Chez Nous – filmen som bikket det franske valget

Er det mulig å flørte med nasjonalisme uten at det ender i rasisme og vold, spør filmen Chez Nous. Det svarer den også tydelig på: Nei.

Thomas Hill
Om Thomas Hill (3 artikler)
Thomas Hill er kulturskribent og utdannet litteraturviter.

I høyrepopulismens verdensbilde har innvandring og islam skylden i det som er blitt både en nasjonal og en global krise. Men hvordan spres denne syndebukk-tenkningen hos alle, fra politisk likegyldige alenemødre til harmløse pensjonister? Hvordan kan en ressurssterk og ansvarlig person i det ene øyeblikket være omsorgsgiver på fulltid, og i det neste stille som ordførerkandidat for et anti-muslimsk, anti-innvandringsparti?

En partileder blir til
Chez Nous portretterer den enslige tobarnsmoren Pauline Duhez, som jobber i hjemmehjelpen i tillegg til å ta vare på sin syke far. Hun innleder en romanse med en gammel flamme, Stéphane Stankowiak (bare kalt Stanko), etter å ha møtt ham på fotballtreningen til barna. Pauline vet imidlertid ingenting om Stankos aktiviteter i en nynazistisk borgerverngruppe, som jakter ned og banker opp hjemløse rumenere etter mørkets fall. Samtidig blir hun plukket opp av det nasjonalistiske partiet «Le Bloc Patriotique», som vil at hun skal stille som ordførerkandidat i det kommende lokalvalget. Til tross for sin manglende politiske overbevisning blir hun raskt den viktigste brikken i deres politiske spill, og vi ser den nord-franske landsbyen fylles med plakater av hennes hvite ansikt og nyblekede hår. Men så snart partiet finner ut at hun er sammen med en tidligere utstøtt partifelle, mister Pauline kontrollen over de tingene som egentlig betyr mest for henne.

Chez Nous (vist under tittelen This Is Our Land) gikk på filmfestivalen Oslo Pix 8.-13. juni, men det er dessverre usikkert hvorvidt den får kommersiell kinodekning i Norge. Det er selvsagt ingen tilfeldighet at den opprinnelig kom på franske kinoer to måneder før presidentvalget, og at deler av plottet henspiller på situasjonen i Frankrike – denne filmen har vært med og bikket valget i Emmanuel Macrons favør. Ikke som utspekulert propaganda, for den står på ingen måte mer på lag med Macron enn med Le Pen, men som kunstverk har den ambisjoner om å la seeren bli konfrontert med nasjonalismens reelle konsekvenser, hvilket kan være holdningsskapende. Selv om den selges som fiktiv, har filmen store nok paralleller med virkeligheten til at et medlem av Front Nationale tok anstøt, da han tweetet at skuespilleren Catherine Jakob (som fremstiller partilederen i le Bloc) gjorde en karikatur av Marine Le Pen. Men det kan ikke sies å være mye overdrivelse, satire eller manglende seriøsitet her når regissøren stiller en del vesentlige spørsmål med sitt portrett av Pauline. For i tillegg til å være en dannelsesreise for arbeiderklassemoren som vikles inn i og hopper ut av en kortlevd politisk karriere, utforsker filmen korrelasjonen mellom hatkriminalitet og oppslutning rundt den ytre høyresiden.

Ytre høyre og de eldre
Åpningsscenen viser Pauline dra på jobb, hvor hun finner en død bruker på soveromsgulvet. Mens hun ringer ambulansen og rapporterer dødsfallet fremstår hun som emosjonelt uanfektet av hendelsen, antagelig fordi det ikke er første gang hun opplever det. Således blir filmens åpning emblematisk på misnøyen som har blitt nasjonalistenes mantra – de gamle, trygge, tradisjonelle verdiene dør rundt oss, raskere og raskere, mens dette frafallet er blitt en såpass hverdagslig erfaring at vi ikke lenger reflekterer rundt den.

Samtidig frister starten på Chez Nous en til å spørre: Hva er den egentlige linken mellom eldreomsorg og nasjonalisme? Vi ser den stadig igjen som de to viktigste tingene for en nasjonalist; å kaste ut det nye (anti-etablissement) og bygge opp igjen det gamle. Ingen to punkter står mer fastspikret i partiprogrammet, to punkter som samlet utgjør ideen om at vårt folk lider på grunn av de andre. Tanken er antagelig at de eldre fortjener bedre siden de tross alt bygget nasjonen vi har i dag – samtidig som dagens nasjon visstnok er i total krise.

Men gjennom de mange hjemmebesøkene til Pauline, fristes man til å tro at det også kan være andre, mer kyniske årsaker til at partiet frir til de eldre. Som hjemmehjelp og enslig tobarnsmor er hun den perfekte kandidaten – selve inkarnasjonen av den hardtarbeidende dog systemsvekne franskmann. Dessuten kommer alle de eldre hun besøker til å stemme på henne bare fordi de kjenner henne, får hun beskjed om.

Oss mot dem
Høyrepopulistenes prioritering av eldreomsorg har jo vært tydelig til lands også, hos Frp. Om man skal få noen til å føle seg sveket av systemet, er det ikke bare arbeiderklassen man må fri til, men også de eldre som er avhengige av omsorg. Eldre mennesker utgjør en stadig større andel av velgermassen, og er lettere å skremme fordi det moderne medieapparatet gjør det vanskelig for dem å være godt informerte. De er også blant de mest sårbare i et velferdssystem, og høyresiden utnytter derfor sjansen til å hevde at de kan komme til å kjempe for de samme knappe ressursene som våre nye landsmenn gjør.

Tittelen – som bokstavelig oversatt betyr «Hos oss» – bærer en ganske tvetydig verdiladning. På den ene siden brukes uttrykket mye i café- og restaurantsammenheng i Frankrike, da for eksempel «Chez Paul», «Chez Marie» eller «Chez [fornavn]»-formelen skaper en hjemmekoselig og innbydende atmosfære som gir den som vandrer gatelangs lyst til å avlegge stedet et besøk – du er alltid velkommen chez nous. På den andre siden kan lede tankene hen til et av de mest arrogante utspillene i nyere norsk politikk, fra en viss innvandringsminister. «Her [hos oss] spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt» skrev vedkommende på Facebooksiden sin, i en videreføring av partiet hennes sin aggressive «oss mot dem»-mentalitet i forhold til islam. Hos oss kan du få være hvis du innretter deg, men da må du dessverre også regne med at du kan bli arbeidsledig – eller banket opp – om du ikke gjør det.

Ubetydelige nyanseforskjeller

Regissøren er meget tydelig på at nasjonalismen ikke kan flykte fra sin voldelige fortid – dens vold er kun bedre maskert i dag under nye ord og uttrykk. I en scene påpeker en av partifellene i le Bloc at den utestengte kjæresten til Pauline ikke er nynazist, men «revolusjonær nasjonalist». Det hjelper lite når den teoretiske nyanseforskjellen mellom disse to begrepene uansett gir nøyaktig samme utslag i praksis – vold er vold, uansett hva du kaller det. Dette er kun rasismens kontinuerlige forsøk på å renvaske seg selv gjennom å benytte en annen terminologi.

Når Pauline tilvslutt gir opp sitt kandidatur, konfronterer hun Stanko angående de farlige forbindelsene hans. Uten å røpe konklusjonen her, må det sies at den fremstår som en advarsel om at det ikke finnes noen uskyldig nasjonalisme, for uansett hvor mye man benekter eller beklager sin fortid, vil denne fortiden for alltid være utilgivelig.

Lenker:
Le Monde sin omtale
IMDB
Front Nationale tar anstøt
Videre lesning:
UiO sin forskergruppe dedikert til hatvold rundt den ytre høyresiden
Human Rights Watch om forbindelsen mellom høyrepopulisme og vold
The Guardian om hatkriminalitet og hatgrupper i USA og UK etter Trump og Brexit

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Robert Moseby

    Hvis du får 1 liter melk så vet du hva du får. Du får 1 liter, og du får melk. Prisen er forutsigbar også.

    Hvis du tilbys en helt uspesifisert vare vil du ikke vite hva du får eller mengden du mottar.
    Prisen er også ukjent.
    Derfor gjør ingen oppegående mennesker dette.

    Sosialister argumenterer ofte som om migrasjonen er en gitt størrelse og at de som ønskes velkomne er en homogen masse. Økonomi har aldri vært deres sterke side heller, eller de har en illusjon om at det finnes et pengetre på stortinget.

    Migrasjonsbølgen er udefinerbar på et antall måter og nivåer.

    Når de som er skeptiske skal angripes så er det på dette vide udefinerte og flytende fundamentet.

    Svært få nordmenn er imot migrasjon i sin helhet, dette er bare en yndlingsretorikk fra sosialister, kommunister og feminister.
    Demonisering av skeptikere er nærmest obligatorisk, og betegnelsen som under krigen var en hedersbemerkning er nå trukket ned i søla og brukes uhemmet på de som sier dem imot.

    Nasjonalist betyr nå i prinsippet rasist og nazist.
    Du kan være verdens snilleste høyrevelger som aldri har lagt en hånd på noe menneske, men ond er du.

    Migrasjon fra alle verdenshjørner har foregått i lang tid i Norge, og det har foregått uten nevneverdig problemer for hverken høyresiden eller migrantene.

    Problemet nå er at strømmen er enorm og ikke stopper, at det er alle mulige og umulige mennesker som kommer, at de kvitter seg med ID-papirer så vi ikke vet hvem de er, og hva de står for, og at vi ikke ser hva kostnaden blir til slutt da det ikke øynes noen slutt.
    Den økonomiske belastningen ved at 50-70% av de som møter opp ved våre grenser ikke er annet en lykkejegere er også enorm.
    Majoriteten er helt klart muslimer.

    Den økonomiske belastningen for land og velferd er i seg selv mulig å regne ut ca pr migrant, noe som er gjort (ca 4,1 mill), men strømmen er av en slik størrelsesorden at dette derfor ikke har vesentlig betydelse når det ikke har en ende. EU vil pålegge at vesten bare fortsetter å ta inn uten at noen grense settes.
    Dette er selvforklarende ikke bærekraftig, og derfor utslettende.

    Muslimenes fødselsrate er også snitt over dobbelt så stor som vestens innbyggere, og alle må forstå hvilken akkumulerende effekt dette har over tid, så dette kommer i tillegg til familiegjenforeninger.

    Deres bidrag til samfunnet i form av arbeid vet vi er alarmerende mye lavere enn for etnisk befolkning, og det har blitt argumentert med at dette ville rette seg etter et par generasjoner.
    Nå viser statistikk at 3 gen innvandrere gjør det dårligere på skoler og har langt høyere ledighet enn for etnisk befolkning.
    Nok en teori som slår sprekker.

    Samtidig vet vi at muslimene følger en religion som er like mye (u)kultur og politikk, og at den ikke er pasifistisk, er undertrykkende for svake grupper, antidemokratisk, og og styres av wahabister som har kontroll på de aller fleste moskeene. Saudi-Arabia pumper inn milliarder til etablering av stadig nye moskeer i hele vesten, sponser wahabistisk litteratur og skolerer imamer og lærere til de nye moskeene.

    Selv om mange muslimer er villige til å leve fredlig i vesten så setter de seg ikke opp mot moskeene og imamene.
    De fleste foretrekker også å omgås kun sine egne og integreringen har vi 50 års erfaring med at ikke fungerer for denne gruppen. Moskeene oppfordrer i stor grad til utenforskap.
    I det senere får vi også høre at de ikke «tyster» om de vet om ekstreme islamistiske grupper, individer eller aktiviteter. Dette ser de som å angi sine egne selv om de i prinsipp er imot vold og terror.

    En gammel indier sa følgende: europa har forsøkt i 40 år å få til en sameksistens med muslimene, India har forsøkt i 1200 år.
    Hvorfor vil ikke europa lære?

    Kritikken fra moderat høyreside som sosialistene/venstresiden ynder å kalle rasisme er rettet hovedsakelig mot wahabismen og jihadistene, ikke islam som helhet, selv om det også rettes kritikk til stillesittende aksept fra ikke-voldelige muslimer. D.v.s at bruken av ordet også er helt på trynet. Hverken muslimer eller wahabister er en rase.

    Koblingen til nazismen er like latterlig da Hitler samarbeidet med 2 store ideologier under krigen, og det var fascistene og muslimene.
    Muslimene hadde under den wahabistiske stormuftien egne garnisoner under Hitler.
    Likhetene i nazismen og islam er skremmende.
    Den mest treffende er stormannsgalskapen og drømmen om verdensherredømmet.
    Alle som ikke passer i deres ideologier er ingenting verdt og kan elimineres.

    https://youtu.be/P2NnB8z627M

    «Under cover» dokumentarer har avslørt det jeg skriver over her, og intensiteten av hat mot vesten og viljen til å bedra og motarbeide er sjokkerende, og det skjer i våre samfunn, ikke bare i midtøsten og afrika.
    Det spesielle med disse 2 (det finnes mange fler) videoene er at her er det ingen 3. part som forteller en subjektiv historie, men infoen kommer direkte fra muslimene selv.

    https://youtu.be/3WgVa3VRFb4
    https://youtu.be/vI_9lghaMsM

    Når man har slike bevis på dobbeltspillet til moskeer som politi og statsledere støtter økonomisk, besøker og gir priser for integreringsarbeide de påstår å utføre, så er det mildt sagt oppsiktsvekkende å bli demonisert og kalt alt mulig for å kritisere denne store og spesielle gruppen av mennesker.
    Og de er uten unntak den største og raskest voksende gruppen også. I hele vesten.
    London er nå første by som i vesten har en minoritet som er etniske.

    Venstresiden har intenst forsøkt å nagle en kollektiv skyld og dårlig samvittighet på den etniske befolkningen for at deres våte drøm om globalisering og multikultur feiler.
    Det er vår skyld at de bomber og terroriserer, at de danner samfunn i samfunnet, at de hater vesten, at de ikke respekterer våre kvinner, at de angriper politi og brannvernstyrken, antaster barn på badehus, setter fyr på biler, sprenger voldtektsstatistikken på voldtektssaker vi knapt hørte om for 10-15 år siden og er majoritet i norske fengsler for grov kriminalitet.(alt sett som prosentvis andel av befolkningen).
    Det siste som nå har kommet frem er at muslimske fanger nå er så mange at de går sammen og både radikaliserer og utøver makt mot ikke-muslimske fanger.
    Det er signaler fra flere Europeiske land og fra England.

    Siden argumentet er at dette skyldes blind rasisme fra helt vanlige høyreorienterte borgere + de virkelige rasistene (dette er jo samme ulla ifølge venstresiden), så burde misnøyen fra andre typer migranter også ha ført til sterkt utenforskap, vold, voldtekter, kriminalitet og generell utagering fra f.eks Thailand, sverige, Polen, tyskland, Indonesia, Filippinene, Russland, osv osv?
    INGEN av disse «rasene» frekventerer media i slike saker i like stort omfang. Ikke en gang i nærheten.

    Denne klare fornektelsen fra venstresiden av hvilke negative effekter sterke deler av islam har på våre samfunn er virkelig skremmende, og denne generaliseringen som stadig samler et variert utvalg av anstendige mennesker under venstresidens egen negative tolkning av nasjonalisme, og voldsbelegge den samtidig, er uredelig og i mine øyne infantilt.

    Det bilr spennende å se om RadPort orker å la en slik kritikk til deres idealer og «normer» får stå her.
    Sist ble mitt innlegg slettet uten en eneste kommentar.
    Ytringsfrihet er i mange tilfeller en subjektiv vurdering..

    • Joakim Moellersen

      ((Les debattreglene))

      • Robert Moseby

        Kan dere ikke bare skrive at de som ikke er enige i deres retorikk vil bli slettet?

        • Joakim Moellersen

          Ta deg en titt i kommentarfeltene våre så skjønner du fort hvorfor vi ikke skriver det. Debattreglene er enkle. Hvis du ikke skjønner dem eller vil forholde deg til dem er det mange andre steder du kan diskutere på andre premisser.

          • Robert Moseby

            Jeg forstår, her skal det ikke utfordres.

          • Joakim Moellersen

            Det gjør du åpenbart ikke. Les debattreglene så slipper du dette tullet.

          • Robert Moseby

            🙂

  • børre arnold

    Ser ut som en film jeg kunne tenke meg å se. Tipper den kommer på nrk om kort tid.