som setter barna i fare når de tar med seg barna på ferie til ett land som ikke er trygt. Eller mener du at det er personen som varsler politiet om at nabokona slår mannen sin som er den virkelige skurken?
Den logikken du her fremmer er første steg ned den stygge vegen vi ser Storbritannia har gått ned hvor folk ikke varsler om alvorlige seksuelle overgrep pga at de er redde for å bli kalt rasister. Dette er en tankegang som har ødelagt tusenvis av unge jenter i det landet.
Dersom foreldre tar med seg barn til ett land de selv har sagt at ikke er trygt så skulle det bare mangle at voksne som får høre om dette ikke tar kontakt med myndighetene.
Jeg er hjemmesitter 2017
Og jeg skal ikke stemme.
Barn bør ikke hjernevaskes til å ha en ubegrenset tillit til norsk skole og norske lærere.
Jeg liker ikke den tanken at elever skal ha en ubegrenset tillit til personer i offentlig stilling.
Og jeg liker ikke tanken på at lærere skal pumpe barn for opplysninger om familielivet og privatlivet.
Hvorfor ikke vektlegge å formidle kunnskaper og ferdigheter og å gi det skoler bør gi?
Jeg godtar ikke den utydelige påstanden bak det hele.
Den utydelige påstanden er at lærere pumper barn og elever og presser fram opplysninger om familielivet og legger til rette for å misbruke barn som informanter.
Jeg vil tro at lærere ikke holder på slik hvis det ikke er en oppdragsgiver.
Og da tror jeg at det meste her er et oppkonstruert problem og en hvis så fremt i fall hypotetisk fantasi-tankegang.
Men kommer det beviser og fakta for at lærere driver organisert pumping av barn, må jeg ta stilling til fakta. Alle utydelige antydninger om pumping av opplysninger fra barn bør opphøre til det legges fram konkrete saker og fakta om at noe virkelig skjer.
S. Listhaugs «angiver-utspill» er et bevisst valg for å øke oppslutningen til FrP.
Mot-reaksjonene er inndiskontert allerede (på forhånd). Målsettingen med utspillet er at FrP vil at flere og flere i Norge skal betrakte flyktninger (fra krig og elendighet) som usle mennesker som kun kommer hit for å leve fett på våre velferds-ordninger.
I valg pleier FrP å oppnå 10 – 15%. At 10 – 15% av befolkningen i Norge deler dette usle synet på sine medmennesker er urovekkende.