Eiendomsskatt: Et resultat av regjeringens utarming av kommunene og hjelp til de rikeste

Foto: Investmentzen

I et forsøk på å få kommunene til å privatisere har de blitt underfinansiert. Høyresiden har prioritert å fylle lommene til de én prosent rikeste.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (59 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Eiendomsskatt er blitt en viktig inntektskilde i mange kommuner. Per 2016 har 365 av landets 428 kommuner innført eiendomsskatt. 280 av disse kommunene har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Totalt fikk norske kommuner inn 11 milliarder kroner på eiendomsskatt i 2015, hvorav 5,4 milliarder kroner fra boliger (kilde SSB/Smarte penger 27.07.2016).

Tatt i betraktning at Fremskrittspartiet/Høyre-regjeringen årlig har gitt 21 milliarder kroner i skattelettelser – i all hovedsak til de 1 % rikeste her i landet – så viser det at kommunal eiendomsskatt kunne vært unngått med god margin om man hadde sløyfet skattelette. Og i stedet finansiert kommunene på en anstendig og forsvarlig måte.

LES OGSÅ: En regjering i de priviligertes tjeneste

Underfinansiering av kommuneøkonomien
Underfinansiering av statlige overføringer til kommunene er årsaken til innføring av eiendomsskatt.

Dette virkemidlet ble for alvor brukt under Bondevik II-regjeringen – med Erna Solberg (Høyre) som kommunalminister (2001-2005). Bondevik II-regjeringens fremste mål, støttet av Fremskrittspartiet, var å på den ene siden – å fremme lovfestet rett til velferdstjenester. Når kommunene ikke hadde penger til å følge lovpåleggene var trolig tanken fra regjeringen på denne måten å presse kommunene til å selge offentlige eiendommer og verdier – for å finansiere «lovpålagt» velferd. I den perioden var det organiserte forslag over hele landet fra Fremskrittspartiet og Høyre om at kommuner skulle selge kraftaksjer, selge kommunale eiendommer – for å leie tilbake, og privatisere offentlige velferdstjenester under mottoet «billigere og bedre».

Det det handlet om var avfinansiering av kommunal velferd, og undergraving av velferdsstaten.

Mange kommuner fulgte opp med privatisering, salg ganbudsutsetting av velferdstjenester. Heldigvis – for kommende generasjoner – valgte mange eiendomsskatt i stedet for å selge fellesskapets eiedommer.

Med kommune- og regionsreformen – har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) truet med å straffe kommuner som ikke er føyelige gjennom mindre økonomiske overføringer fra staten om de ikke gjør knefall for regjeringas planer. Skremsel skal visstnok erstatte demokratiet.

LES OGSÅ: Lavere skatt for de rike får oss ikke ut av oljekrisa

Høyre skremmer med eiendomsskatten
Skatter og avgifter er det eneste virkemidlet man har i samfunnet for å kunne fordele av de ressursene som hele befolkningen er eiere av, og de verdiene som skapes av de samme ressursene som er her i landet. Dette for å sikre velferd og trygghet for alle gjennom et helt livsløp. Man er jo ikke for alltid ung, sterk og frisk – da er NAV redningen for de aller fleste. De rike er blitt så rike – gjennom skjevdeling – at de ikke lenger er avhengig av velferdsstaten. Derfor vil høyrefolk verken dele eller fordele lenger. Og derfor arbeider Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre knallhardt for å avvikle velferdsstaten – riktig nok i en bit-for-bit-politikk. Kutt i trygder, stønader og tilbud leser vi om i mediene daglig.

I Oslo vil det være de rike og velformuende, med mye eiendom, som kan vente seg større virkninger av vedtatt innført eiendomsskatt. Og det faller Eirik Lae Solberg (Høyre) meget tungt for brystet – vel vitende om at de 1 % rikeste har fått betydelige skattelettelser av nettopp FrP/Høyre-regjeringen.

LES OGSÅ: Handelselitene samles i Oslo bak lukkede dører — énprosentens ønsker prioriteres

Økte forskjeller og økt fattigdom
Den gangen eiendomsskatten ble innført, var de økonomiske forskjellene i samfunnet små – eller i hvert betydelig mindre enn hva tilfellet er i dag.

Ut fra en slik tankegang ble det ansett som forsvarlig å innføre eiendomsskatt. Det er ikke tilfellet i dag. Den generelle utviklingen i dag er at høytlønnede akademiske yrker skyver ut øvrige arbeidstakere fra jobber og påvirkning innen den offentlige forvaltningen. Det samme ser vi på de fleste nominasjons- og valglister. Heller ikke i offentlig utvalgsarbeid er andre enn akademiske personer velkomne til å delta og gi synspunkter. Såkalte «ekspertutvalg» har overtatt arbeidet – med håndplukkede folk med den «riktige» meningsdannelse som utøver innflytelse på beslutningene. Det er med andre ord ikke lengre plass til noen i beslutningsfora som kan forsvare interessene til arbeidstakere, arbeidsledige, eldre, nye landsmenn, uføre og trygdede (pensjonister) og andre. Det er et demokratisk problem og bidrar til at forskjellene øker så dramatisk.

På den andre siden, har lønningene stått stille siden 2008/ 2009 for arbeidstakere i privatsektor.

Politikere, NAV, NHO med flere sier at «det skal lønne seg å arbeide». Lønnsutviklingen viser at det er feil – arbeidstakere i ikke-akademiske yrker taper mer og mer økonomisk for hvert år som går. I Norge lønner det seg å arve, eller være født i ledende stillinger viser den seneste utviklingen.

I tillegg har uføre, trygdede og pensjonister fått redusert kjøpekraft. Aftenposten skriver den 27.02.2017 at pensjonister kan forvente 8 – 10 000 kroner mindre kjøpekraft over de siste år.

Dagsavisen skriver den 02.01.2017 at vi har 92 000 fattige barn i Norge – en fordobling siden år 2000. Det har selvsagt sammenheng med midlertidige stillinger, lave lønninger, og at trygder og stønader er kraftig underregulert i forhold bo- og levekostnadsutviklingen. Ikke minst som følge av prisutviklingen i bolig- og utleiemarkedet – hvor politikerne og myndighetene har sviktet befolkningen fullstendig til fordel for spekulanter og boligpriser som er kommet helt ute av kontroll.

Det bør være et tak på hvor mye man kan forgjelde enkeltpersoner og kommuner for at ikke banker og kunstige boligpriser fører til økonomisk kollaps. Sist bankene kollapset var det arbeidstakerne som fikk regningen.

Inntektsutviklingen for majoriteten av norske borgere er slik at eiendomsskatt er blitt både urettferdig og usosial.

Denne utviklingen med økte forskjeller og økt fattigdom er velkjente trekk i EUs politikk. Statsminister Erna Solberg (Høyre) sa i forbindelse med regjeringserklæringen at «Norge skal bli mer likt EU» med hennes regjering. Med det fremstår EØS-avtalen som et virkemiddel for økte forskjeller og påvirkningsfaktor for den usosiale utviklingen.

Ny måte å beregne eiendomsskatt på er nødvendig
De økonomisk forskjellene i Norge er blitt så store at det er helt påkrevet å finne andre måter å beregne eiendomsskatt på – dersom Stortinget ikke reverserer skattelettelsene og finansierer kommunene økonomisk på en fullt ut forsvarlig måte. Det finnes ei grense for betalingsevne i den fattige delen av befolkningen.

Det at enkelte må ta opp lån (de som har muligheten til det) for å makte å betale bo- og levekostnader er uverdig i et såkalt velferdssamfunn. Det viser også at dagens markedsliberalistiske politikk langt på vei fører til at tryggheten og velferdsstaten råtner på rot.

Kommunenes innføring av eiendomsskatt er oppskriften på at staten svikter velferdssamfunnet som følge av underfinansiering av kommuneøkonomien. Den økonomiske utviklingen i samfunnet bør også tilsi at det bør komme en annen måte å beregne eiendomsskatt på – hvor økonomisk betalingsevne tillegges vekt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

17 kommentarer på Eiendomsskatt: Et resultat av regjeringens utarming av kommunene og hjelp til de rikeste

  1. Sitat:
    «Tatt i betraktning at Fremskrittspartiet/Høyre-regjeringen årlig har gitt 21 milliarder kroner i skattelettelser – i all hovedsak til de 1 % rikeste her i landet – så viser det at kommunal eiendomsskatt kunne vært unngått med god margin om man hadde sløyfet skattelette.»

    Du blander sammen to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre.
    – Om det er fornuftig å kutte skattenivået er en diskusjon
    – Hvor mye kommuene bør få tilført er noe helt annet

    Norge har mye penger på bok. 21 milliarder er småpenger i denne sammenheng.
    Kommunene kunne fint fått tilført mer penger dersom man trodde dette var fornuftig.

    Sitat:
    «De rike er blitt så rike – gjennom skjevdeling – at de ikke lenger er avhengig av velferdsstaten. Derfor vil høyrefolk verken dele eller fordele lenger.»

    Jeg kjenner mange som stemmer Høyre og FrP som er vanlige arbeidere. De gjør det fordi de tror disse partiene har en mer fornuftig politikk enn Rødt og SV.

    Hvis du sammenligner antall millidærer i Norge mot antall nordmenn som stemmer Høyre og FrP så skjønner du at det ikke er egoisme som forklarer at disse partiene er i regjering nå.

    • AvatarLeif Stian Leffi Svendsen // 2017-03-07 kl 08:49 //

      Hvor mye en kommune får inn i skatter har da selvsagt en innvirkning på hvor mye samme kommune vil få tilført.

      Selv om du har venner som stemmer Frp og høyre og er arbeidsfolk betyr ikke at de har rett. At vanlige arbeidsfolk taper på Høyre og Frps politikk er hevet over tvil.

      • Er «vanlige» folk som stemmer Høyre idioter som ikke vet sitt eget beste?

        Hvilken politikk som gir best levestandard for befolkningen over tid er det mange som mener mye om. De fleste er vel enig om at i Norge har folk flest det relativt greit. Det skyldes ikke at SV og Rødt har styrt landet.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-07 kl 17:40 //

          Hvorfor insisterer du på at folk som stemmer på høyresida skal oppfattes som idioter?

          Nesten alle skjønner at Norge har gått mot det verre de siste årene. Ser man på tall over lønn, økonomiske forskjeller, arbeidsløshet og hvor mye de søkkrike har økt formuene sine skjønner man at det er sponsorene til Frp og Høyre som har fått avkastning på invsteringene de har gjort i regjeringspartiene.

          • Jeg insisterer ikke på noe som helst. Jeg stilte bare spørsmål på hvordan det kan være mulig at så mange stemmer på disse partiene hvis det virkelig stemmer at politikk til Høyre gjør at Høyres velgere får det så mye verre.

            Arbeidsløshet og nedgangskonjunkturer i for eksempel oljenæringen skyldes jo utviklingen i oljeprisen. FrP og Høyre har jo ingen påvirkning på denne. Den drives av etterspørselen etter olje i verden, skiferoljeprodusenter i USA, OPECs strategier og kongefamilien i Saudi-Arabia.

            Noen har blitt rikere de siste årene og noen har blitt fattige. De som har investert i oljerelatert virksomhet har gått på store tap. Mange rederfamilier på vestlandet (Farstad etc) har tapt nesten hele formuen.

      • Avatarbørre arnold // 2017-03-07 kl 14:21 //

        «At vanlige arbeidsfolk taper på Høyre og Frps politikk er hevet over tvil.» Dette utsagnet kan kanskje kun stemme for mange ansatte i offentlig sektor .

        • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-07 kl 17:41 //

          Det skapes mye færre arbeidsplasser i privat sektor under denne regjeringa enn da SV, Ap og Sp styrte.

          • Avatarbørre arnold // 2017-03-07 kl 18:22 //

            Dette har du nok rett i uten at det er direkte sammenlignbart, da man ikke har hatt samme konunkturene som feks lik oljepris.Jeg har tidligere nevnt betydelige skatteskjerpelser for 2016 og 2017 som antageligvis ikke øker investeringslysten akkurat.

  2. Høy kommunal gjeld er problematisk. Det ser bra ut for velgerne når gjelden tas opp og brukes til bla kommunale investeringer. Men så skal gjelden tilbakebetales. De som overtar makten i kommunen ved et valg kan risikere å få med en stor gjeld på kjøpet og må slite med å nedbetale denne gjeld over mange år og kan bli tvunget til å innføre smalhans i kommunale budsjetter. Mulig at noen er så kyniske at de bevisst blåser opp kommunenes gjeld når de sitter ved makten for å påføre etterfølgerne et press til å privatisere og konkurranseutsette.

  3. Avatarbørre arnold // 2017-03-05 kl 20:33 //

    Å skape myter om at Norge med økt dobbelbeskatning av aksjeutbytte, økt beskatning av finansinntekter og formuesskatt skal være et paradis for bedriftseiere er tull Hassel!

  4. Jeg kan anbefale «Sløseriombudsmannen»

    https://www.facebook.com/Sl%C3%B8seriombudsmannen-271396979737547/

    Ikke rart det må innføres eiendomsskatt med alt det tullet kommunene bruker penger på.

    I 2016 ble Porsgrunn kommune, under Arbeiderpartiet kåret til årets sløsekommune.

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=604438413100067&id=271396979737547

    Porsgrunn Arbeiderparti og ordfører Robin Martin Kåss mente at det er helt nødvendig med en ny svømmehall budsjettert til rundt 230 millioner kroner før budsjettoverskridelser. Kommunepolitikerne vedtok også å bygge kulturhus i 2013 som var budsjettert til 220 millioner kroner, men på sedvanlig måte ble bygget dyrere enn antatt.

    • Det finnes flere slike eksempler fra kommune-Norge og dette gjelder for partier både på høyresiden og venstresiden.Det er mulig at det til og med kan ligge økonomisk korrupsjon bak slike saker som dette.

      Vi har allerede ROBEK som i praksis betyr offentlig administrasjon av kommuner:

      Sitat:
      ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.

      Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha en slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse.

      –>Kommunene havner altså etter 2001 først på ROBEK-lista når det er for sent. Det høres ut som den gamle ordningen var bedre (dvs at alle kommuner er underlagt ROBEK). En annen løsning som har vært diskutert er å ha lokal folkeavstemming i kommunen før store kommunale investeringer gjennomføres.

  5. AvatarLyn_Gordon // 2017-03-07 kl 18:20 //

    Ikke rart det blir flere fattige når en importerer hundretusenvis fra den 3. verden som aldri har noen mulighet til å komme seg i jobb. Så skatter man ihjel privat næringsliv og kapital mens offentlig ansatte er lønns og pensjonsvinnerne. Flott strategi fra yttre venstre..

    • AvatarJørund Hassel // 2017-03-10 kl 21:43 //

      Tror det er langt andre ting som truer velferdsstaten. Det er Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringens avfinansiering av velferdsstaten. Det skjer gjennom tilnærmelsesvis null tiltak mot svart økonomi – anslått til ca 420 milliarder kroner = reduserte skatteinntekter. Null tiltak mot skatteplanlegging og skatteunndragelser. Storsalg/ privatisering av lønnsomme offentlige virksomheter, ressurser og verdier – som tilhører hele befolkningen – og som brakt inn mange-milliardbeløp til statskassen. Tilnærmelsesvis null tiltak mot bruk av billig arbeidskraft fra utlandet på sosial dumping-kontrakter, som utkonkurrerer norsk arbeidskraft og jager arbeidstakere ut i arbeidsledighet. Hvilket betyr økte utgifter på NAV-budsjettene. Null tiltak mot store internasjonale konsern som ikke betaler skatt i Norge. Stor ekspansjon av tiltak som fremmer skatteplanlegging, skatteunndragelser, (NUF, über, bruk av Vipps/ M-cash i næringsøyemed, delingsøkonomi osv). EU-skatt (6 milliarder) for at nullskatteytere som John Fredriksen skal få solgt laksen sin – etter stor forurensing av norske fjorder mv. I tillegg stoler ikke Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti på eget byråkrati, og bruker flere milliarder årlig på private pr- og konsulentbyråer – som i tillegg sitter på så godt som alle sider av regjeringsbordet. På toppen av dette – kjempeøkning av offentlig byråkrati (Nye veier, jernbanedirektorat osv).

      • AvatarLyn_Gordon // 2017-03-11 kl 13:49 //

        Det er endel som går feil vei, det kan vi være enige om, men det aller meste av det du ramser opp her er det ingen forskjell på rød-grønn eller blå regjering. Det vi kan gjøre noe med er vårt aller største konkuransefortrinn både som samfunn og arbeidsliv, nemlig en homogen befolkning med stor tillit til offentlige instutisjoner og høy skattevilje.

        • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-12 kl 13:04 //

          Dette er jo bare tull. Det er sittendes regjering politikk som fører til lavere eller ingen lønnsvekst, høyere arbeidsløshet og rasering av velferdsstaten som gir fattigdom. Med dette grunnlaget er naturligvis resultatet at mange innvandrere havner i fattigdom. Ikke at den forrige regjeringa gjorde noen kjempejobb, men vi snakker her om en klar forverring.

          • Norge er en råvarenasjon som lever av å eksportere. Det er veksten i Kina, OPECs prisstrategi, valutakurser etc som styrer konjunkturene i Norge, ikke om det er AP eller Høyre som styrer.

            Men akkurat dette med hvor mange vi vil ta inn fra den 3 verden har litt å si.

            Integrerings- og fattigdomstiltak har det til felles at de er dyre, vi vet ikke helt vet om de virker, og de kommer på toppen av en allerede enorm regning. I følge Finansavisen gir en gjennomsnittlig somalier opphav til «statsfinansielle svekkelser» på 11 millioner kroner i perioden 2015-2100. Dette er penger som kun vært brukt på å styrke FNs underbudsjetterte flyktningprogram. Eller finansiere mottak av flyktninger i trygge mellomkostland (nei, ikke nærområdene), slik den svenske innvandringsdebattanten Tino Sanandaji foreslår i boken «Massutmaning».

Kommentarfeltet er lukket.