Krig mot islam og gyldighet av vold mot muslimer: Document.no viser sitt sanne ansikt

Faksimile fra Documents hjemmesider.

Med redaktør Hans Rustads omfavnelse av krigsretorikken har Document.no tatt steget ut dit mange av oss visste de var hele tiden.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (137 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Filter Nyheter omtalte i 6. juni en sak som hadde blitt publisert på document.no dagen før. Anonym skribent «råder» norske politikere til å frykte voldsangrep fra nordmenn som er i «krig med islam», sto det i den megetsigende tittelen. I artikkelen Keiseren har ingen klær på legger en anonym skribent ut om hvordan store deler av Europa visstnok er i krig med politisk islam. «Kjernen er at islam er totalitær, voldelig og aggressiv», heter det i teksten, og det kreves blant annet forbud mot hijab i det offentlige rom, overvåkning av moskeer som skal tvinges til å snakke norsk for å forhindre «hat-preken».

«den beste løsningen at Europa og vesten lever mest mulig atskilt fra Islam. Med andre ord må mest mulig Islam ut av Europa.» Politikerne har ikke skjønt vi er i krig, hevder den anonyme Smalsarhorn, og bør frykte nordmenn som med rette tar i bruk vold mer enn jihadister som dreper folk.

Like etter kunne Documents redaktør, Hans Rustad, fortelle at Smalsarhorn har hans støtte, at vold mot muslimer har «gyldighet» og at journalister er i allianse med islam.

LES OGSÅ om Hans Rustad: Mannen som burde frykte sin egen skygge

En historie av rasisme
Det er ingenting nytt ved at Document er en kanal for spredning av rasistisk tankegods. De publiserte en tekst av den svenske anonyme skribenten Julia Cæsar hvor hun mente somaliere var dumme. Hun hadde en lang historie av skriverier på svenske og danske hatsider som Avpixlat hvor det var normalt med hatefulle artikler mot enkeltpersoner, som blei fulgt opp med oppgivelse av hjemmeadresse og telefonnummer i kommentarfeltet, samt oppfordringer og trusler om vold. Ikke overraskende fikk journalistene som avslørte hennes identitet kjenne ytre høyres vrede på kroppen med månedsvis da hennes tilhengere trakasserte dem i månedsvis.

Document inviterte i 2014 den svenske kunstviteren Lars Vilks til Deichmanske bibliotek i Oslo. Vilks har selv prøvd seg som kunstner, men har slitt med å få oppmerksomhet med mindre han har brutt loven eller gått inn for å fornærme folk. Å fornærme klarte han til de grader da han fortalte publikum om genialiteten til den svenske naziprovokatøren Dan Park. Kun et par hundre meter unna der Anders Behring Breivik startet sin terrordåd 22. juli 2011, visste Vilks fram hyllester av Breivik og Adolf Hitler. Vilks var naturligvis ingen ukjent størrelse i muslimhatende kretser da han selv hadde deltatt på en rekke av deres seminarer, blant annet et hvor muslimer blei omtalt som rotter som måtte utryddes.

Det er ikke bare fra inviterte gjester det har kommet brunt grums. FrP-politikeren Kent Andersen er fast bidragsyter hos Document. Han gjorde seg berømt da han skreiv Drøm fra Disneyland sammen med Christian Tybring-Gjedde, men viste verden at han har enda et gir når det virkelig gjelder. På nyåret tok han til orde for å sette inn en paramilitær styrke mot venstresida og innvandrere. «Det vil sikkert gi flere skarpe situasjoner, men hva er alternativet?», spør Andersen.

LES OGSÅ: FrP-politiker vil ha paramilitær styrke i Norge — og vi burde ikke være overrasket

Gyldighet av vold mot muslimer
De over nevnte eksemplene er bare dråper i det havet av hat som Document.no utgjør. Med tanke på monotonien til nettstedet — det er de farlige muslimene det går i — ville det vært rart om ikke redaktøren skulle sympatisere med de ekstreme stemmene han gir plattform til. Vanligvis gir Hans Rustad mye rom til leserens kreativitet da han med vagheter lar det være opp til publikum hvor langt de skal trekke muslimhatet. Denne gangen er får vi vite en hel del av det han tidligere ikke har villet uttale.

Som sedvane er på ytre høyre starter teksten med å plassere seg selv trygt i offerrollen. Filter Nyheter er som Odins Soldater og dagens journalister er ideologiske soldater. Ikke nok med det, Rustad mener å vite at journalitene er i «allianse med islam». I tillegg får vi vite at de som kritiserer Rustad & co. når de vil erklære krig i Europa hjelper terrorister:

Den som forsøker å diskreditere disse stemmene er enten utillatelig naive og/eller løper terrorens ærend ved å blokkere for en åpen debatt, så vi kan fortstå «what the hell is going on» (Trump).

Han har også en «analyse» av hvorfor mediesituasjonen er så begredelig: «Mediener fulle av femininiserte gutter oppflasket på dialog-kultur.»

Krigserklæringen fra deres anonyme gjesteskribent får full støtte fra Rustad. Redaktøren støtter også opp om at vold fra etniske nordmenn ikke bare er noe som kan komme, men forteller at den er gyldig. Lik Julia Cæsar, Kent Andersen og Smalsarhorn ser ikke Rustad på volden han mener vil komme mot muslimer som noe negativt, men heller en nødvendighet, dette sett at myndighetene selv ikke starter den krigen de visstnok er i.

Man kan ikke utelukke at mennesker som rammes av islamsk vold vil ta igjen. Har myndighetene noen kontroll på det? Nei, men verre er: De er mer opptatt av å benekte gyldigheten av en slik reaksjon enn å forstå den. De hiver barnet ut med badevannet. Når jeg skriver «gyldigheten» og ikke «muligheten» så er det fordi at myndighetene ved unnfallenhet øker sjansen for at noen tar loven i egne hender. Hvis den tilstanden får vare lenge nok kan vi snakke om «gyldighet» og ikke bare mulighet.

LES OGSÅ: Document.no og nazikunsten

Rasismen og volden
At ytre høyre egger til vold er ikke noe nytt. I noe varierende grad er det selve essensen i deres politiske budskap. Når man maler opp fienden som skumle brune folk som utgjør en eksistensiell trussel mot hele vår sivilisasjon er det vanskelig å se for seg at dette ikke skulle medføre vold om det destruktive synet blei populært nok. Når i tillegg media og de som kritiserer ytre høyre sees på som en indre fiende som samarbeider med de som vil utslette oss, skjønner man at voldsaksjoner mot disse også er nærliggende. Verst av alle er naturligvis venstresida.

Dette er ingen fjern tanke fra min side, en teori jeg har tenkt meg fram til gjennom kløktig analyse og livlig fantasi. Det rasistiske ytre høyre er den eneste terrorbevegelsen som har utøvd sin vold på norsk jord. Med Rustads ord og med egen logikk er det de holder på med å «ta igjen». Vi kjenner til Anders Behring Breivik — som for øvrig trivdes riktig så godt i kommentarfeltet til Document.no — som lot sitt raseri over folkeforræderne på venstresida gå ut over unge på sommerleir den dagen han med kaldt blod drepte 77 mennesker. Blitzhuset har blitt utsatt for tre bombeaksjoner. Flyktningmottak og butikker eid av innvandrere har blitt påtent. Gatevold mot mørkhudede og meningsmotstandere har vært vanlig.

Teorien om ei venstreside som står i ledtog med en ytre fiende og en etnisk gruppe i eget land med ambisjoner om verdensherredømme er ikke noe nytt. «Jødebolsjeviken» hadde full kontroll på venstrerevolusjonære bevegelser i Europa samtidig som den styrte kapitalkreftene i mellomkrigstida. Det var ikke videre logisk, men det er heller ikke Rustads teori om journalister som støtter terrorisme og er i allianse med islam. For en politisk bevegelse basert på rasisme er ikke logikken det fremste våpenet, det er det hatet som er.

Da bør det heller ikke være overraskende at kommentarfeltene til Document flommer over av voldsoppfordringer og krigslyst.

LES OGSÅ: Politisk vold i Norge

Fremskrittspartiet og Document
Det finnes etter hvert en del blogger på ytre høyre som sprer hat og rasisme. Document er en av disse, men samtidig noe mer. De tette båndene til et av regjeringspartiene gjør innholdet ekstra problematisk. Den nevnte Kent Andersen er FrP-politiker og fast skribent, men partiet virker ikke til å ha noe imot at han signere med partiets navn når han tar til orde for å opprette en paramilitær styrke mot venstresida og innvandrere. Enda mer sentral i Document er deres styreleder Trond Ellingsen. Han er leder i Asker FrP og blei i desember i fjor av regjeringa oppnevnt som medlem av utlendingsnemda. Samtidig som Ellingsen er styreleder for et nettsted som mener vold mot muslimer er gyldig har altså regjeringa gitt ham jobben med å ta vare på flyktningers rettssikkerhet.

I en artikkel i Dagbladet kommer det fram at han har mistet mistet troen på å snakke seg til løsninger: «Dialog nytter ikke, det har vært forsøkt. Jeg ser bare for meg adskillig mer kontante virkemidler, og det blir ikke vakkert». På egen Facebook-vegg legger han seg altså på linje med sin redaktør. Han har også forestillingen om at Europa er i ferd med å overtas av radikale islamister: «Samfunnet har virkelig lite å stille opp mot forkjempere for radikal islam, som med stø kurs og tålmodighet er i gang med å underlegge seg Europa, nabolag for nabolag».

Stortingsrepresentant, leder for Oslo FrP og partiets innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, hadde i mars et offentlig møte i regi av Document.

Justisminister Per Willy Amundsen blei spurt i Stortingets spørretime om Andersens villighet til å sette inn væpnede styrker mot egen befolkning. Amundsen var mest interessert i å snakke seg bort, men tok til det tynnslitte ytringsfrihetsargumentet da han blei pressa. Nå skal det sies at justisministeren selv har tatt til orde for et nytt korstog og at mange i FrP har støttet den fascistiske selvtektsgruppa Soldiers of Odin, som Carl I. Hagen og justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen.

LES OGSÅ: Soldater i gatene i fredstid — et fascistisk prosjekt

En forutsigbar allianse
Document har et sykelig oppheng i innvandring og muslimer, det samme er Fremskrittpartiets besettelse. Av den enkle grunn er det simpel matematikk at de to skulle finne sammen. Men er ikke Document hakket for drøyt for regjeringspartiet, kan man spørre seg. Finnes det ikke en grense, også for FrP?

Det gjør det, men det er en grense partiet gjennom hele sin tid har villet skyve på. «Asylsøkerne er i ferd med å ta over vårt fedreland», påsto Carl I. Hagen i 1987 med det forfalskede Mustafa-brevet som «bevis». Dagens justisminister ville like før 22. juli 2011 ha et nytt korstog. I dag nekter han å svare på om han ønsker en repetisjon av den invaderende religionskrigen. Hans forgjenger, Anders Anundsen, holdt seg til avisbrenning av og propagandavideoer på skattebetalernes regning. Finansminister Siv Jensen har tatt til orde for massedeportasjon av og stengte grenser for tilreisende romfolk, bare på grunn av deres etniske bakgrunn. Hun har prediket at Norge utsettes for «snikislamisering» og mente at det var «like avskyelig at enkelte medier forsøker å trekke en kobling mellom denne mannens udåd og Fremskrittspartiet» som at det tidligere FrP-medlemmet Anders Behring Breivik slaktet ned 77 mennesker for snart seks år siden. Fiskeriminister og vikarierende integreringsminister, Per Sandberg, har vold mot en asylsøker på rullebladet, han har erklært seg selv som motstander av «raseblanding» og delt innhold fra en nazistisk propagandaside fra sin Facebook-prfil. Den nevnte Mazyar Keshvari har truet med å drepe en NRK-journalist. Integreringsminister Sylvi Listhaug mener det er en konspirasjon mot henne av sosialister i den norske kirke og samfunnet generelt.

Man trenger altså ikke leite på lavt nivå for å finne galskapen i partiet. Nå og da kommer standardsvarene om at «dette er ikke regjeringas politikk» eller at «dette finner man ikke i partiprogrammet». Det er likevel en systematisk måte partiet velger å fremme seg selv på og nøre opp til hat mot minoriteter og venstresida. På lik linje med Document må de holde seg litt i skinnet, og de tester støtt og stadig hvor grensene går og søker og forflytte disse lengre mot høyre, lengre ut i hatet. Der FrP ofte bruker mer perifere tillitsvalgte til denne jobben, er det anonyme skribenter som får jobben i Document. Når tiden er inne kan også redaktør Rustad eller mer profilerte politikere stille seg bak utspillene.

Dette pågår med Høyres velsignelse, de kunne knapt bedt om en bedre lynavleder fra en grunnleggende upopulær arbeids-, sosial- og økonomisk politikk. Slik vil det også fortsette til vi bygger et varmere og mer inkluderende samfunn hvor mennesker ikke hele tiden blir satt opp mot hverandre, som konkurrenter, som fiender, hvor en måles som mer verdt en annen. Det er under slike omstendigheter at et rasistisk tankegods kan vinne fram.

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.