Med tilværelsen på vent – mitt liv som midlertidig ansatt

Foto: Rex Pe

Er du midlertidig ansatt, er du midlertidig arbeidskraft for arbeidsgiver og ingenting mer. Livet er på vent. Du kan ikke stifte familie, du kan ikke kjøpe leilighet eller planlegge fremtiden. Det tærer på psyken over tid.

Tonje Lysfjord Sommerli
Om Tonje Lysfjord Sommerli (1 artikler)
Tonje Lysfjord Sommerli er en samfunnsengasjert lærer fra Tromsø med mastergrad i historie.

Takket være vår blåblå regjering befinner stadig flere mennesker seg i midlertidige stillinger. Argumentasjonen deres var at det skulle bli lettere å komme seg ut i jobb, særlig for unge mennesker. Selv synes jeg det har blitt stadig vanskeligere, særlig i utdanningssektoren. Jeg er utdannet lektor og har faglig fordypning i historie og religionshistorie, og har i snart fem år nå kun jobbet årsvikariater på ulike skoler. Jeg elsker å undervise, har et stort faglig engasjement og bunnsolide fagkunnskaper, men det hjelper ikke. Fast jobb har jeg aldri fått. Det hjelper ikke hvor hardt jeg har jobbet, hvor flink og pliktoppfyllende jeg har vært; når året er omme, har ikke arbeidsgiver mer jobb til meg.

På torsdag kåres vinneren av Radikal Portals skrivekonkurranse om arbeidsliv og vi arrangerer debatt om deltid og midlertidighet.

Er du midlertidig ansatt, er du midlertidig arbeidskraft for arbeidsgiver og ingenting mer. Du får ikke rett til videreutdanning eller kurs som kan gjøre det lettere for deg å få fast jobb, for du er bare midlertidig arbeidskraft, som kan brukes og kastes.

Mine erfaringer med å være midlertidig ansatt i skoleverket kan derfor kokes ned til følgende:

1. En midlertidig ansatt lærer kan settes på de mest utfordrende klassene, de som de fast ansatte, erfarne lærerne unngår å undervise for enhver pris, hvis de kan. Og da snakker vi om elever som virkelig lager Texas i klasserommet, som turner i taklampa og går til angrep på både medelever og lærere. Og det blir ikke lettere av at det er fire-fem av dem i klassen! Og blir det for mye for den stakkars læreren og hen sykemelder seg, er det god nok grunn for arbeidsgiveren til ikke å forlenge kontrakten.

2. Hvis det er noe arbeidsgiver vet veldig godt, er det at en midlertidig ansatt vil gjøre sitt aller ytterste for å få beholde jobben. Hen vil jobbe ekstra vikartimer, masse overtid og stille opp masse ekstra i et ørlite håp om kontraktsforlengelse. Gjerne også stille på jobb med influensa, tette bihuler og snørrete nese! For er man mye syk, kan man i hvert fall bare glemme håpet om fast ansettelse.

3. Er du kvinne i fruktbar alder (d.v.s. mellom 20 og 35 år), er arbeidsgivers største frykt at du skal bli gravid rett etter at du har fått fast ansettelse. Langt flere kvinner enn menn jobber midlertidige stillinger i Norge i dag, noe som neppe er en ren tilfeldighet.  For å forhindre en kvinne i å bli gravid, lønner det seg for arbeidsgiver å holde henne på midlertidige kontrakter så lenge det går. Og skulle hun slumpe til å bli gravid, er det bare å la være å forlenge kontrakten hennes!

4. Å være midlertidig ansatt er å leve livet på vent. Du kan ikke håpe på lån til leilighet, ikke stifte familie eller langtidsplanlegge fremtiden din, for du vet aldri hvor lenge du får beholde jobben. Det tærer på psyken din over tid, uansett hvor mentalt sterk og optimistisk du er. Du lurer på hva som er galt med deg; jobber du for lite, gjør du en dårlig jobb? Liker ikke sjefen deg? Og blir du arbeidsledig, må du leve med den sosiale stigmatiseringen fra venner, familie og samfunnet det medfører.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid — det er ikke arbeidstakerne som ønsker seg økt midlertidighet

Slik jeg ser det, er midlertidige ansettelser og den økende arbeidsledigheten, særlig blant unge, et samfunnsproblem, ikke et personlig problem. Arbeidsmiljøloven må forandres, slik at fast jobb blir normalen, særlig for unge mennesker i livets etableringsfase. La dem slippe den gnagende usikkerheten år etter år, la dem få slå seg til ro, kjøpe leilighet, stifte familie! La fast jobb bli en menneskerett!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Med tilværelsen på vent – mitt liv som midlertidig ansatt

  1. hei, Veldig artig artikkel. regner med at du så det samme i oss.

    hilsen v4 og v5

Kommentarfeltet er lukket.