Stopp Norges bidrag til et nytt atomvåpenkappløp

Foto: Stephen Oleksiak

NATO-medlemskapet er nå i ferd med å skape en direkte sikkerhetstrussel mot Norge. Det såkalte rakettskjoldet gjør oss til et naturlig mål i en væpnet konflikt.

Synne Høyforsslett Bjørbæk
Om Synne Høyforsslett Bjørbæk (6 artikler)
Synne Høyforsslett Bjørbæk er fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland.
Marianne Gulli
Om Marianne Gulli (4 artikler)
Marianne Gulli er daglig leder i Latin-Amerikagruppene i Norge og er internasjonalt ansvarlig i Rødt. Hun har tidligere jobbet i FOKUS, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

Rødt tar sterk avstand fra norsk deltakelse i NATOs atomopprustning mot Russland.

12. mai avslørte avisa Klassekampen at det i et gradert dokument fra Luftforsvaret anbefales at Norge blir en del av NATOS «rakettskjold». Samtidig ønsker USA at basen på Værnes skal bli hovedbase for USAs marinestyrker i Europa, noe som bryter med etterkrigstidas basepolitikk.

LES OGSÅ: Norge må bidra i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen

Ord er makt, også i krig
Ordet «rakettskjold» høres fornuftig og trygt ut, som om det er snakk om beskyttelse av mennesker. Hvem vil ikke ha et skjold? Det mest korrekte navnet er missilbatterier. I motsetning til raketter kan missiler styres etter at de er skutt ut. Altså er det fjernstyrte våpen, som skytes opp i stor høyde før de styres mot målet. I 2016 opprettet NATO slike missilbatterier i Romania og Bulgaria. Tilsvarende er under utbygging i Polen. Generalsekretær i 
NATO, Jens Stoltenberg og hans lydige allierte velger derimot å omtale disse som «skjold».

Regjeringen har nå satt ned et utvalg som består av folk fra Forsvarets forskningsinstitutt og USAs missilforsvarsbyrå for å se på hvordan Norge kan bidra til «rakettskjoldet». Som svar trapper Russland opp utviklingen av nye og avanserte atomvåpenmissiler. Det samme gjør Kina. Og vipps så var vi inne i et nytt atomkappløp. 

LES OGSÅ: Britisk statsminister ville ikke nølt med å drepe hundretusenvis med atomvåpen

USAs forlengede arm
Da USA og NATO
 ville utplassere nye raketter i Vest-Europa og Sovjet ville utplassere SS-20 raketter i Øst-Europa på slutten av 1970-tallet, ble det møtt med enorme folkelige protester. I Norge ble organisasjonen «Nei til atomvåpen» stiftet og ble en av de sterkeste folkebevegelsene i etterkrigstiden. Aksjonen i 1982 om Norden som atomvåpenfri sone samlet 540 000 underskrifter. I 2001 satte internasjonal motstand en stopper for USApresident Bush sine planer om et nytt «rakettskjold» i Europa. Nå er de imidlertid på god vei til å settes ut i live.

Den prisbelønte journalisten Bård Wormdal har vist hvordan Norge inngår i USAs offensive, globale planer for angrepskrig. Han fremhever hvor viktige de norske radarene og satellittstasjonene på Svalbard, i Vardø og Antarktis er for USAs krigsplaner. Norske politikere har de siste 20 årene endret Norges forsvar til å bli USAs forlengede arm i utenrikspolitikken. 

Norge som mål i stormaktskrig
Med en tidligere norsk statsminister
 som generalsekretær i NATO, har Norge om mulig lagt seg enda tettere opp til USA. Bruddet med basepolitikken, som har ligget fast i hele etterkrigstida, med etablering av en fast amerikansk bemannet base på norsk jord, bidrar ytterligere til å gjøre Norge til et logisk angrepsmål i en væpnet konflikt.

Dette er det stikk motsatte av hva Norge er tjent med. NATO-medlemskapet er nå i ferd med å skape en direkte sikkerhetstrussel mot Norge. På Stortinget vil Rødt motarbeide denne utviklinga og samarbeide med alle gode krefter for å skape en ny fredspolitikk. Sammen skal vi stanse et nytt atomvåpenkappløp. 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned