IMF håper på 12 % arbeidsløshet i Hellas i 2040 – høyrepolitikken har spilt fallitt

Foto: Kreml

Lenge siden du har hørt om ståa i Hellas? Det er fordi EUs liberalistiske politikk har feilet, slik venstresida sa den ville hele veien. 

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (176 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

Snart snart seks år med markedsliberalistiske reformer i Hellas har gått som det måtte. Den offisielle arbeidsløsheten er fremdeles på en fjerdedel av befolkninga, velferdsstaten ribbes og desperasjonen øker. Det internasjonale pengefondet (IMF) har igjen lagt fram sine spådommer for Hellas og med optimisme i blikket håper de på 12 prosent arbeidsløshet 23 år fram i tid. Dette gitt at Hellas får massiv gjeldsslette og langt mindre rigide krav fra kreditorene. Det kommer neppe til å skje.

LES OGSÅ: Valg i Hellas: Demokratiet den største taperen

Seierherrenes stillhet
Den greske fiaskoen er en varslet katastrofe. Fra landet ble innlemmet i eurosonen på sviktende grunnlag til de såkalte hjelpepakkene blei innført etter at krisa var et faktum. Det har blitt gitt hjelp hele veien, men til de som har trengt det aller minst.

Kostas Lapavitsas og Heiner Flassbeck viser i sin bok Against the Troika at eurosonen var konstruert slik at den ville virke fordelaktig for tysk eksportindustri, og at importen fra land som Hellas ville bli finansiert med lån fra banker i kjernelandene i EU. Mens euroen var i planleggingsfasen, før lanseringa og gjennom hele dens eksistens har den blitt kritisert fra faglig hold, så det er slettes ikke bare i etterpåklokskapens navn at man kan peke nese mot prosjektet.

Og det er de samme som har bestemt retninga for Hellas´ skjebne hele veien. Industridøden på 80- og 90-tallet og en gradvis erosjon av landbruket var resultater av EU-politikk til fordel for industrilandbruk i Frankrike, for eksportindustri i Tyskland og Kina. Forbruksvekst og tilsynelatende stabilitet kom som en følge av at banker, spesielt i Frankrike og Tyskland, ga billig kreditt til Hellas og greske bedrifter, som de aldri burde fått.

En økonomi basert på lånte penger og turisme kommer ikke til å gå godt i lengda. Å tappe et land i krise for sine ressurser vil ikke hjelpe det på beina igjen. Det virker åpenbart og vi er mange som har sagt det — ropt det. EU-toppene har likevel fortsatt årelatingen av det greske folket. Om de selv har trodd på at dette ville hjelpe grekerne er tvilsomt, men nå som det har vist seg  at alle deres spådommer har blitt gjort til skamme er svaret en øredøvende stillhet. Som Kajsa Ekis Ekman skriver: När högern tystnar — då vet man att de har gjort bort seg.

LES OGSÅ: Krisepolitikk uten krise: De blåblå gir Norge politikken som har ført hellas ut i uføre

Hjelpen nådde fram
Hjelpepakke er som sagt et misvisende begrep, i alle fall om det er den kriserammede befolkninga man har sett for seg at skal få hjelpen. Men helt siden krisa for alvor brøyt ut i 2008 har det å hjelpe folk og lette på den sosiale armoden den økonomiske nedturen brakte med seg ikke vært en prioritert sak fra myndighetene. I tråd med forskyvinga av makt mot storkapitalen generelt og finanskapitalen spesielt var det de aller rikestes krav om redning som blei hørt.

Banker har i årevis fått billig kreditt; nasjonalstatene kjøpte opp råtne banklån verdt milliarder på milliarder for at mislykkede forretningsfolk skulle få holde på som før; både på nasjonalstatlig nivå og fra EU sentralt har arbeidsmiljølover blitt rasert, minstelønninger skrotet i takt med at velferdsordninger har blitt ofret.

EUs sentralbank, EU-kommisjonen og IMF gikk sammen og tvang Hellas til å ta opp et kjempelån i 2011. Dette for å betale tilbake franske og tyske banker. Mesteparten pengene har gått til å redde banker som feilet i den viktigste oppgaven en bank har — å vurdere hvem man skal låne til basert på sjansen for å få tilbake pengene. EUs plan har vært å gi en betalingsudyktig stat enda mer lån for å betale tilbake gamle lån, samtidig som landet tappes for verdier.

Hjelpen nådde fram til dem den var ment å nå. Med Hellas gikk det som det måtte.

LES OGSÅ: Aleksis Tsipras tale om gresk folkeavstemning

Krisa eksporteres
Det er ikke bare i de hardest rammede landene man kjenner krisa på kroppen ni år etter at storbankene kollapset i USA. EU har brukt krisa til å tvinge både kriserammede land, men også andre, til å bygge ned velferdsstater, svekke arbeidsmiljølover og fjerne minstelønninger. Samtidig har rettsvernet for arbeidere blitt kraftig svekket. Unge sør- og østeuropeere drar på leiting etter arbeid i andre europeiske land og mange av dem havner rett i en situasjon som underbetalte i et fremmed samfunn — uten muligheter til å fremme krav. Der brukes de kynisk av bedrifter, arbeidsgiverforeninger og høyresida for å undergrave rettighetene til fastboende arbeidere.

Vi nærmer oss høyresidas idealsamfunn. Har du det ikke greit der du bor får du skylde på deg selv og finne deg en annen plass å bo. Fri flyt av alt mulig foruten arbeiderrettigheter. En vedvarende høy arbeidsløshet i EU som gjør at reservearmeen av arbeidskraft er stor og mobil. Den gjør også at arbeiderbevegelsen har blitt svekket.

Hellas viser hvordan høyresidas politikk fungerer. Ikke spesielt bra for folk verken der eller her. Det er derfor vi hører så lite fra landet hvor nyliberalistene fra EUs maktkjerne har diktert i snart seks år.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

5 kommentarer på IMF håper på 12 % arbeidsløshet i Hellas i 2040 – høyrepolitikken har spilt fallitt

  1. AvatarStradlin // 2017-03-04 kl 08:12 //

    Ikke bare den såkalte høyresiden men også regjeringen SYRIZA-ANEL.. KAPPA KAPPA EPSILON

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-04 kl 16:18 //

      KKE er ikke med i regjeringa og Syriza kan på ingen måte sies å være et venstreparti lengre… Dessverre. Er jo en tendens til at makt trekker partier mot høyre.

  2. Sitat: «Unge sør- og østeuropeere drar på leiting etter arbeid i andre europeiske land og mange av dem havner rett i en situasjon som underbetalte i et fremmed samfunn».

    Nettopp! Det er kun kapitalistene som tjener på at det kommer mange nye til Norge. Da blir det press på lønningene. Våre nye landsmenn trenger mat og et sted å bo også. Dette spanderer Staten, via skattebetalerne, gjennom NAV. Lavere lønninger og høyere etterspørsel. I tillegg er det selvsagt god PR å ha «de rette meningene». Er det rart Petter Stordalen & co er så begeistret over nye «ressurssterke» mennesker som kommer fra sørligere strøk?

    • AvatarJoakim Moellersen // 2017-03-04 kl 16:19 //

      Det går fint an å stille krav til arbeidsforholdene, både til de arbeiderne som er ferske i norsk arbeidsliv og de som har vært her lengre. Det gjør man i stadig mindre grad i dag, både for norske og utenlandske arbeidere, både de som er fastboende og de som ikke er det.

  3. AvatarOle J Brom // 2017-04-18 kl 10:01 //

    Gi globalist institusjoner som EU en politisk side er latterlig, her handler det om stikkord som elite, grådighet, korrupsjon, maktmisbruk og anti-demokrati.
    Dagens politikere jobber for de rike de har ingen sider det er derfor de er i posisjon.
    Folk som skal være regime kritisk velger å kjøre politisk side akkurat som de som er høyre orientert er ignoranter tar grundig feil og har en arrogant holdning til sine medmennesker.

Kommentarfeltet er lukket.