En ekskluderende konformitetskultur

Little Italy i New York.

Signaler om en konformitetskultur kommer også fra sentrum-venstresida. Løper de etter høyresida, siden hele det politiske landskapet har flytta seg flere hakk til høyre de siste åra eller er det komfortabelt å komme med populistiske utsagn?

Tony Burner
Om Tony Burner (5 artikler)
Tony Burner er lærerutdanner og skoleforsker. Han har skrevet en rekke innlegg og kronikker i landets avisspalter om saker som omhandler utdannings-, innvandrings- og sosialpolitikk. Han har også vært spaltist i Drammens Tidende.

Vi befinner oss i en merkelig tid. Konformitetskulturen i Norge, om mulig, har økt de siste åra. Det virker som om det har blitt en vanskeligere øvelse å se seg selv utenfra.

I helga vedtok Senterpartiet «nasjonale retningslinjer» (fint ord for forbud) for nikab i utdanningssammenheng (som kjent en ikke-sak, men kun nasjonalistisk symbolikk). Helga før var det forut for SVs landsmøte foreslått å innføre forbud mot omskjæring av gutter (folk som debatterte dette på sosiale medier så ikke ut til å se forskjell på dette og kjønnslemlestelse av kvinner, som jo er forbudt i vestlige land). I går var det lansering av boka Uro av Bård Vegar Solhjell (som visstnok handler om uroen han føler for Norges framtid)- en SV-er som har lite SV-politikk igjen i seg hva gjelder innvandring og integrering. En mann som på linje med Røe Isaksen har påstått at ‘multikulturalismen er død’ – et fantastisk intetsigende utsagn, all den tid de aldri tar seg bryet med å definere multikulturalisme. Eller jo – Solhjell hevder at det er ideen om at ulike kulturer med helt ulike verdier skal kunne leve harmonisk side ved side… hvor han har en slik definisjon/forståelse fra, er ukjent. Han responderer ikke på spørsmål om akkurat det.

Annerledesheten som en trussel
Disse er bare noen nylige eksempler. Poenget er at det virker til å være færre og færre som reagerer, som protesterer, som tar seg bryet med å si fra eller spørre «Hei! Hva mener du egentlig med dette?» Jeg har opplevelsen av at det var flere som var på hugget før når det kom til slike spørsmål. Det var flere som jobba for inkludering og slo hardere ned på forsøk på splittelse. Tro meg, jeg er ikke konspiratorisk som tror disse i det skjulte forsøker å splitte folk. Intensjonen er nok god, men dessverre stopper det der.

Nylig hadde jeg en lang samtale med Audrey Osler (professor i Citizenship and Human Rights). Hun føler seg som en ‘outsider’ i Norge, og jeg føler ofte jeg er en ‘insider’ med ‘outsider’-blikk. Da oppstår interessante samtaler. Hun er sjokkert over konformiteten. Hun er sjokkert over likhetskulturen som gjør at mange innvandrere føler de må gjøre alt de kan for å «se» og «høres» norske ut. Annerledeshet blir lett sett på som en trussel mot det norske, definert som majoriteten. Religiøse og kulturelle praksiser som føles fremmede blant folk flest som er gudløse og setter sin egen kultur over andres, har blitt altfor enkelt å fordømme, undergrave, mobbe… i verste fall innføre forbud mot. Vi tenkte ikke slik om jentene som ikke klippa seg og gikk med skjørt på religiøst grunnlag i Smiths Venner. Med tid kom endringer innenfra.

Minoriteter rett til å være minoritet
I praksis er det en sterk assimileringskultur vi er vitne til, fullstendig imot det som egentlig er norsk integreringspolitikk. Det blir mer utålelig å være annerledes i en slik konformitetskultur. Hvordan det føles for den jødiske guttungen som er omskåret, den sterkt konservative kvinnen som går med burka på gata (eller åpen forelesning!), de studentene som går på master i Human Rights and Multiculturalism på høyskolen hvor jeg jobber – det er det ingen som snakker om. Hvordan det er å være annerledes enn majoriteten i spørsmål man har sin rett til å være annerledes i, er det lite diskusjon om. Det er hele tida maset om «felles verdier» som i praksis betyr majoritetens verdier. Eller det andre mest intetsigende utsagnet: «Vi må tørre å stille krav». Er det noe som stilles til innvandrere i Norge, så er det krav. Derimot er det få som sier «velkommen» og snakker om «oss» og mener å inkludere dem også (jf.
statsministeren i Canada). Det tegnes et bilde av at det ikke stilles krav, men som flyktningguide har jeg sett med egne øyne alle krava som stilles og all iveren og energien flyktninger legger i å bidra og delta. Det er ikke slik retorikk som fører til det fellesskapet Solhjell og Røe Isaksen og co søker. Det er ikke slik inkludering fungerer. Det er heller oppskriften på splittelse og å få folk som følte seg utafor fra før til å føle seg enda mer utafor.

Hvorfor disse signalene kommer opp fra sentrum-venstresida, godt hjulpet av «tenketanken» Agenda, er et godt spørsmål. Kanskje løper de etter høyresida, for å ikke tape stemmer, siden hele det politiske landskapet har flytta seg flere hakk til høyre de siste åra? Kanskje er det komfortabelt å komme med populistiske utsagn som ikke tar hensyn til minoriteter? I så fall bør vi som tror på et inkluderende samfunn og på minoriteters rett til å være minoritet – selv med praksiser vi ikke måtte like, tørre å heve stemmen vår. Det er ikke mye til demokrati hvis majoriteten ikke forsvarer minoriteters rett i krevende situasjoner som den høyreradikale bølgen i Europa.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

21 kommentarer på En ekskluderende konformitetskultur

  1. Du liker ikke utsagn om at multikulturalismen er død?

    Multikultur er dessverre en dårlig ide. Tanken om at vi kan danne en regnbuenasjon er naiv. Idealistene ser for seg en gruppe mennesker fra Norge, Sudan, Afghanistan,Venezuela etc sitter rundt et leirbål, holder hendene og synger kumbaya. Tanken er fin, den. Men visse tankeeksperiment fungerer dårlig i praksis.

    Like barn leker best. Dette er noe sunn fornuft skulle tilsi, men det er også bekreftet av forskning.

    —-
    Harvard study paints bleak picture of ethnic diversity

    http://www.ft.com/cms/s/0/7e668728-5732-11db-9110-0000779e2340.html?ft_site=falcon&desktop=true#axzz4cMFlvTMm

    —-

    Les om idealisten som flyttet til Groruddalen:

    «Jeg flyttet til Grorud med en idealistisk overbevisning om at jeg der ville bli kjent med folk med en annen bakgrunn, og at det ville være en interessant og nyttig erfaring. Da jeg flyttet derfra ni år senere, hadde fremdeles hverken jeg eller mine barn venner med innvandrerbakgrunn. Det kan være min egen feil. Men det kan også fortelle oss noe om at de etniske og sosiale skillelinjene er til stede også i områder med en variert befolkning.»

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-innvandrerforskers-hvite-flukt-77198b.html

    • AvatarTony Burner // 2017-03-28 kl 21:26 //

      Det er ikke snakk om å like eller ikke like utsagnet.

      Les vårt tilsvar her:
      http://www.vg.no/nyheter/meninger/integrering-og-innvandring/er-multikulturalismen-doed/a/23946426/

      • Om noen tiår er nok vår verden historie, vil jeg tro. Det bikker mer og mer over, om man liker det eller ikke.

        Ubalansene er selvforsterkende, og disse redde-verden-prosjektene blir bare mer og mer latterlige. Jeg bruker det som galgenunderholdning. Det skal liksom bli bedre og bedre, samtidig som det blir verre og verre.

        Det kloke er å gi opp og ikke bli et offer, samt innfinne seg med realitetene og ikke bli en del av den ene eller den andre polarisering.

        • Det er ikke innhold i det du skriver her.
          Jeg tror heller ikke at leserne her vil dikte inn et innhold.

        • Avatarlovåundre // 2017-03-30 kl 17:00 //

          Interessante tanker du har her.
          De smarte og lure vil nok innfinne seg med realitetene og innrette seg så godt dem kan.
          Om det er klokt vet jeg ikke.
          Idealistene vil nok bli en del av det ene eller det andre ytterpunktet eller polariseringspunktet, og kjempe videre for det dem tror på.

          • Det er uhyre vanskelig å spå om framtiden. Og hva er tid? Er det noe som er en funksjon av at ting går i bølger der ting gjentar seg, forminskes eller forsterkes? Hva med nytt eller gammelt der. Går det nye i bølger og hvordan virker det nye inn – som egne bølger eller noe som er en del av tidens bølgeaktivitet? Hva påvirker mest av det nyes dragsug eller tidens bølgemekanikk?

            «Hva er tid?», er et av de gamle store filosofiske spørsmål.

            Andre filosofiske spørsmål her: Hvor lang er nåtiden, og hvor subjektiv kan dens «tidsrammer» bli? Hvordan er grensene angående det?

          • AvatarSteinar Nilsen // 2017-03-31 kl 12:16 //

            Vi skiller mellom det humanistiske tidsbegrep (1.) og det fysiske tidsbegrep (2.)
            1. Fortid – Nåtid – Fremtid
            2. Før og Etter
            1. Mennesket er skapt til å oppleve nuet (nåtid). Det er vårt behov.
            2. Hva er nåtid ? 1 sek. -0,1 sek….etc.
            Derfor : Før og Etter
            Disse to tidsbegrepene er uforenlige. (antagonistiske)

    • Her starter du med en påstand med påhengt spørsmålstegn etter. Og setningen med spørsmålstegn etter er ikke en spørresetning.
      Det er feil av deg å påstå at andre er mot utsagn her og at andre misliker ytringer.
      Her er det i utgangspunktet debatt og ytringer, og da er det ikke slik at noen misliker utsagn her.
      Men jeg misliker dine uklare antydninger og ditt uredelige spill med triks.
      Da er det selve triksingen jeg misliker og ikke at du forsøker å komme med din menig om noe. For meg ser det ut til at du starter med en typisk stråmann og at du mener at andre misliker utsagn eller ytringer her. Og det er feil og et triks du bruker for å kaste mistanker mot andre som ditt utgangspunkt.
      Du skrev dette først : Du liker ikke utsagn om at multikulturalismen er død? Sitat slutt. Her kom du med en påstand med spørsmålstegn etter. Det er et uredelig triks.
      Påstander skal ikke etterfølges av et spørsmålstegn.

      • Jeg stilte et spørsmål, ikke noe mer. Ikke vits å skrive side opp og side ned og problematisere rundt det. Bruk tiden din på noe nyttig.

        • Det er alltid nyttig på peke på hersketriks og uredelige triks.
          Du kom med en påstand først og med et påhengt spørsmålstegn.
          Alle leserne ser det nå.

          • Jeg ser rett og slett ikke problemet. Du virker på meg som en person som liker å drive «ordkløyveri» og kverulere om uvesentlige ting. Det gjelder ikke bare her men på mange andre innlegg også.

            Når det gjelder den konkrete saken så siterer jeg forfatter:
            «En mann som på linje med Røe Isaksen har påstått at ‘multikulturalismen er død’ – et fantastisk intetsigende utsagn, all den tid de aldri tar seg bryet med å definere multikulturalisme.»

            Synes derfor det ikke er noe galt i å stille det spørsmålet jeg gjør.

            Du står fritt til å anklage meg for uredelige triks, selv om jeg bestrider dette.
            Men når jeg leser dine innlegg så virker det som du er veldig glad i å reklamere for hjemmesiden din. At du hele tiden stemmer frem dine egne innlegg tyder på en person som er ute etter oppmerksomhet.

          • Her går du på person og du dikter opp noe om personlige egenskaper. Det kalles et personangrep selv om jeg er anonym her.
            Jeg holder meg til sak og til å kritisere usaklighet og triks. Det er du som har ansvaret for å bruke spørresetninger når du spør.
            Påstander skal ikke ha et påhengt spørsmålstegn etter seg.
            Dette skal alle klare å forstå.
            Ditt personangrep var slik, sitat : Du virker på meg som en person som liker å drive «ordkløyveri» og kverulere om uvesentlige ting. Sitat slutt.
            Det er veldig vesentlig at debatter er og blir redelige debatter.

      • Avatarlovåundre // 2017-03-30 kl 17:19 //

        Det å henge seg opp i setningsoppbygging og skrivemåte istedenfor å gå løs på temaet , er noe jeg mener er litt uredelig…

        • Stråmann og det trikset er uredelig og et velkjent triks.
          Det er ytterst uredelig å henge et spørsmålstegn etter en påstand.
          I skriftlige debatter må det være et krav at deltakerne vet forskjellen på påstander og spørsmål.
          Det er du som henger deg opp i at jeg vil ha normal redelighet i debatter.
          Du henger deg opp i at jeg krever helt normal språkbruk i skriftlige debatter.
          Hvorfor henger du deg opp i dette?
          Det er da selvfølgelig å kreve et minimum av språkkompetanse og forståelse for hva som er ekte spørsmål og hva som ikke er det.
          Jeg peker på fakta her. Virkeligheten er at det er feil å sette et spørsmålstegn etter en påstand. Jeg peker på fakta og på virkeligheten.

          • Avatarlovåundre // 2017-03-30 kl 18:02 //

            Jeg synes bare vi skal være litt romslige med hverandre her, .det er temaet som er viktig her,..ikke grammatikken og språkkompetansen.

          • Hva er det du insinuerer?
            Jeg er saklig her.
            Og jeg peker på at det er ytterst trangt og uredelig og urenslig å bruke triks og antydninger og stråmenn.
            Hvorfor ikke være romslig mot meg her når jeg ønsker redelig debatt?
            Hvorfor ikke være normalt romslig når det kommer krav om normal språkbruk og normal redelighet?

          • Avatarlovåundre // 2017-03-30 kl 19:48 //

            Jeg synes ikke spørsmålet til Malek var uredelig, det virket ganske så normalt syntes jeg.
            Mulig det var feil måte å stille spørsmål på, men siden jeg ikke er norsk lærer så er jeg ikke opptatt av det.
            Jeg har heller ikke insinuert at du ikke er saklig.
            Men jeg synes som sagt det er litt uredelig å påpeke feil måte å skrive på,
            når man ikke engang berører det egentlige temaet i innlegget.
            Oppfordrer deg herved til å skrive litt om hva du tenker om den interessante artikkelen til Tony Burner.
            Avslutter nå diskusjonen om skriveform for min del, så da lar jeg eventuelt siste innlegg gå til deg.

  2. Majoriteten bør forsvare et minimum av retter for og til alle minoriteter.
    Retten til å skrive og å bruke nynorsk bør forsvares av majoriteten i alle byer.
    Skjer det?
    Eller er det diskriminering og senzur av nynorsk?
    Jeg mener at konformitetskravet rent språklig nå er over mot ensretting.
    Da er det klart at holdninger vil spre seg. Angrepene og hatet mot minoriteter vil vokse.
    Intoleranse og bøllekultur og hat vil vokse. Bare se alt hatet mot norske bønder. Bare se det urbane hatet mot folk som skremmes av ulver. Se urbanegoismen og kravet om at alle må føle slik folk føler i byene.
    Her er det i alle fall ytringsfrihet selv om det må være under ansvar. Ekte ytringsfrihet er en betingelse for at alle i minoritetene skal kunne ytre seg. Da må også anonyme ytringer aksepteres. Grunnloven og Menneskerettighetene bør respekteres.
    Senzur av alle anonyme ytringer er et sterkt ensrettings-signal.
    Når dette signalet forsterkes nok, kan deler av norsk presse bli senzurist-sentraler eller senzurist-sentra i stedet for presse.
    Ensrettings-signalene vil helt klart virke sterkt ensrettende i lengden. Her er det signaler i motsatt retning og signaler om mangfold. Jeg mener at mye av den nye ensrettings-ideologien kommer fra deler av norsk presse og med signaler derfra.
    Ellers mener jeg at muslimer ikke er en ensrettet gruppe i synet på maskering med nikab.
    Det er etter min mening feil å støtte Islamsk Stat med symbolske plagg her i landet og nå.

  3. Avatarlovåundre // 2017-03-30 kl 17:56 //

    Meget interessant artikkel av Tony Burner, selv om vi ikke har helt samme ståsted.
    Multikultur er så mangt sånn sosiologisk sett.
    Da tenker jeg på forskjellene mellom pene vestkantfruer på Frogner, og ølfolket på de brune pubene på østkanten.
    Enorm kulturforskjell….
    Jeg tenker også på forskjellene mellom forsiktige bedehusfolk på Sørlandet , og hardbarka finnmarkinger som bannet i hver setning.
    Til tross for disse ganske store kulturforskjellene så følte vi alle at vi var ett folk, vi i Norge, …iallefall følte jeg det sånn.

    Nå har vi fått inn langveisfra en stor gruppe mennesker til Norge som har med seg en kultur/religion som går ut på at man ikke skal gifte sine barn med barn av den opprinnelige norske befolkningen.
    Da føler jeg at vi ikke lenger er ett folk.
    Det synes jeg er trist og vemodig.
    Derfor er jeg glad for at troen på en bærekraftig multikultur mellom så vidt forskjellige kulturer er minkende eller lagt død.
    Det vitner om økende sunt folkevett i befolkningen, antar jeg.
    En viss konformitetskultur og et visst konformitetspress er også bare bra, om vi fremdeles skal føle oss som et folk, om det er målet da.
    Det er iallefall mitt mål og mitt ønske.
    Men selvfølgelig, alt med måte….

  4. AvatarLyn_Gordon // 2017-03-30 kl 19:47 //

    Tror nok Burner må regne med motstand med sine forsøk på å legitimere sin islamistiske ideoligi i Norge. Setter seg selv i offerposisjon og argumenterer med toleranse og inkludering for ekskluderende praksiser. Opp er ned og ned er opp. Standard prosedyre..

    • Saken gjelder mye mer en bare en religion. Jeg er enig i mange av advarslene, og jeg kan sitere noe av det Tony Burner skriver her, sitat : Det blir mer utålelig å være annerledes i en slik konformitetskultur. Sitat slutt.
      Hva er egentlig multikultur?
      Der har jeg ikke en klar definisjon. Ap definerte en gang kultur som egenaktivitet. Den definisjonen liker jeg ennå.
      Jeg vil peke på at ensretting kan skje og være på mange måter. Og min påstand og mening er at ensretting på noen måter og områder lett legitimerer ensretting på andre måter og områder.
      Det er ensrettere og de som vil ensrette som setter andre i offerposisjon og som lager offer for ensrettingen.
      Og det er bøller og mobbere som skaper mobbe-offer.

Kommentarfeltet er lukket.