Idiokratiet og ytringsfriheten – gapestokker og tabuer

Å henge ut farlige og avskyelige grupper trenger ikke føre noe godt med seg, men å gi talerstol til deres ideer gir heller ingen mening.

Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

Gapestokker er ikke isolert til internett. Vi har en rekke eksempler på at vanlige aviser har bedrevet såkalt uthengingsjournalistikk. Den 30. november 1999 sampubliserte flere svenske aviser en artikkel om 62 personer, med navn og bilde, som man hevdet var en trussel mot demokratiet. Bakgrunnen for artikkelen var en økt aktivitet i det nynazistiske miljøet, som toppet seg med det nazistiske politidrapet i Malexander. Mange av de uthengte reagerte negativt på at de hadde blitt satt i sammenheng med mordere, krigsforbrytere og terrorister. I ettertid kontaktet den svenske journalisten Staffan Wolters mediene, og 15 av de personene som ble uthengt, for å høre om medienes begrunnelse for uthengningen og konsekvensene for de som ble hengt ut.

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — rasisme som politisk kraft

De uthengte nazistene
Journalistene fortalte at de uthengte oppfylte minst ett av to kriterier. Enten var det personer som hadde blitt dømt for forbrytelser av systemtruende karakter, som trussel mot tjenestemann eller overgrep i rettssak, eller så var det personer som hadde en agiterende funksjon, som skribent eller medarbeider i høyreekstreme avisprosjekter. Kildematerialet lå på mer enn 20.000 sider, med 300 navn som til slutt ble redusert til 62 personer. Etter råd fra Säkerhetspolisen i Sverige sto ikke journalistene frem med navn, men redaktørene tok ansvar for publiseringen

Ved siden av å intervjue mediene og 15 av de uthengte nynazistene, intervjuet Wolters også Kent Lindahl, en tidligere nazist som drifter EXIT-programmet i Stockholm samt Flashbacks ansvarlige redaktør, Jan Axelsson. Både Lindahl og Axelsson, sammen med flere av nynazistene, vurderte uthengingen veldig likt.

Mens Lindahl, som er opptatt av at nazister skal forlate miljøet, argumenterer for at uthengningen har gjort exit-prosessen vanskeligere, så mange av de uthengte nazistene på uthengningen som ideologisk styrkende. En av nazistene forteller:

«-På sätt och vis var det bra med den här uthängningen, då såg vi vilka som har en riktig övertygelse och vilka som är så mjäkiga att de hoppat av».

Uthengningen bekreftet nazistenes syn på seg selv som en ideologisk forfulgt gruppe. En annen av nazistene, som fortsatt er virksom i miljøet sier:

«Det bekräftade bara vad jag tidigare misstänkt om medierna, de är bara ute efter att skapa en hetskampanj mot oss».

Dette var et syn som ble bekreftet av mange av de som ble intervjuet:

«… mediene agerat i union med det övriga etablissemanget för att brännmärka nazisterna och få dem uteslutna ur samhället».

En tredje av de uthengte forteller at han til og med hadde blitt utsatt for fysisk vold, som følge av uthengningen. Dan Berner, en fjerde nazist som ble uthengt i avisen, fortalte at han opplevde avisartiklene som en «krigserklæring». I intervjuet hevdet at han egentlig var i ferd med å forlate miljøet, men at dette ble utsatt på grunn av avisartikkelen:

«… Hela den repressiva linjen, inklusive publiceringen, gör att man skapar ett rättfärdigande av nazistisk våld snarare än bekämpar det».

LES OGSÅ: Idiokratiet og ytringsfriheten — libertarianere og rasismen

Trykkokerteorien
Med tanke på Berners uttalelse må nesten Tore Bjørgo, professor ved politihøyskolen og i dag leder for C-REX, få omtale. Bjørgo har blant annet forsket på høyreekstrem terror og her kan boken «Root Causes of Terrorism» (2005) bli nevnt. I et intervju i Dagbladet har Bjørgo sagt:

«- Jeg gjorde en studie på slutten av 80-tallet der jeg spurte hvorfor vi har hatt høyre-ekstrem men ikke venstre-ekstrem terrorisme i Norge. En av konklusjonene mine var at venstresiden hadde mye større tilgang til den offentlige arenaen enn høyresiden, og dermed ikke var ekskludert på samme måte».

Uttalelsen kom i 2005 i forbindelse med en serie innvandringsfiendtlige artikler kjørt i Klassekampen i etterkant av terrorangrepet i London. Bjørgos påstand er beslektet med det som populært blir omtalt som trykkokerteorien, hvor forestillingen er at det er viktig å få ventilert rasisme slik at hatet ikke koker over i terror og andre voldshandlinger.

Det er en repetisjon av det Berner uttalte i forbindelse med uthengningen av seg selv. Det skal sies at trykkokereffekten nok kan gjøre seg gjeldende steder hvor ytringsfrihet er sterkt begrenset, men det er intellektuelt sløvt å tro at den samme teorien skulle la seg overføre på talehandlinger som egentlig er maskerte voldsoppfordringer og hets.

I mange av tilfellene var konsekvensene for nazistene at de fikk avskjed fra jobb, ble sparket ut fra fagforeningene, ble fratatt studieplass og lignende. Den ene kvinnen som ble uthengt forteller at hun:

«… uteslöts ur facket men fick behålla jobbet. Hon säger att publiceringen gjort henne starkare i övertygelsen att demokratin inte fungerar, att åskiktsfriheten inte gäller alla».

I tillegg har de opplevd at venner og familie har markert avstand til dem, noe som ytterligere har styrket båndene til det nasjonalistiske miljøet. Ifølge Lindahl, som hadde hatt kontakt med flere av de uthengte gjennom EXIT, hadde mange allerede forlatt miljøet allerede et år innen teksten ble publisert:

«Tveklöst har den våldsamma publiciteten kring nazisterna försvårat för dem att verka i samhället och en del av dem har hoppat av».

Talerstol istedet for gapestokk
Jan Axelsson, som selv har gitt det nynazistiske miljøet en plattform for å spre budskapet gjennom internettforumet Flashback Forum, hevdet at uthengningen var problematisk fra to perspektiv, nemlig ytringsfrihet og konsekvensene uthengningen kom til å få. Axelsson hevder at det var riktig å henge ut nazistene, men det var feil måte det ble gjort på.

«- Folk ska stå för sina åsikter och handlingar, det var rätt att hänga ut nazisterna. Men jag gillar inte det sättet det gjordes på, jag skulle vilja höra deras åsikter och få veta mer om till exempel varför nazisterna blivit mer militanta de senaste åren, men inga sådana frågor besvarades.»

I intervjuet hevdet Axelsson at han personlig tar avstand fra nazismen, men at han hadde gitt nynazistiske organisasjoner som Nationalsocialistisk Front adgang til å bruke hans webhotell. Dette begrunnet Axelsson med utgangspunkt i et ytringsfrihetsperspektiv. Ved å gi nazistene en plattform kan man konfrontere deres meninger med kritikk og få frem deres holdninger i lyset. Ifølge Axelsson er medienes kamp mot nazismen feilslått, da man henger ut nazister i avisen, uten å slippe til deres meninger. Paradokset, ifølge Axelsson, er at uthengningen og utfrysningen fører til en type isolasjon som styrker bevegelsen.

Nazismen og ytringsfrihetsfundamentalismen
Ett år før uthengningen i de svenske avisene hadde Berner blitt dømt til fengsel for «hets mot folkgrupp» (16 kap. §8). Bakgrunnen var at han hadde holdt en gjestforelesning på Umeå universitet over temaet «Vad vill nazisterna?». Hendelsen skriver inn seg i en generell vending i retning av et ytingsfrihetsfundamentalistisk forsvar for nazistiske ytringer. Det er interessant å merke seg at forsvaret var basert på et selektivt utvalg av materiale, hvor man bevisst unnlot å nevne nyanserende faktaopplysninger.

Den 5. desember 1997 hadde Berner blitt invitert av Karolina Matti, en doktorgradsstipendiat i sosiologi, til å holde forelesningen «Vad vill nazisterna?» ved Umeå universitet. Dette førte til at Matti ble fradømt retten til å fortsette sin doktorgradsutdanning ved universitetet. I rettssaken begrunnet hun invitasjonen med at hvis man ville forstå nazistene, så måtte man høre på hva de selve hadde å si. Argumentet er det samme som Axelsson og andre ytringsfrihetsfundamentalister har gjentatt som et mantra. Matti hadde på forhånd lest gjennom manuskriptet til Berners forelesning, for å fjerne uttalelser som hun mistenkte kunne være straffbare. Hun hevdet imidlertid at hun ikke hadde funnet noen slike eksempler og unnlot derfor å sensurere dokumentet. Derimot hadde hun, etter eget utsagn i forbindelse med rettsaken, innsett at mange av temaene var «tabubelagte».

Under den aktuelle forelesningen, som fulgte manuskriptet nesten ord for ord, hevdet Berner blant annet at Holocaust var en myte, skapt av den organiserte sionismen. Videre hevdet han at raseblanding var i ferd med å ødelegge den hvite rasens unikum, og at svenske kvinner ble voldtatt av «kulturberikere» fra andre raser. Avslutningsvis sa han at en kommende utrensning av innvandrere fra Sverige ikke kom til å bli en trivelig opplevelse.

I en artikkel i avisen Folket i Bild/Kulturfront fra 1998 blir saken mot Karolina Matti og Dan Berner omtalt. Artikkelen har tittelen «Goebbels-fasoner vid universitetet» og er forfattet av Erik Güthe. Tidlig i artikkelen fremføres det velkjente sitatet som ofte tilskrives Voltaire: «-Jag avskyr era åsikter, min herre, men jag är beredd att dö för din rätt att framföra dem». I teksten blir det påpekt at Matti nektet å besvare spørsmålet om hvorvidt hun tok avstand fra nazistisk ideologi, noe artikkelforfatteren mente var korrekt av henne siden det var et spørsmål om «tro, ställd i ett religionskrig». I artikkelen ble det derfor rettet en skarp kritikk mot universitetsledelsen, som ble sammenlignet med nazister og ytringsfrihetsfiendtlige:

«Det är behandlingen av Karolina Matti, inte hennes okonventionella sätt att försöka tvinga studenterna att tänka självständigt, som är tecken på att antidemokratiska krafter vinner terräng».

Ytringsfrihet eller profitt?
Artikkelforfatteren glemmer imidlertid å fortelle at Matti og Berner var kjærester og samboere på dette tidspunkt. Dermed var det en helt absurd tolkning at forelesningen skulle ha handlet om en oppfordring til å få studenter til å tenke selvstendig. Jan Axelsson, mannen bak Flashback Forum, glemmer også å fortelle et par ting mens han legger ut om idealismen bak å gi nazister en talestol. Axelsson tjener nemlig svært mye penger på sin «idealisme». I Aftonbladet har vi kunnet lese at Flashback Forum har hatt inntekter på 40 millioner de siste åtte årene.

Når den svenske juristen Jesus Alcalá gransket saken til Matti og Berner stilte han seg veldig kritisk til måten nazistene ble tillatt å få ta rollen som ytringsfrihetens riddere. I Dagens Nyheter skriver Acalá følgende:

«Akademisk frihet, yttrandefrihet, åsiktsförbud – ord som upprepas under polisförhören och som får de åtalade att framstå som det fria ordets riddare. Och när jag sitter och tittar på den videoinspelningen av föredraget som Dan Berners kamrater, de förtryckta, har gjort, slås jag av hur ofta yttrandefriheten kommer på tal.»

Matti argumenterte for viktigheten av å la nazistene komme til tale, på grunn av den store avstanden mellom nazistenes syn på seg selv og bildet de fikk gjennom mediene: «Medierna demoniserar nazisterna och förvränger de nazistiska ideologin. Det finns ingen balans, ingen saklighet, ingen öppenhet. Nästan allt som sägs om nazisterna är förvrängningar».

Juristen, på sin side, peker på det absurde med å la en nazistforelesning få en plass innenfor rammene av akademia. Nazistisk propaganda, med holocaustbenektelser, rasisme og hets blir ikke mer akademisk bare fordi det blir fremført fra en forelesningssal på et universitet. Likevel vil det bli oppfattet slik. Hvorfor skal et universitet, eller et bibliotek for den delen, låne sin legitimitet til en nazist? Det gir like lite mening som om en flat earther skulle gjøre krav på å få forelese for geografistudenter. Avslutningsvis retter juristen en skarp kritikk mot mediene som tillot Matti få fremstille seg som et offer og en heltinne.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.