Glorien falmer for Emmanuel Macron – dramatisk fall i oppslutning

Frankrikes president mister oppslutning raskere enn noen av hans forgjengere de siste 20 årene. Nyliberalistiske reformer på arbeidsmarkedet og velferdskutt gjør ham upopulær.

Av Joakim Møllersen

Etter knusende valgseire både for å bli president og seinere for plassene i det franske parlamentet har vinden snudd for Frankrikes yngste president noensinne.

«Bortsett fra Jaques Chirac i juli 1995 har en nyvalgt presidents popularitet aldri falt så raskt i løpet av sommeren etter valget», siterer Associated Press meningsmålingsbyrået Ifop.

I YouGov-undersøkelsen, som var den hvor Macron skårer dårligst, er 34 prosent av de spurte fordelaktig på presidentens jobb mens 49 har et negativt helhetsinntrykk.

LES OGSÅ: Et tap for Frankrike, men en seier for venstresiden

Mindre populær, men med full kontroll
Fire meningsmålinger fra forrige uke ga viste at mellom 36 og 54 prosent av den franske befolkningen har et positivt syn på Macron. Han blei valgt til presidentposten med 66 prosent av stemmene i mai.

Macron gikk til valg på en plattform om verken å være til høyre eller venstre og ga få konkrete svar på hvilken politikk han ville føre. En utvidelse av arbeidslivsreformer som det har vært gjentatte gateprotester mot de siste ti årene var imidlertid noe av det han lovte. Han har sagt at han vil  gjennomføre endringene i løpet av september og regjeringen har fått utvidede fullmakter til dette av parlamentet som kontrolleres av Macrons parti, En Marche, med 309 av 577 representanter. Det er et trekk som har blitt kritisert som autoritært av flere politiske motstandere.

I løpet av fem år har Macron lovet å kutte 60 milliarder euro, 560 milliarder kroner, samtidig som skatteinntektene til staten skal bli mindre.

LES OGSÅ: Klassekampene i Frankrike: Fra massedemonstrasjoner i 2006 til i dag

Forsterking av nyliberalismen
Arbeidslivsreformen vil blant annet gjøre det lettere å gi arbeidere sparken, gi mindre medbestemmelse over eget arbeid, og gjøre det enklere for arbeidsgivere å gå bort fra normalarbeidsuka. Mer midlertidige kontrakter, lengre arbeidsdager og mer usikkerhet for arbeidere er det motstanderne av reformen ser for seg.

Francois Hollandes regjering endret også arbeidsmiljøloven og fikk enorme gateprotester som svar. Men Macron, som da var økonomiminister, vil nå gå enda lengre. Den mest radikale av de store fagorganisasjonene i Frankrike, CGT, har varslet generalstreik 12. september i protest mot den nye loven. På tross av at slike liberaliseringer av arbeidsmarkedet ikke har vist seg å ha noen positiv effekt mener Macron at det vil kunne redusere arbeidsløsheten fra 9,4 til 7 prosent i løpet av 2020. Tyskland og andre i EU har pressa på for at Frankrike skal endre lovene for arbeidsmarkedet.

I tillegg jobber Macron for å redusere bostøtte til fattige samt skattelette til de rikeste i landet, noe som har plassert ham tydelig til høyre i den økonomiske og sosiale politikken. Det sosialdemokratiske sosialistpartiet i Frankrike hadde planer om brudd med den nyliberalistiske kuttpolitikken før de blei valgt inn i regjering i 2012. Det endte opp med at tiltakene om hardere skattlegging av de rikeste blei skrinlagt mens det fagbevegelsen som som et angrep på seg blei gjennomført på tross av at de ikke hadde gått til valg på dette og at de møtte enorme protester. Høyredreininga førte til at partiet blei avspist med 30 seter ved parlamentsvalget i juni og at de kun fikk 6,3 prosent av stemmene i presidentvalgets første valgomgang.