På leting etter arbeid: -Det er en stor psykisk belastning å jobbe i NAV

På et eller annet tidspunkt i livet ditt vil du sannsynligvis trykke på ”logg inn på NAV” for å levere ditt meldekort, enten du skal søke om dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp. Du vil motta et brev som sier at ”du har gode sjanser for å komme deg ut i jobb” og du vil bli kalt inn til informasjonsmøter via SMS. Mange som går på NAV vil aldri møte sin saksbehandler eller ha et ansikt å sette på NAV – men de vil vite alt om deg. Dette fører til at mange føler seg maktesløse og frustrerte som «brukere». Så jeg satte meg ned med en NAV-ansatt for å diskutere NAV fritt fra perspektivet til en veileder.

Hanne Linn Skogvang
Om Hanne Linn Skogvang (5 artikler)
Hanne Linn Skogvang har en mastergrad i religionshistorie. Hun skriver jobbsøknader, frilans og for det feministiske tidsskriftet Fett.

Fortell meg hva du har jobbet med i NAV.

–Jeg jobbet som veileder innen Arbeidsavklaringspenger i 6 måneder for en stund siden. Så søkte jeg meg til noe annet, men jeg jobber fremdeles i NAV.

Arbeidsavklaringspenger (AAP), forklarer hen, er en ordning for de som har minimum 50 % nedsatt arbeidsevne. Det er ikke krav om å ha vært i jobb tidligere for å søke om AAP, men ordningen gjelder også dem som har vært sykmeldt i mer enn 12 måneder slik at de har mistet retten på sykepenger.

–Da jeg jobbet med AAP hadde jeg ansvaret for 130 ungdommer (18-30 år). Som saksbehandler får du en liste med navn som blir dine «brukere», som er det vi så pent kaller dere. Dette var en sammensatt gruppe, der noen var veldig syke, mens andre stod nærmere arbeidslivet. Mange av dem, kanskje 30-40 personer møtte jeg aldri i løpet av de 8 månedene jeg jobbet der – jeg fikk aldri tid. Det er ikke nok minutter i en arbeidsuke.

Hvordan var en vanlig arbeidsdag for deg?

–Ideelt sett tar kontaktsenteret unna flere gjøremål, altså telefonnummeret 55 55 33 33. Når du har snakket med kontaktsenteret, skriver den som sitter der et referat som de så sender videre til saksbehandleren, og så et referat til brukeren. Du har sikkert fått noen sånne.

Ja, jeg har det, en gang. Det var et veldig generisk notat som informerte om hvorfor jeg hadde trøbbel med utbetalingen min av dagpenger og sa: «har informert om at hun kunne søke om gjenopptak av dagpenger».

–Ja, ikke sant. Det er det samme jeg må gjøre som veileder. Så det er ganske mye tid som går med på rapportering. Da vi fikk et program som automatisk sendte ut møteinnkallelser, sparte jeg en time arbeidstid i uka. Men det gjaldt jo også alle de andre saksbehandlerne, så da ble det bestemt at vi kunne kutte en stilling igjen. Ofte satte vi opp aktivitetsplaner for brukerne. Men de var ikke alltid realistiske siden mange var syke.

–Det er på flere måter veldig fremmedgjørende arbeid der du får lite rom til personlig oppfølging. Det gav meg veldig lite. Jeg trodde liksom ikke at det kunne være så ille som folk hadde sagt, men allerede etter 3 måneder ville jeg vekk.

Jeg vet ikke engang hvem min veileder er, jeg.

–Nei, jeg vil tro du aldri har møtt eller snakket med veilederen din. Og antakelig kommer du ikke til å høre noe fra vedkommende heller.

Det høres jo ut som dere har for få ansatte?

–Vi er i en sånn omstillingsfase der vi ønsker at brukerne selv skal kunne kontakte oss, helst via nett i stedet for personlig veiledning. Og så sender vi ut veldig mange brev. Jeg tviler på at mange av dem passerer en klarspråktest.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid – Jeg, arbeidsløs? 

Det er mange som har problemer med innkjøringsfasen, forklarer veilederen, og gir følgende eksempel: Si at en som har studert på heltid får seg jobb og jobber fullt i 10 måneder i 2016, men mister jobben i oktober. Da må du vente til januar før du kan begynne å motta dagpenger, for rettighetene beregnes ut i fra foregående år.

Kan du fortelle litt om hvem som går på NAV? Hvem er de som går på dagpenger for eksempel?

–Dette er veldig sammensatt gruppe, og vi håper jo at de som går på dagpenger raskt skal komme seg ut i arbeid igjen. Mange gjør jo også det. Håpet er at de ikke skal ende opp på AAP.

Hen tar en liten tenkepause, før hen spør:

–Du har jo sikkert kjent på at det å være arbeidsledig er en veldig stor psykisk belastning?

Ja.

–Det skal ikke mange dager eller uker til som arbeidsløs før du får redusert psykisk helse. Frykten er at brukeren blir gradvis sykere, ender opp på AAP og deretter rake veien til uføretrygd. Det burde egentlig legges inn en enda større innsats på dagpengebrukerne.

Ok, jeg har et spørsmål om dagpenger. Slik jeg har forstått det, kan jeg jobbe inntil 50 %. Men siden jeg har jobbet midlertidig og deltid, har NAV beregnet at min arbeidsuke varer i 15 timer, og da vil 50 % for meg bety at jeg kan jobbe 7,5 timer i uka.

–Nå er vi inne i dagpengeland, og det kan jeg ikke så mye om. Men det ville jeg dobbeltsjekka om jeg var deg, for det er jeg ikke helt sikker på om stemmer at du kan jobbe så mye en gang.

Men jeg ringte kontakttjenesten og spurte?

–Din saksbehandler har sikkert ansvaret for 150 brukere. Jeg forstår at du har tillit til det svaret du fikk, men jeg ville vært litt forsiktig med om jeg var deg. Det er lett å misforstå dagpengereglene.

Hva med dem som går på sosialhjelp. Ikke alle kvalifiserer til dagpenger, er det noen studenter for eksempel som går der? 

–Nei, for de må ofte bruke opp alt de har av midler først – du kan ikke ha noen ting før du har rett til sosialhjelp. Men det er noen. Her om dagen fikk jeg se over noen søknader på sosialhjelp, der det var en student som hadde droppet av studiene. Det var neppe så lurt. Om du er syk eller psykisk syk som student, bør du heller kontakte Lånekassen for råd.

Får brukeren beskjed om det, at dette sannsynligvis ikke er en så god idé, at man burde se etter andre løsninger?

–Det var ikke aktuelt i dette tilfellet, men det tok litt tid. Det gikk to måneder først, der studenten først brukte opp alle midlene sine.

LES OGSÅ: På leting etter arbeid – Hvordan bygge fellesskap når ingen vil identifisere seg med arbeidsløshet?

Veilederen forteller at NAV er veldig fragmentert. De som jobber med dagpenger, kan mye om dagpengeordningen, men kan i regelen ingenting om sosialhjelp eller sykepenger.

–Systemet preges av at de ansatte kjenner sine respektive ytelser godt, men kan ikke vurdere om det finnes andre eller bedre løsninger. En syk student må sykemelde seg, ikke begynne på NAV. Det er utfordringen til alle, folk kjenner ikke rettighetene sine. Systemet er ikke spesielt smidig, og forventningene til NAV-brukerne er ganske høye, forteller hen.

Som bruker tar jeg vel egentlig for gitt at noen gir beskjed dersom jeg trår feil i systemet.

–Og alle NAV-veileder vil være enig med deg i det! Alle ønsker å kunne sette seg ned og vurdere hva som vil være den beste løsningen i de forskjellige situasjonene. For å sette det på spissen: Det er ikke usannsynlig at din saksbehandler har hatt jobben i 3 måneder med utilstrekkelig opplæring. Jeg, for eksempel, fikk en liste over 130 navn ganske tidlig, der jeg skulle lære mens jeg holdt på. Det er ikke lagt opp til at veilederne blir lenge i jobben sin. Det tas for gitt at de ansatte uansett snart vil søke seg videre.

Hvor mye tenkte du at du kunne påvirke situasjonen til dem du var i kontakt med?

–I veldig liten grad. Mange er veldig syke. Fordi folk er så overarbeidet, blir det mer brannslukking enn forebygging. Du finner nesten ingen som opplever at de har god tid. Som ansatt har du mange tøffe møter, vanskelige situasjoner. Man blir veldig vant til å høre at man er et dårlig menneske. Frustrasjonen blant både brukere og ansatte er stor. Det er nok det som forklarer det høyre sykefraværet, at det er en høy psykisk belastning å jobbe i NAV.

–En arbeidsplass med 19 000 ansatte gir et seigt system. I tillegg mener hen at det er en del strukturelle problemer med NAV, eksempelvis dårlige insentiver og målestokker for hvorvidt de ansatte gjør en god eller dårlig jobb.

Som bruker føles det også som et strukturelt problem. Jeg føler ikke at det ikke er en person som ikke er på min side, snarere en struktur.

–Det er jeg glad for å høre. Dette er jo New Public Management, der du og jeg tenkes som varer, der et kvarter eller 30 minutter på en uke eller måned regnes som tilstrekkelig oppfølging. Min tidligere sjef vurderte hvordan jeg jobbet ut i fra hvor mange saksbehandlingsnotater jeg leverte per bruker, selv om det bare innebar en kort telefonsamtale uten innhold. God, langvarig oppfølging prioriteres ikke, ledelsen ser bare på antall ganger de er i kontakt med NAV. I NAV er vi veldig opptatt av prosenttall, men det er ingen kvalitativ vurdering som av hva som ligger bak tallene.

Men dette gir ikke mening for meg. Det vil si, jeg forstår hvordan New Public Management fungerer, men jeg skjønner ikke hvordan dette kan regnes som effektivt på sikt, heller ikke økonomisk.

–Min sjef vurderte hvor mange jeg klarte å sende ut i tiltak. Tiltak outsources til private aktører. Det var et satt mål ovenfra å få 40 % av mine brukere i utdanning eller tiltak. Men det var ingen satte mål på hvor mange jeg skulle klare å få ut i jobb, og det var det ingen interesse for hverken fra min sjef eller hens sjef igjen.

–Tiltakene er ikke nødvendigvis bra for brukerne i det hele tatt dersom de havner på feil sted. Problemet er at de som går på AAP ofte er psykisk syke. Feil utdanning eller tiltak til og med innebære et steg tilbake, men de sendes dit fordi det er slik kvaliteten på arbeidet vurderes. Du jobber egentlig bare med å sørge for pene tall. Jeg hadde ikke pene tall i min jobb, og jeg fikk heller ingen god attest. Og sånn legges det opp til kortvarige ansettelser med høy utskifting.

Men høy utskifting er jo også dyrt – det er dyrt med opplæring, det lønner seg jo ikke i mengden det heller

–De økonomiske marginene er nok veldig små, så man holder heller korte opplæringer. Jeg møtte mine 130 brukere som helt uerfaren i jobben, 130 personer med sine liv og utfordringer. Om du opplever vanskeligheter med NAV, skyldes det nok ofte et strukturelt problem i bånn.

Har du tillit til at folk får benyttet seg av den hjelpen de har rett til?

–Før ville jeg tenkt nei, men jeg vet ikke. Det er en uttrykt strategi for NAV med mindre møtetid. De skal kutte ned på PC’er som brukere kan komme og benytte i løpet av dagen, og de ønsker å kutte ned veiledningsstillinger. Forhåpentligvis betyr det at veilederne får bedre tid. Men det ser altså ikke bra ut for folk med høy utdanning og deres oppfølging fra NAV, det skal helst bare være analfabeter som skal få personlig oppfølging.

Har du tips til oss som går eller skal begynne på NAV?

–I det øyeblikket du søker om en ytelse: Sett deg inn i pliktene dine. Da finner du mer ut av rettighetene dine. Du bør bruke noen dager på å sette deg inn i systemet, og les hele brevet når du får brev.

LES OGSÅ: Jobbklubb med NAV – plassen som gjør deg gal

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

5 kommentarer på På leting etter arbeid: -Det er en stor psykisk belastning å jobbe i NAV

  1. Lite skrive feil, «hen», mener du «hun»?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-10 kl 11:57 //

      Det betyr hun og han samtidig – kjønnsnøytralt. I denne sammenhengen brukes det for å anonymisere den NAV-ansatte.

      • Kunne skjønt det bedre om NAV var veldig dominert av et kjønn.
        Hvis 99,9% av de ansatte var menn eller kvinner kunne man kanskje klart å identifisere en person som tilhørte de 0,1%.

        Hvis fordelingen er 50/50 hadde jeg ikke vært så bekymret. Ganske mange som jobber i NAV

    • I den kommunale barnehagen Egalia i Stockholm unngår personalet å bruke ord som «han» eller «henne» om barna. De 33 barna tiltales som «kompiser», eller «venner», istedenfor «gutter» og «jenter».

      http://www.dagbladet.no/nyheter/ikke-gutter-og-jenter-i-kjonnsnoytral-barnehage/63546205

      Kaller vi noen for han eller hun putter vi de i en bås skjønner du.

  2. Avatarbørre arnold // 2017-03-10 kl 12:33 //

    De arbeidsledige får dårligere oppfølging etter «NAV reformen», de ble mye bedre ivaretatt da det var Aetat. Kan også tenke meg at det ikke er noe særlig å arbeide der for mange.

Kommentarfeltet er lukket.