Idiokratiet og ytringsfriheten – libertarianere og rasismen

Fra Flashback Forum, beryktet for drapstrusler, kriminell aktivitet, pedosverting og en mann som direktesendte sitt selvmord etter oppfordringer fra andre brukere.

Drapstrusler, pedosverting og andre metoder for å bringe folk til taushet følger i ytringsfrihetsfundamentalismens fotspor.

Magnus Eriksson
Om Magnus Eriksson (33 artikler)
Magnus Eriksson er utdannet idéhistoriker. Antirasist, antifascist og asylaktivist.

Idioten blir ofte omtalt som en av Fjodor Dostojevskijs beste romaner. Personlig liker jeg Menneskene på godset Stepantsjikovo bedre, til tross for at forfatteren selv uttrykte at det var den boken han var minst fornøyd med. Min favorittbok er på noen måter antitesen til Idioten som naturligvis også er god. Samtidig utfyller de hverandre godt.

Fyrst Mysjkin, som er hovedpersonen i Idioten, har ofte blitt sammenlignet med en slags kristusskikkelse. Til tross for, eller snarere på grunn av, sin uselviske, vennlige, hjelpsomme og godhjertede væremåte blir fyrsten oppfattet og behandlet av sine omgivelser som en idiot. Menneskene rundt ham drar nytte av det de mistolker som godtroenhet og svekkede evner. På tvers av hvordan han blir oppfattet så er han ikke naiv, men oppdager ofte at han blir forsøkt utnyttet. Kort og godt er han bare et godt menneske kastet inn i en ond verden.

LES OGSÅ første del av denne serien: Idiokratiet og ytringsfriheten — rasisme som politisk kraft

Den liberalistiske idioten
Liberalistiske filosofer sporer gjerne sin tradisjon tilbake til de greske filosofene og først og fremst Aristoteles. Interessant nok er beskrivelsen av idealmennesket i den liberalistiske tenkningen noe som står svært nært det den gamle greske filosofen ville ha omtalt som en idiot. Her er vi inne på en tredje betydning ordet har, det etymologiske opphavet av idiot.

For den klassiske liberalisten er frihet mer eller mindre ensbetydende med fritid. Det vil si at den tiden som blir overs etter at ens arbeidskraft er solgt på det frie markedet også er den tid som kan brukes til selvrealisering. For liberalisten skal fritiden, altså den tiden som individet selv rår over, være mest mulig privat og fredet fra offentlig og politisk innblanding. Dette er den tiden hvor individet kan realisere seg selv og jakte sin lykke – enhver er sin egen lykkes smed. Her er det egoistiske private mennesket idealet.  

Men for Aristoteles ville noe slikt fremstå som fullstendig absurd. Mennesket kan bare bli lykkelig ved å realisere seg selv som et politisk aktivt deltakende vesen i politikken. Det er bare det politiske mennesket som virkelig er fritt, mens den upolitiske privatpersonen er ufri. Det greske ordet for en slik privatperson, altså det mennesket som liberalistene fremstiller som idealer innad den liberalistiske samfunnsordningen, er nettopp idiotes. Når idiot ble et låneord i latinen kom det imidlertid til å bli synonymt med et inkompetent menneske og dermed tilsynelatende løsrevet fra sin opprinnelige kontekst.

Kjærlighet for de sterke
Med unntak av enkelte anarkokapitalister er Ayn Rand trolig den mest ytterliggående tenkeren i den liberalistiske tradisjonen. Hun har stått som filosofisk inspirasjonskilde for laissez-faire-økonomer som Milton Friedman og har spilt en stor rolle for utviklingen av libertarianernes politiske programmer. Den bærende ideen i hennes filosofi, den såkalte
objektivismen, kaller hun etisk egoisme og ifølge denne tenkningen er mennesket aldri skyldig å handle slik at det gagner andre, men det er et imperativ å handle i tråd med sin egeninteresse.

Interessant nok hevder hun at Aristoteles var en av de viktigste inspirasjonskildene. I hennes bøker er den typiske protagonisten, The Randian Hero, en ekstrem individualist som nærmest er synonymt med Aristoteles idiot. Denne helten står dessuten som selve antitesen til Dostojevskijs altruistiske helt, fyrst Mysjkin. Hos Dostojevskij er den fullt ut realiserte aristoteliske idioten, eller Ayn Rands helt, i stedet legemliggjort i antagonisten fra Menneskene på godset Stepantsjikovo.

Romanen handler om en gruppe mennesker på en gård, som plutselig står overfor mannen Fomá Fomitsj, som fremstiller seg som intellektuelt og moralsk overlegen sine omgivelser. Gjennom manipulasjon og maktspråk klarer han grådig å realisere sine målsetninger på bekostning av både de som eier og arbeider på gården. Det er akkurat det som skjer når den randiske helten får frie tøyler. Mens fyrst Mysjkin er en altruist, som blir utnyttet av sine omgivelser, er Fomá en egoist, som terroriserer sine velgjørere. Både Mysjkins omgangskrets og Fomá identifiserer sine velgjørere som svake. De svake gjør seg ikke fortjent av kjærlighet, sa Rand, og hun mente det.

Ytringsfrihetsforkjempere eller hatets profitører?
Den 22. 0ktober 2015 går 21 år gamle Anton Lundin Pettersson inn på en barne- og ungdomsskole i Trollhättan. Han har tatt på seg en Darth Vader-lignende drakt og i hver sin hand har han et sverd og en kniv. Han går til angrep på til sammen fem menn. Tre av disse dør av skadene. Lundin Pettersson blir skutt og drept av politi og hjemme hos den unge mannen blir det gjort beslag i materiale som antyder at han hadde nazistiske fantasier. Etter dette fikk han navnet sverdnazisten.

Identiteten til den svenske sverdnazisten ble røpet på internett lenge før mediene gikk ut med samme informasjon. Ett av de stedene som var tidlig ute var diskusjonsforumet Flashback Forum, et svensk internettforum med nesten én million brukere. Forumet har sine historiske røtter i Dead or Alive, et skinhead- og punkmagasin fra 1984. I Sverige ble Flashback først introdusert som papirmagasinet Flashback Magazine. Magasinet ble gitt ut i et begrenset opplag på noen tusen over fem nummer, hvor det først kom i 1993 og det siste i 1997. Magasinet hadde et tydelig undergrunnspreg og tok opp en rekke kontroversielle temaer, som intervjuer med pedofiliorganisasjoner som NAMBLA, liberalisering av narkotikapolitikk og nynazistisk musikk. På Flashback Forum beskrives magasinet slik:

«…tidningen blev senare – under namnet Flashback – (ö)känd för just sin toleranta attityd till nazismen. Filosofin om att ALLA skall ha rätten till åsiktsfrihet, oavsett övertygelse eller värdering.»

I 1995 ble Flashback Magazine introdusert på internett, først som en postordrekatalog for blant annet nynazistisk musikk, narkotika og skuddsikre vester. Et år senere ble forumet introdusert for første gang, og ble tidlig kontroversielt, både gjennom mediene og fra et juridisk perspektiv. Forumet var marginalt moderert og poster ble aldri fjernet uansett innhold. I dag ligger forumet på en amerikansk adresse, og klarer dermed å omgå svensk lov. Formelt sett har forumet 18-årsgrense, men det er ingenting ved registreringen som håndhever kravet. I prinsippet er forumet like tilgjengelig for mindreårige som myndige personer.

I 2014 ble diskusjonsforumet hacket og i svenske Aftonbladet gransket man resultatene fra hackingen og sammen med Researchgruppen publiserte man i 2015 artikkelen Flashback – ett laglöst land. I artikkelen forteller Aftonbladet at flere av identitetene bak brukerkontoene har uttrykt særdeles grove ting. I noen tilfeller dreier det seg om oppfordringer til drap av kjente politikere og kulturpersoner eller Holocaustbenektelse, andre ganger skryter pedofile om overgrep begått mot barn og i et tilfelle ble en brukere oppfordret til å ta sitt eget liv, noe han også gjorde.

«Det handlar i många fall om ett laglöst land där folk utsätts för förtal och kränkningar på löpande band – utan att någonting händer.

– Det är jättehemskt. Det är inte sådana kommentarer man hör i vanliga livet eller tror att folk tänker heller. Jag blev rätt illamående av att läsa mycket av det, säger Jorinda Jannes Hovberg vars bror Marcus Jannes tog livet av sig i direktsändning på Flashback.»

Autoritarisme og ytringsfrihetsfundamentalisme
Flashback Forum er på mange måter legemliggjøringen av en ytringsfrihetsfundamentalisme. Nettstedet befinner seg til stadig i en kontroversiell gråsone mellom det tillatte og kriminelle. I mange tilfeller går de over grensen for hva som er juridisk akseptabelt, men kriminalitet av dette slaget blir konsekvent henlagt av politiet.

I andre enden av synet på ytringsfriheten finner man en rekke autoritære grupper. Paradoksalt nok er ofte personene derfra overrepresentert blant brukerkontoene på ytringsfrihetsfundamentalistiske nettsider som Flashback Forum. Et av disse nettstedene er Nätverket Stoppa Pedofilerna, grunnlagt av den høyreekstreme aktivisten Mikael Skillt. Skillts høyreekstreme CV er svært lang, og foruten å ha deltatt som fremmedkriger for den nynazistiske bataljonen Azov i Ukraina, har han også vært involvert i en rekke nazistiske organisasjoner, grupper og partier. Blant disse kan Svenska Motståndsrörelsen, Svenskarnas Parti, Nationaldemokraterna og Nationell Ungdom nevnes.

Flere av disse gruppene har ifølge den svenske antirasistiske avisen EXPO også finansiert dette nettverk hvor pedofile blir hengt ut med navn og bilde. En annen bidragsyter til Nätverket Stoppa Pedofilerna kommer fra hacker-nettverket Anonymous, med røtter i bildeforumet 4.chan.org/b/. Anonymous publiserte i 2013, i samarbeid med Nätverket Stoppa Pedofilerna en liste på 70 straffedømte pedofile i Sverige. På Facebook hadde Nätverket Stoppa Pedofilerna over 45.000 likes i 2015. Ved siden av å være støttet av høyreekstreme grupper har nettverket foretatt en rekke kontroversielle aksjoner. I 2011 hengte de blant annet ut en mann som pedofil, med bilder i hans nabolag, til tross for at han hadde blitt frikjent i retten for anklagene.

På nettverkets facebookside har administratoren ofte uttalt seg om personene som blir hengt ut. Dette er gjerne kommentarer som «Vi måste tyvärr konstatera att det enda som kan få en pedofil att sluta göra sig skyldig till dessa handlingar är att pedofilen avlider». Kommentarer som dette får stor støtte med kommentarer som «Nakkeskudd», «Åtsel som dette fortjener ikke å leve», «Jeg kan betale for kulen», «Programidé… How to kill a pedophile», «sett de i giljotinen», «kastrer dem». De som konfronterer kommentarene blir fort omtalt som «pedo-kramare», blir mistenkeliggjort for selve å være pedofile og lignende av andre deltakere og moderatorer. Det er altså en type hatprat som de færreste vil begi seg inn på å motsi. Delvis på grunn av egenfølt avsky overfor pedofili, men også i frykt for å bli satt i samme bås eller utsatt for trusler og vold.

Nettverket har også blitt skarpt kritisert for å henge ut pedofile, av faglige grupper med ekspertise på seksuelle overgrep mot barn. Disse har begrunnet dette med at denne type aksjoner fører til økt stigmatisering som kan føre til tilbakefall.

Den digitale gapestokken
I et intervju publisert på Aftenbladet, i forbindelse med en uthengning av en drapsdømt stefar, blir forfatter og medieviter Ida Aalen intervjuet om den digitale gapestokkens fremvekst på internett. I intervjuet er Aalen kritisk til utviklingen og hevder at gapestokken gjør det alt vanskeligere for uthengte personer å legge fortiden bak seg. I kommentarfeltet på siden hvor den drapsdømte stefaren ble hengt ut, ga flere av diskusjonsdeltakerne uttrykk for ønske om å utsette den straffedømte for vold og tortur.

Falske uthenginger og pedofilibeskyldninger
Veldig få vil blande seg inn i hatefulle kampanjer rettet mot seksualforbrytere, fordi det er en gruppe mennesker som ikke vekker sympati hos oss. Det er ikke en gang sikkert at vi vil anerkjenne angrep, uthenginger eller til og med voldshandlinger, som hatkriminalitet når denne gruppen blir rammet. Hvis vi først anerkjenner det, så er det en type hat vi lett kan akseptere og kanskje til og med rettferdiggjøre.

For noen år siden påsto en profilert vaksineskeptiker at en navngitt norsk professor hadde sonet i fengsel for å ha begått seksuelle overgrep mot sine egne barn. Påstanden ble først fremsatt på et diskusjonsforum, som var kjent for være frekventert av nynazister og andre høyreekstremister. Vaksineskeptikeren opprettet også en blogg hvor han gjentok pedofilibeskyldningene mot professoren og bloggposten ble republisert på bloggen til en kjent norsk høyreekstremist.

Påstandene var imidlertid løgn og oppspinn. Professoren var en aktiv nettdebattant som hadde gjort seg bemerket seg i opplysningsarbeid for vaksiner, markert seg mot pseudovitenskap og forfektet en tydelig antirasistisk og antifascistisk holdning.

Både den profilerte vaksineskeptikeren og høyreekstremisten hevdet imidlertid at ytringsfriheten beskyttet dem for å ytre sine meninger om professoren: altså beskylde ham for å være en pedofil som hadde begått overgrep mot sine egne barn.

Saken ble politianmeldt og både høyreekstremisten og vaksineskeptikeren ble dømt for blant annet æreskrenkelser. Denne saken er på ingen måte en unik hendelse. Tvert imot er det svært vanlig at høyreekstremister beskylder antirasistiske aktører for å være pedofile og lignende. Sånn sett kan de mobilisere et voldsomt hat, som folk ikke tør å konfrontere i frykt for å bli satt i samme bås.

For noen år siden ble den kjente norske bloggeren Gunnar Tjomlid utsatt for en lignende hatkampanje. I likhet med professoren har Tjomlid tatt til orde mot pseudovitenskap og rasisme i sine bloggprosjekter. Dette gjorde at han fikk mange fiender i både alternativmiljøet og blant norske høyreekstremister.

I 2014 publiserte Nettavisen en bloggpost, forfattet av Trude Helen Hole, som anklaget Tjomlid for å «bagatellisere vold og drap på barn». Gunnar Stavrum, som er sjefsredaktør på Nettavisen, forsvarte først det sjikanøse innlegget ved å vise til ytringsfriheten. Etter mye kritikk innså Stavrum imidlertid at Nettavisen hadde agert nyttige idioter for alternativbransjen og valgte å slette innlegget.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

6 kommentarer på Idiokratiet og ytringsfriheten – libertarianere og rasismen

  1. Avatarbørre arnold // 2017-06-15 kl 13:07 //

    Dette er en bra og nyttig artikkel i hovedsak. Jeg er enig i at rettsvesenet skal dømme mennseker for pedofili og ikke hatgrupper på nettet og andre . Men småbarnsforeldre bør kanskje ha krav på å vite om feks naboen har sonet for den slags slik det praktiseres i USA. Her spiller vel faren for gjentagelse inn, feks om faren er lik 0 bør ikke naboer med barn varsles . Videre tror jeg Trude Helen Hole har beklaget offentlig ovenfor Tjomlid da hun forsto det ikke er riktig at Tjomlid bagatelliserer denslags.

  2. AvatarLadyLiberty // 2017-06-16 kl 10:29 //

    «ytringsfrihetsfundamentalister» ? Fascistenes nye begrep for de som ikke vil fengsle folk for å ytre en MENING?

    «Merkelig» at ingen av dere vil flytte til land som har langt mindre historie med ytringsfrihet enn vi har? I de fleste land i verden har «hatprat» alltid vært ulovlig – likevel velger ingen av dere å flytte dit. Hvorfor?

    Hele vrøvlet om Aristoteles sin hypotetiske innvending mot klassisk liberalisme er jo bare totalt absurd, og er en stråmann tatt ut av løse luften. Det faller grasalt på sin egen urimelighet – klassiske liberalister dedikerte og risikerte sine liv for å oppnå politisk frihet – frihet, eksplisitt definert som frihet fra overgrep. Å si at disse ikke var politiske mennesker, og at de med frihet kun mente fritid (!?!?!?!) må ta kaka for tidenes verste stråmann, selv for RP. Det er like absurd å si at Newton var vitenskapelig ubrukelig fordi han definerte vitenskap som «leke med klinkekuler» og at dette var det eneste han gjorde hele sitt liv.

    «I hennes bøker er den typiske protagonisten, The Randian Hero, en ekstrem individualist som nærmest er synonymt med Aristoteles idiot. »

    Like absurd bakvendt stråmann som den forrige. I bøkene hennes fører heltene hennes an revolusjoner for å forandre hele samfunnet. Dette er hva du kaller å være uinteressert i politikk?

    Det du skriver om Fomá Fomitsj er svært avslørende. Dette er altså en person som bruker makt og manipulasjon over andre, og dette skal være den ultimate egoistiske måten å leve på? Ikke bare viser dette at du ikke har lest Rand, det avslører vel svært mye om den kommunistiske personligheten, hvis du virkelig tror at det å oppføre seg som en psykopat er veien til lykke her i livet. Les Ayn Rand (og/eller vitenskapelige studier som viser at man blir ulykkelig av å prøve å kontrollere andre) for motbeviser på dette.

    » De svake gjør seg ikke fortjent av kjærlighet, sa Rand, og hun mente det.»

    Og dette er snakk om moralsk svakhet. Men det var kanskje ikke viktig å presisere, eller? Man kan vel ikke risikere at leserne forstår at hun ikke snakker om handicapede?

    Din kommentar om at Flashback skal være et paradis for ytringsfrihet, samt ditt eksempel om at uthenging av antatte pedofile uten bevis er et eksempel på ytringsfrihetsforsvar, viser at du, i likhet med de aller fleste sosialister, overhodet ikke ser noen forskjell på vold og fred. Offentlige karakterdrap og oppfordringer til mord blir her nevnt i samme åndedrag og argument-premiss som diskusjoner av kontroversielle temaer, f.eks. historiske begivenheter – samme grove tankefeilen (jeg kan nesten ikke forstå hvordan det er mulig) fører til disse stadige sosialistiske kommentarer om at (frivillig) arbeid egentlig er slaveri, at rike mennesker har makt selv hvis de (i et liberalt samfunn) ikke kan kjøpe makt av politikere, etc. Lær forskjellen på vold og fred/frivillighet!

    «Påstanden ble først fremsatt på et diskusjonsforum, som var kjent for være frekventert av nynazister og andre høyreekstremister. »

    Nasjonalsosialister er venstreekstreme, ikke høyreekstreme. https://www.theobjectivestandard.com/2012/06/political-left-and-right-properly-defined/

    Hvor er beviset for at Tjomlid har fått mange fiender fordi han har tatt til orde mot rasisme? Jeg kan ikke engang huske at han noen gang har tatt til orde mot rasisme.

    Hva er forresten den røde tråden i artikkelen? Eller var det meningen å ikke ha en rød tråd, slik at man kan appellere til tankefeilen skyld ved assosiasjon?

  3. Kaos kan dyrkes i et stort land og i en stor sambandsstat som USA. I et lite land som Noreg/Norge er kaos veldig farlig.
    Det samme gjelder i det som nå er kaos-Sverige.
    Kaos-EU kan klare seg lenge selv med mye kaos der ser det ut til, men protestene er der i enkelt-stater og i medlemsland.
    Min løsning eller mine vurderinger og løsninger er det ikke plass til i kommentarfeltet her.
    Det er link til min hjemmeside på Disqus og på Twitter.
    Jeg skriver der om ytringsansvar. Det jeg skriver om kommentarfelt og religion og viser der kan også ha litt relevans.
    Ellers kan alle finne ut at jeg er positiv til vaksiner.
    Så kan alle som vil finne ut hva jeg mener om poseringsmoten og f-boka.

    Kaos er farlig og feil i små land og for små land. Planlegging og utdannelse og kunnskaper og stabilitet og styring og forutsigbarhet og lov og rett er viktig. Og ytringsfrihet må kombineres med ytringsansvar og dannelse og høflighet og folkeskikk.

    Ideologi og moter fra store USA eller fra kaos-EU er farlig her i landet og i små stater og i små land. Løsningene må finnes og utformes lokalt og nasjonalt i små land og stater og med minst mulig kaos.

Kommentarfeltet er lukket.